Med grønne ambisjoner har han revet en halv sementfabrikk.

Nå starter jobben med å bygge den opp igjen på en helt ny måte.

Med norsk teknologi og milliarder av kroner, skal grå sementproduksjon blir grønn.

15 år etter at vi bommet på månen, skrives nå norsk industrihistorie

Milliarder av kroner er brukt på prøving og feiling for å fange CO₂ fra norske fabrikkpiper. Nå monteres endelig det første anlegget.

Telefonen han aldri glemmer, kom klokken halv 12 en mandag i september 2020.

– Et øyeblikk, så skal du få olje- og energiministeren, sa en stemme i den andre enden.

– Javel?

På et trangt kontor på Lysaker sto en fullstendig uforberedt Per Brevik. Helt siden han ble prosjektansvarlig for karbonfangst i Norcem-konsernet, hadde han følt at han kjempet i motvind. Tester, utredninger, trettende politiske prosesser og flere lange opphold.

Målet hans var hele tiden klart: å bygge et anlegg som fjerner CO_2- utslipp fra sementfabrikken.

Problemet? Det var for dyrt og for vanskelig.

Han løp over gangen og hentet sjefen. Noe stort var på gang, bekreftet daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) i telefonen.

– Jeg ringer for å si at regjeringen vil legge frem strategien for CO₂-fangst og lagring. Dere blir fangstoperatør. Det skjer på en pressekonferanse om en halvtime, sa hun, ifølge Brevik.

Bak den tørre samtalen lå tjue års arbeid. Eller, det begynte vel egentlig som en fjern idé. Første gang Per Brevik hørte om karbonfangst, var i et møte med sjefene på sementfabrikken i Grenland. Det er høyt under taket i industrien, forklarer han, men han avslutter ellers ikke møter på denne måten:

– Du, hva røykte dere egentlig i helgen?