Etterlyser grønne eksportgrep fra staten: – Dette EM-et må vi være med i

NHO-sjefen sammenligner Europas grønne skifte med fotball-EM. Sammen med Finans Norge og Rederiforbundet ber han staten om å ta grep slik at norsk næringsliv får delta i mesterskapet.

E24 møter NHO-sjef Ole Erik Almlid, Finans Norge-sjef Idar Kreutzer og Rederiforbundets sjef Harald Solberg på Næringslivets hus på Majorstuen i Oslo.

De tre er fornøyde med at det skjer mye innen hydrogen, havvind, batterier og CO₂-lagring i Norge, og med at regjeringen har lagt frem en melding om verdiskaping fra norske energiressurser.

Samtidig frykter de at Norge er for dårlig posisjonert til å gripe mulighetene i Europas grønne skifte, og ber regjeringen påvirke nye EU-regler og sikre norsk tilgang til grønne støtteordninger.

NHO-sjefen sammenligner det grønne kappløpet med fotball-EM.

– Nå følger vi EM i fotball, uten at Norge er med. Dette EM-et må vi være med i, sier Almlid.

– Og vi er kvalifisert, skyter Finans Norge-sjef Idar Kreutzer inn.

– Kunnskapsmiljøene i Norge ligger i fremste rekke. Næringslivet står og spinner i startgropen og vil være med. Det er investeringsvilje, og kapitalstrømmene går i retning av at dette vil vi være med på. Men da må vi få til det nasjonale samspillet, sier Kreutzer.

– Vi har det travelt

NHO, Rederiforbundet og Finans Norge legger nå frem en plan på fire punkter (se faktaboks) for hvordan Norge kan sikre seg grønne eksportmuligheter.

Blant kravene er økt samarbeid mellom Norge og EU om felles spilleregler, raskere EU-tilpasning av norske lover og regler og arbeid for å sikre norske bedrifter tilgang til EUs finansieringsordninger.

Norges eksportvekst har stagnert, ifølge en fersk rapport som LO, NHO og Eksportkreditt la frem denne uken. Der ble grønn industri trukket frem som et opplagt satsingsområde for å øke eksporten.

– Vi har det travelt. Vi må se veldig langt frem og løse dette veldig fort. Vi må øke eksporten, vi må utvikle teknologi, vi må få på plass flere verdikjeder i Norge, og vi må samarbeide mer med EU. Det haster, og Norge har store fortrinn i det grønne skiftet, sier NHO-sjefen.

– Rammene legges nå

– Jeg er i tvil om Norge henger med, når vi ser hastigheten på prosessene i EUs grønne giv, sier Rederiforbundets leder Harald Solberg.

– Rammene legges nå i Brussel, så vi må handle raskt. Vi har egentlig ikke tid til hverken valgkamp eller det å la energimeldingen ligge frem til vinteren før den behandles, sier han.

Han peker på at EU skal legge frem en omfattende pakke med lovforslag, «Fit for 55», i sommer. Den skal bidra til å nå EUs mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030, noe som krever store grep.

Blant annet skal sjøfarten nå bli en del av EUs kvotesystem, og EUs taksonomi vil gi nye definisjoner av bærekraftig virksomhet.

– Disse prosessene kan påvirke lønnsomheten i løsninger som hydrogen og ammoniakk, og om våre bedrifter får penger fra bankene, sier Solberg.

– Vårt budskap er at det er enorme muligheter for Norge i det grønne skiftet, og det er viktig at vi henger med. Innenfor tunge sektorer trenger det ikke å belaste statsbudsjettet heller, det kan sikres penger fra EU-programmer og legges bedre til rette for private investeringer, sier han.

– Endrer seg i rasende fart

– Det har vært en stille revolusjon i finansmarkedene i 2020. Vi har aldri tidligere opplevd så store skift i kapitalstrømmene, sier Kreutzer.

Han peker på at DNB har lovet å finansiere 1.500 milliarder i grønne investeringer frem til 2030.

– I det offentlige ordskiftet snakker noen om at det grønne skiftet går for sakte, men det endrer seg nå i rasende fart. Det vi er bekymret for er at vi ikke henger med i svingene, sier Kreutzer.

– På en rekke områder opptrer Norge fragmentert, og vi må opptre samlet. Dette gjelder for eksempel hvordan vi arbeider med eksportfremme, hvor næringslivet må være mye tettere på, sier han.

Kreutzer satt i ekspertutvalget som la frem rapporten Grønn konkurransekraft i 2016, og anbefalte da at Statsministerens kontor skulle ta ansvar for det grønne skiftet.

– Det grønne skiftet treffer alle direktorater og departementer, men det må samordnes for at vi skal lykkes og unngå at ansvaret pulveriseres, sier Kreutzer.

Satser hundrevis av milliarder

NHO har bedt om statlig milliardstøtte til grønne næringer (se faktaboks). Men det er først og fremst bedriftene som skal finansiere dette, mener Almlid.

– Når DNB-sjef Kjerstin Braathen sier at hun skal finansiere 1.500 milliarder i grønne løsninger, så er det et helt statsbudsjett. Equinor sier de skal bruke 400 milliarder på fornybar energi, og svenske LKAB skal bruke 400 milliarder på sin omstilling. Så selskapene gjør dette, sier han.

– Det vi trenger er et samarbeid som går på mer enn penger. Det går på arealtilgang og behandlingstid, og på hvordan kraften i Norge kan komme frem dit den trengs. Og det går på at vi er til stede når EU lager sine reguleringer, sier Almlid.

– Fungerer godt

Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet mener det norske systemet er godt samordnet.

– Vi har et virkemiddelapparat som fungerer godt og som er godt rigget for å støtte opp under grønn omstilling – også de mulighetene som er i programmene i EU, skriver Sunde-Eidem i en e-post til E24.

– Samtidig viste områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet i 2019 at det norske systemet oppleves som komplekst. Det er noe regjeringen nå er i gang med å følge opp, skriver hun.

Dette er noen av grepene:

• Innovasjon Norge blir førstelinjetjeneste og kan henvise bedrifter til resten av virkemiddelapparatet
• Regjeringen jobber med en felles digital tjeneste som skal forenkle søknadsprosesser
• Grønn plattform binder sammen Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet og Enova
• Regjeringen oppretter en ny eksportfremmeenhet, Ålesund-baserte Eksportstrategirådet

– Et første skritt i opprydningen i virkemiddelapparatet er den varslede sammenslåingen av Giek og Eksportkreditt Norge til Eksportfinansiering Norge, Eksfin, som opprettes 1. juli, skriver Sunde-Eidem.

Norske bedrifter har tilgang til EUs finansieringsordninger gjennom programmer som Horisont Europa og InvestEU, og som EØS-land får Norge spille inn sine syn på utviklingen av Horisont Europa, påpeker hun.

Norge jobber også tett på EU for å sikre norske interesser i arbeidet med rammeverket for bærekraft (taksonomien), påpeker statssekretæren.