Fersk kraftrapport fra IEA: Største forbruksfall på over 50 år

Det er over 50 år siden global strømbruk har falt så mye som i år, ifølge en fersk IEA-rapport. Strømprisene har stupt, særlig i Norden og Norge.

Det kommer frem i den første strømmarkedsrapporten («Electricity Market Report») fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Det Paris-baserte byrået er etablert av OECD-landene, og gir råd om energibruk.

I rapporten anslår IEA at det globale strømforbruket vil falle med rundt to prosent i år, grunnet coronakrisen og fallende aktivitet i global økonomi.

Det er et betydelig større fall enn etter finanskrisen. Verden brukte 0,6 prosent mindre strøm i 2009 enn året før, sier byrået.

Samtidig er aktiviteten i global økonomi ventet å falle med 4,4 prosent i år, mot et fall på bare 0,1 prosent etter finanskrisen i 2009.

Tidligere i år har IEA gitt ut flere rapporter om situasjonen etter coronakrisen. I april sa IEA for eksempel at energibransjen globalt var inne i sitt verste sjokk på 70 år.

Kraftigst prissmell i Norden

Ifølge IEAs markedsindeks for innkjøpspriser på strøm har globale strømpriser i snitt falt med 28 prosent i år, etter å ha falt med 12 prosent året før.

«Etter sjokket i 2020 venter vi en moderat oppgang i 2021», skriver IEA.

Ifølge rapporten har prisene falt mest i Norden, og spesielt i Norge.

«Det mest dramatiske prisfallet skjedde i det nordiske strømmarkedet, på grunn av et overskudd på vannkraft», skriver IEA.

Norske strømprodusenter har opplevd en solid smell i år. Ifølge tall fra Nord Pool ligger snittprisen på kraft i Norge så langt i år på ni øre kilowattimen, utenom nettleie og avgifter. I fjor var den 40 øre kilowattimen.

Mye vann i magasinene

Noe av årsaken til de lave prisene i Norden er breddfulle norske vannmagasiner. Ifølge IEA produserte Norge 46 terawattimer vannkraft i april og mai, som er 25 prosent mer enn i samme periode i 2019.

Kombinert med lav etterspørsel hjemme førte dette til høy eksport via kraftlinjene til Sverige og kablene til Danmark og Nederland.

Ifølge IEA har sluttbrukernes strømpris i Norge i år falt med rundt 77 prosent for industrien og 42 prosent for husholdningene, grunnet lav etterspørsel og eksepsjonelt høy produksjon av vannkraft og vindkraft.

«Den høyeste effekten ble observert i prisene til norske sluttbrukere», skriver byrået.

Bare Kina øker forbruket

Blant de store økonomiene er det bare Kina som vil bruke mer strøm i 2020 enn året før, men veksten er bare på to prosent mot 6,5 prosent i snitt de siste fem årene, sier IEA.

Kina står nå for 28 prosent av verdens strømforbruk.

Land som USA, India og Korea og regioner som Europa og Sørøst-Asia vil alle bruke mindre strøm i år enn i fjor, ifølge IEA.

Fortsatt vekst i grønn strøm

Men én del av strømbransjen øker fortsatt kapasiteten, og det er fornybar strøm. Den er ventet å øke med syv prosent i 2020.

«Langsiktige kraftkontrakter, prioritet i kraftnettet og fortsatt utbygging av ny kapasitet bidrar til sterk vekst i produksjonen av fornybar energi», skriver IEA.

Veksten i installasjonen av sol- og vindkraft falt i starten av 2020, men er likevel ventet å være rekordhøy i 2020. IEA venter at verden vil øke installasjonen med fire prosent til 198 gigawatt i år, og solkraft utgjør 107 gigawatt av dette.

Byrået venter at fornybar energi, særlig solceller og vindkraft, vil øke sin andel av global kraftproduksjon fra 28 prosent i 2020 til 29 prosent i 2021.

Fortsatt er vannkraften den største kilden til fornybar strøm, med 16 prosent av total kraftproduksjon, mens sol og vind utgjør rundt ni prosent.

IEA venter at kapasiteten innen kjernekraften vil øke med 8 gigawatt, mens gasskraften er ventet å øke med 40 gigawatt.

Kullkraftekapasiteten vil forbli flat i år på 2.125 gigawatt, tror IEA. Den kan også potensielt falle for første gang i dette århundret. Årsaken er forsinkelser i nye utbygginger kombinert med fjerning av gamle anlegg, ifølge IEA.

Rammer kull, gass og kjernekraft

Veksten innen fornybar energi går hardt ut over konvensjonell kraftproduksjon fra kull, gass og kjernekraft. Kullkraften er ventet å falle med fem prosent i 2020, det største fallet noensinne, ifølge IEA.

Kullkraften er nå tilbake på 2012-nivå. Kjernekraften er ventet å falle med fire prosent i år, noe som både skyldes pandemien og at det er lavere kapasitet tilgjengelig, ifølge IEA.

Produksjonen av gasskraft er ventet å falle med to prosent i år, en noe mer dempet nedgang som skyldes at lave gasspriser hjelper gasskraften med å ta markedsandeler fra kull, særlig i USA og Europa, ifølge byrået.

Smellen for fossile strømkilder bidrar også til at CO2-utslippene fra global strømproduksjon er ventet å falle med fem prosent i år, skriver IEA.

Til neste år venter byrået en oppgang på to prosent i CO2-utslippene fra den globale strømbransjen.

Venter oppgang i 2021

Energibyrået spår at verden vil bruke tre prosent mer strøm i 2021 sammenlignet med året før. Det er en mer moderat oppgang enn da finanskrisen ebbet ut. I 2010 steg verdens strømforbruk med 7,2 prosent.

Kullkraften er ventet å stige igjen neste år, men fortsatt venter IEA at veksten i fornybar energi vil være den store trenden i strømmarkedet.

Økte gasspriser vil trolig dempe oppgangen i bruken av gasskraft, tror byrået.

Norske strømpriser er lavest

IEA har også sammenlignet prisene mellom de ulike OECD-landene med utgangspunkt i prisene i 2019, som var et litt mer normalt år enn 2020.

Norske industribedrifter har ifølge byrået de laveste strømprisene i OECD. Norske husholdninger betaler rundt dobbelt så mye som industrien, men er fortsatt blant dem som betaler minst for strømmen.

Tallene er ikke nødvendigvis helt sammenlignbare, da nordmenn i snitt bruker mye mer strøm enn de fleste andre lands innbyggere. Andre land bruker for eksempel andre energikilder enn strøm til oppvarming og matlaging.