Derfor vil ikke Riksrevisjonen ha ny gransking av Kielland-ulykken

Myndighetene får massiv kritikk i Riksrevisjonens rapport. Men riksrevisor Per-Kristian Foss mener at det ikke finnes grunnlag for å gjennomføre en ny gransking.

Pressekonferansen ble overført via Teams klokka 12. Klokka 13.30 vil Riksrevisjonen holde en ny gjennomgang av rapporten for de etterlatte og pårørende.

• Artikkelen oppdateres løpende.
• Aftenbladet/E24 kommer med eget intervju med pårørende og Riksrevisjonen.

Kielland-forsker Marie Smith Solbakken fra Universitetet i Stavanger var forberedet på at Riksrevisjonen ville kritisere mangel på åpenhet rundt årsaken til Kielland-ulykken som skjedde i 1980.

Hun hadde også forutsett at Riksrevisjonen ikke ville komme med helt nye opplysninger i saken, og at de heller ikke ville anbefale ny gransking.

Ansvar og årsak

Hun peker på at Riksrevisjonen støtter hovedfunnene som Universitetet i Stavanger og Stavanger Aftenblad har publisert tidligere.

Riksrevisjonen peker på at ansvarsforholdene rundt ulykken ikke er blitt avklart. De peker også på at det var flere årsaksfaktorer rundt ulykken som ikke ble utredet av den norske granskingskommisjonen, sier Smith-Solbakken.

– Det er en soleklar innrømmelse, sier Smith Solbakken.

Den utløsende årsaken til havariet var et utmattingsbrudd, der er det bred enighet. Men andre, medvirkende årsaker er ikke tilstrekkelig belyst.

– De andre teoriene er bare blitt avvist, sier Smith Solbakken.

Fransk rapport konkluderte annerledes

Riksrevisjonen går imidlertid grundig til verks i sin 159 siders lange rapport, som ble overlevert Stortinget i dag, tirsdag, klokka 11.

• Myndighetene får sterk kritikk for mangelfull oppfølging av etterlatte og overlevende.
• Veritas blir kritisert for sin dobbeltrolle ved at de både var med på granskingen etterpå og var ansvarlig for inspeksjonene av plattformen før ulykken.
• Ikke hørt: Riksrevisjonen slår fast at mange relevante aktører ikke er blitt intervjuet eller hørt av den norske kommisjonen. Ingen av dykkerne som undersøkte vraket av Kielland ble intervjuet av den norske kommisjonen.
• Årsak: Det er avdekket svakheter ved granskingskommisjonens arbeid fra 1981, men hovedkonklusjonen står fast: Utmattingsbruddet var utløsende årsak.
• Fransk versjon: Riksrevisjonen slår imidlertid også fast at det er ulik oppfatning av de sammensatte ulykkesårsakene i den norske og den franske granskingsrapporten etter ulykken.
• Ikke ny gransking: Tross kritikk av myndighetene, og kritikk av at Stavanger Drilling og Phillips sitt ansvar ikke er blitt evaluert, vil Riksrevisjonen ikke anbefale ny gransking.

Mandag viste Aftenbladet/E24 nye og hittil ukjent dokumentasjon som viser at den etablerte Kielland-forklaringen om årsak slår sprekker.

Undervannsvideoer som nylig ble funnet i oljemuseets arkiv viser hull og skader i skroget ikke er vurdert av den norske kommisjonen.

To forklaringer på årsaken

Riksrevisjonen tar blant annet for seg rapporten fra den franske ekspertgruppen som kom i 1985, som et motsvar på den norske rapporten og de norske anklagene om sveisefeil ved det franske verftet.

Riksrevisjonen skriver også om forliket som ble inngått i 1991 mellom Norsk Oljeforsikringspool og de franske saksøkte; Forex Neptune, CFEM og Richard-Ducros.

Riksrevisjonen skriver:

– De saksøkte hevdet på sin side at årsaken til bruddet var feil bruk av plattformen over flere år, og at bruddet ikke kunne skyldes opprinnelig design. De hevdet også at plattformen ikke var oppankret symmetrisk og heller ikke korrekt lastet, og at den dermed i unormalt stor grad ble utsatt for utmattingssprekker. Det var forventet at saken skulle vare et år.

Riksrevisjonen konkluderer med at den franske kommisjonen trekker en annen konklusjon enn den norske om ulykkesårsak. Den franske kommisjonen mener plattformen ble driftet feil.

Konsekvensen av den franske rapporten ble et hemmelig forlik med norske interesser i 1991, som i realiteten var et nederlag for Norge.

Svakheter i granskingen

Riksrevisjonen skriver:

– Vi har også funnet noen svakheter ved den offentlige granskingen, men ikke nok til å trekke hovedkonklusjonen om årsakene til ulykken i tvil. Derfor mener vi at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking, sier riksrevisor Per-Kristian Foss da rapporten ble levert til Stortinget klokka 11.

Torsdag 27. mars 1980 kantret boligplattformen Alexander Kielland på Ekofiskfeltet i Nordsjøen og 123 mennesker mistet livet. På oppdrag fra Stortinget har Riksrevisjonen undersøkt hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt i forbindelse med ulykken.

Riksrevisjonens hovedkonklusjoner er:

• De etterlatte fikk ingen oppfølging og de overlevende ble fulgt opp for dårlig.
• Vi har ikke funnet grunnlag for å gjennomføre en ny gransking.
• Myndighetene gjorde en grundig jobb med å klargjøre årsakene til ulykken, men enkelte svakheter kan ha svekket tilliten til granskingen.
• Myndighetene skulle gjort mer for å ivareta sikkerheten på boligplattformer på norsk sokkel før ulykken.
• Ansvaret til de private selskapene - Phillips Petroleum og Stavanger Drilling - ble ikke kartlagt godt nok.
• Myndighetene fulgte opp anbefalingene fra granskingsarbeidet.

Les undersøkelsen her.

Riksrevisjonen er tydelige i sin kritikk på det menneskelige plan:

Manglende oppfølging av overlevende og etterlatte

89 mennesker overlevde ulykken. Undersøkelsen viser at mange ikke fikk oppfølgingen de trengte. I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført, svarer 72 prosent av de overlevende at de ikke ble ivaretatt av helsepersonell i dagene etter ulykken. De som ikke var fysisk skadet, ble sendt hjem allerede dagen etter. De fikk ingen psykiatrisk oppfølging i akuttfasen. Det ble laget en plan for langsiktig oppfølging av de overlevende, som var en kombinasjon av oppfølging og forskning, men på 80-tallet hadde lokale myndigheter lite kompetanse på katastrofepsykiatri, og mange av de overlevende hadde ikke kontakt med helsevesenet der de bodde.

Rystende oppfølging

– Det er rystende å tenke på at mennesker som opplevde en så traumatisk ulykke, ble sendt rett hjem uten oppfølging og at de heller ikke fikk hjelp der de bodde, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Undersøkelsen viser også at Sosialdepartementet gjennom det psykiatriske fagmiljøet var godt kjent med at etterlatte etter de som mistet livet i ulykken, hadde behov for oppfølging. Likevel valgte departementet ikke å prioritere dette. De etterlatte fikk svært lite informasjon om dødsfallet. Det var for eksempel stor variasjon i hvordan de fikk dødsbudskapet. Mange fikk det gjennom media, og noen av de etterlatte etter dem som ikke ble funnet, fikk aldri overbrakt noe dødsbudskap.

Kritiserer regjeringen anno 1980

– Det er alvorlig at Sosialdepartementet ikke sørget for at ektefeller, barn og foreldre etter de som omkom, ble fulgt opp. Her har myndighetene sviktet. Det er desto mer alvorlig at det skyldtes nedprioriteringer, ikke uvitenhet, understreker Foss.

Har ikke funnet grunnlag for ny gransking

Allerede dagen etter ulykken ble det oppnevnt en offentlig granskingskommisjon. I tillegg etterforsket politiet ulykken. Til tross for et omfattende granskingsarbeid har mange av de berørte fortsatt ubesvarte spørsmål. I spørreundersøkelsen svarer 82 prosent av de overlevende og 64 prosent av de etterlatte at de har liten eller ingen tillit til granskingen. De fikk lite informasjon fra kommisjonen eller andre myndigheter. Det kan ha bidratt til å svekke tilliten til arbeidet.

Riksrevisjonen har funnet noen svakheter i granskingen, men ikke nok til å trekke hovedkonklusjonen om den utløsende årsaken i tvil. Det er bred enighet om at ulykken skyldtes et utmattingsbrudd i et støttestag. Kommisjonen gjorde svært grundige tekniske undersøkelser av hvordan sprekken i støttestaget, som førte til bruddet, oppsto.

Det har gått for lang tid

Det er nå 41 år siden ulykken, store deler av det tekniske bevismaterialet er borte og det vil være usikkerhet om ny informasjon fra vitner. Resultatene av nye analyser vil derfor være usikre.

– Vi har ikke funnet grunnlag for en ny gransking. Jeg forstår at dette er vanskelig for overlevende og etterlatte. At de ønsker klare svar har jeg dyp respekt for. Men det vil være svært krevende å gjennomføre en ny gransking, og det er lite sannsynlig at det vil få frem sikker og vesentlig ny informasjon, sier Foss.

Skulle gjort mer for sikkerheten før ulykken

Undersøkelsen viser at myndighetene kjente til flere svakheter i regelverket og kontrollen med denne typen plattformer før ulykken. Likevel gjennomførte de ikke nødvendige tiltak. Arbeidsmiljøloven trådte i kraft på norsk sokkel i 1977, men mange av dem som var om bord på Alexander Kielland, fikk likevel ikke tilstrekkelig sikkerhetsopplæring. Regelverket var uklart, utdanningskapasiteten dårlig og myndighetene ga oljeselskapene unntak fra kravene til sikkerhetsopplæring.

– Det er alvorlig at svakhetene i regelverk og kontroller ikke ble fulgt opp av myndighetene. Det offentlige skal ikke sitte på kunnskap om nødvendige sikkerhetstiltak uten å iverksette dem. Det kan få fatale konsekvenser for liv og helse, slik det dessverre gjorde i dette tilfellet, sier Foss.

Også den offentlige granskingskommisjonen pekte på svakheter i regelverk og kontroller. Etter ulykken fulgte myndighetene opp, og både regelverket og kontrollsystemet ble bedre. Som følge av dette er antall dødsfall og ulykker på norsk sokkel kraftig redusert. I tillegg ble systemet for å ivareta overlevende og etterlatte betydelig styrket, blant annet som følge av erfaringene etter Alexander Kielland-ulykken.

– Det kan komme en kritikk av mangel på åpenhet. At overlevende ikke ble hørt. Det kan komme en anbefaling om at ulykken bør belyses bedre ut fra åpenhet og hva den har gjort med samfunnet og de som er berørt, sier Smith Solbakken.

Opp til Stortinget

– Det kommer nok ikke noe nytt fram i dag. Det kommer no heller ingen anbefaling om ny gransking, sier hun.

Resten blir opp til Stortinget når de skal behandle rapporten fra Riksrevisjonen.

Smith Solbakken har skrevet flere bøker og artikler om ulykken.

• Aftenbladet/E24 rapporterer direkte fra pressekonferansen klokka 12. Rapporten legges fram for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite klokka 11.

Riksrevisjonen har brukt halvannet år på å granske Alexander-Kielland-ulykken som skjedde på Ekofiskfeltet i 1980. Tirsdag venter pårørende og oljebransjen på konklusjonen deres.

På Bristol hotell i Oslo med pårørende og overlevende i Kielland-nettverket samlet. De vil få en egen, og grundigere gjennomgang av Riksrevisjonens rapport av Riksrevisjonens leder Per-Kristian Foss.

Historieprofessor Marie Smith Solbakken følger framleggelsen sammen Kielland-nettverket i Oslo.

Plattformen «Alexander L. Kielland» kantret om havarerte den 27. mars 1980. 123 mennesker omkom i ulykken.

Rapport fra 1981

Ulykken ble gransket av en kommisjon som konkluderte i 1981, nøyaktig ett år senere. Deres hovedkonklusjon var at ulykken skyldtes en sveisefeil fra det franske verftet som ledet til et brudd, som igjen ledet til at den ene plattformfoten ble revet av.

I løpet av tjue minutter gikk plattformen rundt. redningsutstyr var mangelfullt. Det samme var opplæring og rutiner. Plattformen ble også driftet i strid med driftsmanualen og var ikke godt nok vedlikeholdt.

Plattformen var under ombygging da den havarerte. Plattformen skulle flyttes til britisk sokkel få dager senere.

I 40 år har årsaken til ulykken blitt debattert av etterlatte og aktører.

LES OGSÅ:

Riksrevisjonen

Leder av kontrollkomiteen Dag Terje Andersen (Ap) ledet arbeidet med å få saken gjennom Stortinget i juni 2019. Der ba kontrollkomiteen om at Riksrevisjonen skulle gå gjennom ulykkken på nytt.

Andersen håpet å få et mer omforent faktagrunnlag om Norges verste industriulykke ved at Riksrevisjonen gikk gjennom alt materialet på nytt.

Ydykelsen er det sterkeste minnet

Marie Smith Solbakken peker på det sterkeste minnet fra mange av de mange overlevende og etterlatte hun har snakket med i sitt arbeid.

– Det er ikke traumene fra selve ulykken. Det er ydmykelsen ved å ikke bli hørt.

Arbeidsmiljøloven ble innført i Norge i 1977 og var gyldig også for norsk sokkel da ulykken skjedde i 1980. Den vektlegger viktigheten av deltakelse og involvering.

Granskingen av Kielland-ulykken var et uttrykk for det motsatte av det Arbeidsmiljøloven krever av arbeidslivet: De overlevende ble ikke hørt. Kommisjon og politi var ikke interessert i opplyningene de hadde.

– Den ydmykelsen er det sterkeste minnet, sier Smith Solbakken.