Verdens øyne er rettet mot Svalbard

I stedet for å snakke om de norske konkurransefortrinnene i det grønne skiftet, må vi gjøre ord om til handling i Longyearbyen.

Svalbard har blitt ufrivillig laboratorium for konsekvensene av global oppvarming. Øysamfunnet er klimasystemets kanarifugl. Men nå bygges et testsenter for ren energi. I kampen mot klimaendringene allierer kullindustrien seg med krefter fra Rogaland. Det er tid for ny pionerinnsats aller lengst nord.

Klimaendringene skjer tre ganger raskere på Svalbard enn andre steder. Her er klimaendringene ikke bare en dyster fremtidsvisjon. Innbyggerne i Longyearbyen forholder seg til klimautfordringer hver dag. Permafrosten var tidligere et solid fundament å bygge hus, veier og annen infrastruktur på. Når den tiner vakler reisverket.

Til og med frølageret, også kjent som Norges dommedagshvelv, har fått problemer. Da frøfestningen brast ble det stor internasjonal oppmerksomhet. Avisen The Guardian skrev om hvordan hvelvet, som nettopp skal beskytte verdens frøarv fra enhver global katastrofe, selv har vært utsatt for en klimaulykke.

Dramatisk varmere om 80 år

Norsk klimaservicesenter har beregnet at vi i 2100 kan ende opp med et Svalbard som er ti grader varmere enn nå. Forskerne beskriver et varmt fremtids-Svalbard med smeltende isbreer, flom og skred. Isfjorden kan bli helt isfri og havisen forsvinne fra Barentshavet. Med drastisk mindre havis vil også isbjørnen kunne dø ut. Dette er dystre utsikter og situasjonen er kritisk.

I gamle dagers gruvedrift tok en med seg kanarifugler i bur for å sjekke luftkvaliteten inni gruvesjaktene. Besvimte fuglen var surstoffnivået faretruende lavt, og en måtte komme seg raskt opp fra kullgruvene. Det var gruvearbeiderne som startet oppbyggingen av samfunnet på Svalbard. Nå er det arktiske samfunnet selv blitt kanarifuglen som varsler at det er fare på ferde.

Grønn omstilling i arktiske strøk

Men gruvearbeiderne springer ikke bare opp fra gruvene. De tar tak i roten av problemet og er selv blitt en viktig brikke i klimakampen. Norges eneste kullkraftverk finnes i Longyearbyen. Kraftverket forsyner Longyearbyen med energi og kullet kommer fra Gruve 7 som drives av Store Norske.

På Svalbardseminaret tidligere i år fortalte sjefen i Store Norske, Jan Morten Ertsaas, om ambisiøse planer. De skal bruke entreprenørånden og kunnskapen fra å operere kritisk infrastruktur i krevende iskalde omgivelser til grønn omstilling.

Det finnes 1500 arktiske samfunn som i dag ikke er tilknyttet et sentralt nett. De får i stor grad energien fra kull, olje og diesel. Alle disse kan bli rene ‘off-grid’ fornybare energiøyer. Her er det internasjonale forretningsmuligheter! Første off-grid-pilot skjer på Isfjorden Radiostasjon.

Kverneland Energi fra Rogaland skal ta seg av batteribank, solceller og styringssystem, mens lokale krefter skal bygge opp det termiske lageret.

De siste årene har det vært mange diskusjoner om hvordan en kan sikre renere energitilførsel til Svalbard. I januar fortalte Tina Bru at regjeringen (ekstern lenke) har besluttet å fase ut kullkraftverket og en overordnet energiplan vil komme i statsbudsjettet for 2022.

Svalbardkullet har sikret jobber og energi i over hundre år. Det er gruvearbeideren som la grunnmuren til et moderne familiesamfunn i Longyearbyen. For å kunne hevde suverenitet over Svalbard trenger Norge næringsaktivitet og et grunnlag for et familiesamfunn. Når gruvedriften stenger ned, må ny næringsaktivitet overta.

Internasjonal markedsføring av klimateknologi

Jeg brenner for at Longyearbyen skal bli et sted der vi piloterer og utvikler ny klimateknologi. Det er i det hele tatt et perfekt testsenter for fremtidsteknologi.

Med litt over to tusen innbyggere og hotell, restauranter, skole, flyplass og universitetssenteret er Longyearbyen som et mini-Norge. Et oversiktlig samfunn bebodd av hardtarbeidende gruvepionerer og kunnskapsrike forskere – et egnet utgangspunkt når vi skal innovere og teste fremtidsteknologi.

Verdens øyne er allerede rettet mot Svalbard. Som frøhvelvet som bevarer naturens biologiske arv, bærer også Svalbard på en arktisk kulturarv som verdenssamfunnet har bestemt seg å bevare. Det er et perfekt utgangspunkt for internasjonal markedsføring av nye klimaløsninger.

Polarekspedisjonene til Nansen og Amundsen ble historisk viktige markedsføringskampanjer av Norge. Nå skal nytt energilandskap erobres, og dette kan bli tidenes reklamekampanje for ny norsk teknologi.

Fossil entreprenør-ånd hånd i hånd

Kanskje er det et slags slektskap mellom kullgruvearbeideren i nord og oljearbeideren i vest? Begge samfunnene skal gjennomgå en gigantisk energiomstilling som krever kompetanseoverføring og omskolering. Derfor var det ekstra gledelig at Store Norske på Svalbard nå har alliert seg med Kverneland Energi fra Jæren i Rogaland. I stedet for å være et ufrivillig klimalaboratorium skal vi sammen omstille samfunnet og skape nye jobber i klimakampen.

Kronikkforfatteren er styremedlem i Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

Lyst til å lese flere grønne kronikker?
Gunhild Stordalen: Erna, vi må snakke om mat
Ida Pernille Hatlebrekke: Sirkulær økonomi er klimadebattens «missing link»
Andreas Thorsheim: Så heftig blir batterirevolusjonen
Nina Jensen: Dette blir det viktigste i det grønne skiftet