I oljebyen er Milla (11) den eneste som streiker for klimaet

En elleve år gammel klimaaktivist og en tidligere oljesjef har noe til felles: De trosser skeptikerne for å få nordmenn til å innse alvoret i klimakrisen.

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie som delvis er støttet av Fritt Ord.

Langs svabergene på Sørstrand utenfor Florø sentrum går Milla Søreide Charbaut (11) rundt med en sliten Rema 1000-pose. Øynene vandrer fra sjø til tang til berg.

Hun er på jakt etter plast og annet som ikke hører hjemme i fjæren.

– Denne her kunne ha kvalt en fugl, sier Milla lavmælt og holder opp en lang remse turkis plasttau. Ansiktet er alvorlig.

Hun stanser ytterst langs bergene og ser over til hjemstedet Florø, landets vestligste by. Det blåser kraftig fra havet, men solen varmer godt.

For tre år siden lærte Milla at menneskeskapte klimaendringer sakte, men sikkert varmer opp planeten. På tv så hun bilder av landskap i endring, døde dyr og natur fordervet av oljesøl, brann eller boss.

At hun vokste opp i en tradisjonell vestlandsby med verftsindustri og stor oljebase, gjorde heller ikke saken lettere.

For Florø er som mange andre byer langs den norske vestkysten. Fiskeindustri og skipsbygging har gitt faste jobber og tilhørighet.

I 1985 – nesten 25 år før Milla ble født – sto Saga Fjordbase, Norges største forsyningsbase for olje- og gassindustrien, ferdig. Lokalavisen Firdaposten har kalt oljebasen en suksesshistorie fra dag én.

Fire år etter åpningen ble oljefeltet Gjøa funnet sørvest for Florø. Byen ble offisielt del av det norske oljeeventyret.

En av dem som ble med, var Leif Stavøstrand fra naboøyen Kinn.

Stavøstrand er sjømann av fag, men etter at konen ble gravid, bestemte han seg for å finne jobb nærmere land. Han vokste fort i rang på fjordbasen, ble baseleder og så administrerende direktør.

Gode kolleger, trygge arbeidsforhold og flere oljeoppturer gjorde at Stavøstrand ble værende i seks år.

Så kom oppvåkningen.

En bok gjorde utslaget. Stavøstrand plukket opp «Seks grader» av Mark Lynas, en urovekkende historie om hvordan verden vil se ut dersom vi mennesker fortsetter å slippe ut klimagasser.

– Den skremte rett og slett vettet av meg, sier Stavøstrand.

Han bestemte seg for at han måtte finne på noe annet. Det var ikke nok å resirkulere og skifte til mer miljøvennlig transport. Leif Stavøstrand mente at han måtte gjøre en større forskjell.

Men det satt langt inne å gå fra en trygg og godt betalt jobb til en usikker fremtid.

Bakerst i pannebrasken hadde Stavøstrand en idé. I sene nattetimer satt han nede i oppfinnerkjelleren, med et glass whisky innabords, lent over tegnebrettet.

Til slutt tok han sats.

Litt senere, høsten 2019, bestemte Milla seg for å begynne å streike for klimaet.

Inspirert av Greta Thunberg satte hun seg ned i sentrum av Florø, alene, med en hjemmelaget plakat.

Hun hadde bestemt seg for å fortsette med det hver eneste fredag det kommende skoleåret.

På plakaten sto det: Fredager for fremtiden.

Millas streik forble ensom.

Den første fredagen revnet plakaten etter fem minutter fordi det pøsregnet. Ingen andre kom.

Milla ga ikke opp. Neste fredag hadde hun med seg en ny plakat, forseggjort teipet rundt det hele for å holde vannet unna.

– Det var kjedelig å sitte der alene hver fredag. Det er ikke sånn at vennene mine er imot det jeg gjør, men de er ikke engasjerte, sier Milla. Hun sitter i spisestuen hjemme i huset i Florø. Utenfor stuevinduet er en regnbue i ferd med å ta plass på himmelen.

Idun Søreide Jansen ville heller ikke at datteren skulle streike først.

– Jeg syntes kanskje det var litt mye i begynnelsen, sier hun og ser bort på Milla.

– Spesielt dette med at hun skulle ta seg fri noen timer hver fredag. Men etterhvert så jeg hvor målbevisst Milla var. Hun satt gjennom striregn i flere timer. Nå tenker jeg at det bare er bra, sier Jansen.

For halvannet år siden meldte Milla seg inn i Miljøagentene, en organisasjon for klimaengasjerte barn. Der fant hun likesinnede som var frustrerte over at voksne ikke tar klimaendringer på alvor.

Men det finnes voksne som har fått opp øynene.

Leif Stavøstrand er en av dem.

De lange kveldene over tegnebrettet førte frem. Han og faren Gunnar tegnet en helt spesiell båt. Det endte opp med at de startet det elektriske båtmotorselskapet Evoy.

Mottakelsen var mildt sagt blandet.

– Jeg har lært hvor uttrykket hakeslepp kommer fra, for å si det sånn, sier Stavøstrand.

– Noen mente at dette var fullstendig galskap, sier han.

Det tok sin tid før alt var på plass. Teknologien til båtene var ikke helt der.

Men det har løsnet for Stavøstrand. Han har sikret seg 45 millioner av EU til videre utvikling av motorene.

Samtidig mener han at flere i Florø nå er positive til et grønt skifte.

– Jeg mener mye har endret seg på tre år, sier han.

Elbiler har fått fotfeste, selv om det ikke er en eneste bompengestasjon i Florø. Han mener også det er et godt tegn at oljebaser går over til fornybar drift, selv om kundene deres slipper ut klimagasser i massevis.

– Jeg tror det er riktig at alle typer næringsvirksomheter tar i et tak. Hvis man tenker at selve oljeproduksjonen bare står for litt, kan man jo og tenke at shipping og flytrafikk også bare står for tre prosent. Jeg synes det er helt riktig at en oljebase reduserer utslipp. Det gir også en bevissthet til kundene og leverandørene rundt.

Selv om klimaengasjementet er på vei, spiser hverdagen opp de fleste, mener han.

– Jeg tror ikke mindre byer i Norge nødvendigvis ligger i front. Men du ser at den yngre garde, også her, går foran som gode eksempler.

Men ifølge Cicero, et klima-forskningssenter i Oslo, er det ikke stor endringsvilje i Norge.

– Folk flest vil ikke endre vaner av seg selv, sier seniorforsker Marianne Aasen. Hun har i flere år kartlagt nordmenns holdninger til klimaendringer og klimapolitikk.

– Selv om flertallet av nordmenn mener at de selv har et ansvar for å redusere utslippene, må det mer til for at vi skal endre måtene vi lever på, sier Aasen.

Hun mener den sosiale dimensjonen er kjernen i klimaproblemene.

– Problemet er at ethvert menneske og ethvert land tenker at akkurat de ikke har noen betydning for klimaendringene. Det blir en slags pekelek hvor en spør: hvorfor skal min tante skifte ut storfedriften hvis ikke Tore på Tjuvholmen slutter å fly?

Aasen mener det er problemet, men også løsningen.

– Få beveger seg før andre beveger seg. Så løsningen er å finne ut av hva som gjør at folk beveger seg, sier hun.

I en undersøkelse fra Cicero kommer det frem at nordmenn under 30 år i større grad enn andre aldersgrupper har oppfatninger av verden som er i tråd med naturvitenskapen. Flertallet blant de under 30 er positive til virkemidler som klimaavgifter og negative til økt oljeproduksjon.

– Det er ikke godt å si hva det skyldes, men mobiliseringen Greta Thunberg har fått til, har vist seg å være en god strategi, sier Aasen.

Vi trenger å se eksempler på at noen går foran, for det kan knekke den kollektive handlingslammelsen klimaproblemet gir, mener hun.

Kanskje er det det som skjer i Florø?

Bare noen måneder etter at Milla ble med i Miljøagentene, ble hun valgt inn i Barnas klimapanel. Det er et slags klimastyre bestående av åtte barn som jobber med FN og med å videreformidle barns meninger til politikere.

– Det er så merkelig. Før skolestreiken i mars 2018 visste jeg jo ikke så mye om klima. Jeg visste om klimaendringene, men jeg skjønte ikke hvor alvorlig det var. Jeg husker jeg syntes det var så spesielt med Greta som streiket. Jeg begynte å følge med på henne og hørte hva hun sa, sier Milla og viser vei inn i et naturområde i Florø.

Blant åsene bak Florø sentrum skimtes vindmølle på vindmølle. Bare i løpet av fjoråret har over 30 blitt satt opp.

– De er ikke fantastiske. Men hvis vi skal snakke om å ødelegge natur, må vi også snakke om stadig nye boligfelt, hyttefelt og veiene som blir bygget, sier Milla.

De nye vindmøllene kan blant annet gi strøm til oljebasen i Florø, som er planlagt å bli helelektrisk.

For oljebasen i Florø – der Leif Stavøstrand tidligere jobbet – kom det gode nyheter i 2020. Equinor har forlenget servicekontrakten med to år. Selskapet Neptun, som basen også leverer service til, gjorde et av de største oljefunnene rett utenfor Florø.

Tidshorisonten til en rekke felt har økt på grunn av nye funn og ny teknologi. Ifølge Oljedirektoratet er det ventet høy produksjon på norsk sokkel de neste fem årene.

Deretter ventes et kraftig fall.

– Norge har så langt basert seg på at fallet i norsk oljeproduksjon skal styres av markedet – altså etterspørselen – og ikke ved å begrense norsk oljeproduksjon på noen måte. Vi er altså ikke villige til å kutte ned på vår produksjon for å redde klimaet, sier Thina Saltvedt. Hun er tidligere oljeanalytiker og nå sjefanalytiker for bærekraft i Nordea.

Saltvedt peker på at Norge er avhengig av hvilken klima- og energipolitikk EU fører. Vi eksporterer 70–75 prosent av oljen vår og nærmere 97 prosent av gassen vår til Europa som første landingssted. Og EU har ønsket en rask omlegging til fornybar energi.

Det betyr mindre etterspørsel etter fossile produkter fra norsk havbunn.

– Hvis EU klarer å snu forbruket raskere til fornybar energi, vil Norge få et stort problem, sier Saltvedt.

I Florø er ikke Stig Førde i Fjord Base AS, som står for utvikling og eiendomsdrift knyttet til Florøs oljebase, bekymret for fremtiden.

– EU har pekt på karbonlagring og produksjon av blå hydrogen, som en viktig del av energimiksen fremover. Karbonlagring kan gjøre at gassproduksjonen i Nordsjøen har en relativt lang horisont, sier Førde.

I flere år har de lett etter nye og smarte industrieventyr, forteller han.

Fjord Base ligger under selskapet INC Gruppen, som har vært med på å utvikle oppdrett på land av torsk. Et stort satsingsprosjekt med grønn hydrogen fra elektrolyse er også på gang.

Billig strøm gjør området ideelt for storskala-produksjon av hydrogen, mener Førde. De ser også på mulighetene for havvind.

– Satser dere også på dette fordi dere tenker at dere må omstille dere?

– Blant annet, men også fordi landbasert fiskeoppdrett og hydrogen har et stort forretningsmessig potensial. Vi har jo et kjempestort industriareal som også skal være i bruk etter oljealderen.

Det har gått rette veien for Leif Stavøstrand. Selskapet Evoy har hentet 70 millioner kroner fra investorer og i tilskudd. De opplever interesse fra store deler av verden.

I fjor ble de første elektriske arbeidsbåtene sjøsatt. Selskapet vokser. 11 nye stillinger er utlyst for å supplere de nåværende 23 ansatte.

For Milla har det siste året bydd på møter med ulike politikere, hun har holdt foredrag for skoleklasser og snakket på forsamlinger. Hun har laget video for Miljøpartiet Det Grønne og for NRKs tv-aksjon mot plast i havet, og blitt gjenvalgt til Barnas klimapanel i 2021.

Hjemme i spisestuen i Florø ser Milla utover bordet og plukker opp en pakke med gullsalami.

– Jeg var vegetarianer en liten stund, men mamma ville ikke la meg være det. Hun tvang meg til å spise en hamburger, sier Milla. Hun legger to skiver på brødskiven mens hun ser bort på moren med et litt strengt blikk.

– Gjorde jeg? Uff, Milla, det kan jeg ikke huske. Det skulle jeg ikke ha gjort. Jeg vet bedre nå, sier Jansen.

Millas mor har latt seg påvirke av datterens engasjement. I 2019 meldte hun seg inn i Miljøpartiet De Grønne. Nå er hun vararepresentant i kommunestyret.

Veien videre for Milla blir skolegang og studier. Målet er å bli ingeniør og jobbe med bygninger eller roboter, et eller annet som trengs for å få ned klimagassutslippene.

– Jeg håper bare at vi gjør alt vi kan for å redde verden. At det ikke er for sent, sier hun.

Mens du har lest denne artikkelen*, er det blitt produsert 2035 fat oljeekvivalenter på norsk sokkel. Det kan tilsvare rundt 4757 tonn CO₂ globalt. Oljen som eksporteres ut av landet regnes ikke med i Norges klimaregnskap, likevel utgjør nordmenns forbruk generelt 3,3 ganger så mye CO₂ som det globale gjennomsnittet.

Hva du kan gjøre for å senke ditt klimaavtrykk vil variere fra person til person og familie til familie, men her er noen forslag:

• Bytt bensinbilen eller dieselbilen ut med elbil.
• Færre lange flyreiser, gå for mer kortreiste ferier.
• Endre kosthold fra rødt kjøtt til mer vegetarisk.
• Bruk heller penger på tjenester enn ting (som restaurant eller kino i stedet for en duppeditt).
• Unngå kjøp og kast, kjøp heller ting som varer.
• Etterisoler hjemmet og kjøp energieffektive hvitevarer.

* Basert på at du bruker rundt 5 minutter på å lese artikkelen.
Kilder: SSB, Oljedirektoratet og Cicero.

Denne reportasjen har mottatt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Vil du holde deg oppdatert på det viktigste som skjer innenfor det grønne skiftet? Meld deg på E24s nye, ukentlige nyhetsbrev HER.