Equinor og Gassco lagt under sikkerhetsloven: – Naturlig at vi skjerper beredskapen

Sentrale selskaper i oljebransjen skal samarbeide tettere med myndighetene. – Kan få tilgang på gradert informasjon, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Beredskapen på norsk sokkel er skjerpet etter gasslekkasjene på to russiske gassrør i Østersjøen, Nord Stream 1 og Nord Stream 2.

Etter Petroleumsloven er det operatørene på sokkelen som har ansvaret for å sikkerhetstiltakene på plattformer og landanlegg.

Nå vil viktige aktører og regjeringen samarbeide tettere. Sentrale selskaper i oljesektoren er delvis underlagt lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), fortalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse onsdag.

Dette gjelder både Equinor, Norges største operatør av olje- og gassanlegg, og Gassco, som driver det norske rørledningssystemet, ifølge Støre.

Sentrale personer i disse selskapene er også sikkerhetsklarert.

– Det innebærer for eksempel at ledere i disse selskapene kan få tilgang på gradert informasjon, og jobbe nærmere med norske sikkerhetsmyndigheter. Erfaringen er at det er konstruktivt for begge parter, og at de kan være mer oppdatert og ta mer informasjon inn i arbeidet de gjør, sier Støre til E24.

Gasstransport inn under sikkerhetsloven

Regjeringen har besluttet at det følgende skal forstås som «grunnleggende nasjonal funksjon» etter sikkerhetsloven:

• kontroll med utvinning av petroleum på norsk sektor
• transport av gass i rør til Europa

Sikkerhetsloven åpner for å regne objekter og infrastruktur med grunnleggende nasjonal funksjon som skjermingsverdige. Virksomhetene som driver dem skal iverksette nødvendige tiltak for å sikre et forsvarlig sikkerhetsnivå.

– Det å bli en grunnleggende nasjonal funksjon har konsekvenser for den oppmerksomheten det har i beredskapssystemet og det ansvaret vi har for å følge det opp, sier Støre.

– Det at vi nå gjør det også for rørledningssystemet, det mener vi er nødvendig. Det gir en økt mulighet til å følge nøye med på det store nettet som Norge har, legger han til.

– Helt naturlig

– Er sabotasje av det norske rørsystemet mindre sannsynlig, siden det vil kunne regnes som et angrep på Nato?

– Jeg vil ikke spekulere i sannsynligheten rundt det, annet enn å si at vi ikke har informasjon i dag om at det foreligger en spesifikk trussel mot norske olje- og gassinstallasjoner, sier Støre.

– Men når vi følger med i Europa i dag med krig i Ukraina og en spent sikkerhetspolitisk situasjon hvor energi står veldig i sentrum, og du får den hendelsen du gjør i Østersjøen, så er det helt naturlig at vi skjerper beredskapen i Norge. Det er et helt naturlig sikkerhetstiltak, sier statsministeren.

– Større ansvar

Sikkerhetsloven gir selskapene økt ansvar for objektsikring, påpeker Ole Andreas Engen, professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

– Det å legge olje- og gassinstallasjonene inn under sikkerhetsloven har vært på trappene lenge. Dette medfører blant annet at selskapene må gjennomføre dyptgående sikkerhetsanalyser og at de blir pålagt et større ansvar for å sikre de samfunnskritiske objektene sine, sier Engen til E24.

Dette vil trolig ikke være noe stort problem for ressurssterke selskaper som Equinor, men kan bli mer krevende for mindre selskaper som eventuelt legges under loven, påpeker han.

– Sikkerhetsloven foreskriver veldig tydelige prosedyrer for blant annet datasikkerhet. Hva disse prosedyrene er, det kan variere. Men selskapene må forholde seg til dem. Da må de potensielt hente inn ny ekspertise og ansette nye folk, sier han.

Han mener økt samarbeid mellom selskaper og myndigheter kan være positivt i dagens situasjon, men sier at dagens sikkerhetsregime på sokkelen utfordres.

Vanligvis ligger fokuset på sikker drift og det å unngå ulykker, men under sikkerhetsloven får aktørene også økt ansvar for å sikre seg mot ytre trusler.

– Gjennom dette grepet kan selskapene få tilgang på gradert informasjon og samarbeide tettere med sikkerhetsmyndighetene, men de får også større ansvar for objektsikring, og det er ressurskrevende. Ptil får også et større ansvar i å føre tilsyn. Sikkerhetsbildet blir mer komplekst, sier Engen.

Kom på plass nylig

Ifølge justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har regjeringen jobbet over tid med å få selskaper i oljebransjen inn under sikkerhetsloven.

– Det har vært viktig for regjeringen å jobbe for det siste året, og vi har fått det på plass for kort tid siden. Så det har vært en prosess som jeg er glad for at vi nå har landet, sier Mehl.

Dette har ikke skjedd på grunn av gasslekkasjene, ifølge Mehl.

– Nei, det er lenger tilbake i tid. Regjeringen har vært opptatt av økt sikkerhet på norsk sokkel over lengre tid. Vi har bevilget over 700 millioner til å øke kapasiteten i PST, NSM og politiet, men det handler også om regelverksarbeid - blant annet å få Equinor og Gassco delvis underlagt sikkerhetsloven.

I tilknytning til krigen

Olje- og energiminister Terje Aasland vil ikke gå i detaljer på når oljeselskapene ble delvis underlagt sikkerhetsloven.

– Det er underlagt et lovverk som jeg ikke kommenterer, sier han.

Han sier at regjeringen har gjort tiltak som skal gjøre at de kan være sikre på at relevante, viktige aktører på norsk sokkel har relevant informasjon for å håndtere situasjonen optimalt.

– Var det i forbindelse med dette? Med oppskaleringen?

– Det har vært i forbindelse med utviklingen sånn som den har vært fra vi allerede satte i verk de første tiltakene som forsvaret gjorde før krigen brøt ut, og gjennom også de hendelsene som har skjedd i tilknytning til krigen i Ukraina.

– Så sømløst som mulig

Støre mener å ha god kontroll på samarbeidet om norsk beredskap.

– Vi har hatt møter i dag med flere statsråder, og har det fortløpende, sier Støre.

Flere departementer, myndigheter og aktører er involvert (se faktaboks).

– Vi har jobbet for at samarbeidet mellom disse skal fungere så sømløst som mulig, og jeg erfarer nå at det skjer. Nå anmoder for eksempel politiet Forsvaret om støtte til noen av de oppgavene de skal gjøre, og det skjer på en god måte, sier Støre.

– Må være årvåkne

Statsministrene i Norge, Sverige og Danmark har sagt at eksplosjonene på de russiske gassrørene i Østersjøen trolig er en villet handling. I mangel av bevis har ingen villet rette fingeren mot for eksempel Russland selv.

– Er det vanskelig å respondere på en slik hendelse uten klar avsender?

– Ja. Og det er et uttrykk for den kategorien av såkalte hybride, sammensatte hendelser som du ikke uten videre kan peke ut. Her må vi være årvåkne, ikke naive. Men vi må jobbe mer med våre naboer på etterforskningssiden for å kunne være sikre på det, sier Støre.