Aker Horizons ser mot USA etter Bidens klimapakke

Mens Europa sliter med å få tak i nok energi, er USA bedre stilt. Etter Bidens klimapakke gikk gjennom senatet, ser Akers grønne investeringsselskap mot Amerika. De er ikke alene, ifølge sjefanalytiker Thina Saltvedt.

– Vi er veldig opptatt av det som skjer i USA, sier sjeføkonom Fridtjof Unander i Aker Horizons, Røkkes grønne investeringsselskap.

Sammen med et knippe næringslivsfolk er han til stede under Bellonas arrangement om det kommende klimatoppmøtet (COP27) i Bankettsalen i Oslo rådhus.

I november går COP27 av stabelen i Egypt, og sammen med en rekke aktører vil Aker Horizons reise ned for å møte mulige samarbeidspartnere.

Unander forteller at selskapet vil bruke klimatoppmøtet som en plattform for å gjøre forretninger, og er interessert i prosjekter innen havvind, hydrogen og karbonfangst- og lagring.

Spesielt er USA interessant, ifølge Unander, etter at Bidens klimapakke ble vedtatt i senatet. Pakken inneholder blant annet 370 milliarder dollar som skal bidra til å redusere CO₂-utslipp.

Krevende i Europa

Aker Horizons sjeføkonom sier at selskapet spesielt ser på hvordan tung industri som sement og stålproduksjon kan kutte klimagassutslipp, blant annet gjennom hydrogen, ammoniakk og karbonfangst- og lagring.

Mens det er krevende i Europa på grunn av høy etterspørsel etter energi og prisene stiger, er situasjonen i USA en annen.

– USA er stort sett selvforsynt på energi. Det gir amerikanerne et større handlingsrom til å ta grep om markedene til ny grønn teknologi, sier Unander.

– Den politiske pakken som Biden fikk gjennom er ekstremt viktig. Den inneholder mange støtteordninger som kan kombineres for å utvikle grønn industri, sier han videre.

Arbeidskraft, kapital og kraft

På spørsmål om flere ser til USA, svarer Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, et definitivt «ja».

– Pakken til Biden er konkret og det er mye penger på bordet. De har også arbeidskraft, kapital og er villige til å produsere mer kraft for å gjøre det som kraftkrevende industri trenger her hjemme, sier Saltvedt.

Kraftkrevende industri i Norge sliter nå med å få tak i nok kraft til å elektrifisere sine utslippstunge produksjoner. Samtidig ventes det en rekke nye kraftkrevende prosjekter som blant annet batteri- og hydrogenfabrikker.

Et regnestykke fra E24 viser at omstilling i industrien og nye prosjekter vil legge beslag på mye kraft fremover, mens det bygges ut lite ny kraftproduksjon.

Mener arbeidskraft bindes opp i olje

Saltvedt mener at USA nå er tydelige i sin klimapolitikk, i motsetning til Norge.

– Det har vært litt utydelig hvor vi skal hen i Norge, sier hun.

Hun peker blant annet på vindkraftutbyggere som venter på tilgang til arealer på land og til havs, mens arbeidskraft bindes opp i olje- og gassektoren som følge av den sjenerøse oljeskattepakken.

– I Norge går omstillingen sakte, og mye ressurser kommer til å bli bundet opp i olje- og gassektoren. Det kan ha bidratt til at flere ser til USA, sier hun.

Saltvedt trekker frem Equinor som satser på hydrogen og fangst og lagring av CO₂ i USA, og som har uttalt at de ønsker å «gjøre rustbeltet til et grønt belte».

– USA har i flere år kjempet for å få gjennom en lignende politisk pakke med støtte til klimatiltak. Det er blant annet for å skape arbeidsplasser i tidligere kullområder og for å sette fart på omstillingen i transportsektoren, sier Saltvedt.

Hun får støtte av investeringsanalytiker Eric Nasby i KLP.

– Klimainvesteringer i USA har definitivt fått større fart etter at Inflation Reduction Act, som Bidens klimapakke er en del av, ble vedtatt. Men Europa har sitt eget REPowerEU-program og det er mye bra momentum der også. Det er mye som skal gjøres og da er det bra at det nå er gode rammer for å gjøre klimavennlige investeringer både i Europa og Nord-Amerika, sier Nasby.