Norge og Tyskland skal samarbeide for grønn industri: Starter med kullkutt

Equinor og det tyske energiselskapet RWE skal samarbeide om å erstatte kullkraftverk med gasskraftverk, som på sikt skal drives av hydrogen.

Norge og Tyskland har inngått en samarbeidsavtale på områder som hydrogen, batterier, havvind og karbonfangst og -lagring, opplyser regjeringen. Bakteppet for samarbeidet er energikrisen i Europa, og det grønne skiftet.

Først ut av samarbeidsavtaler er avtalen mellom RWE og Equinor.

Planen er å bygge opp omfattende produksjon av hydrogen i Norge, skriver Equinor i en pressemelding. Gassen skal etter planen eksporteres til Tyskland gjennom en ny rørledning.

– Norge kan gi betydelig bidrag

Avtalen ble signert etter et møte mellom den norske regjeringen og Tysklands visekansler Robert Habeck på Statsministerens kontor i Oslo torsdag.

– Jeg vet at hydrogen er spesielt viktig i dette skiftet, og spesielt viktig for Tyskland, sa Støre på en pressekonferanse etter møtet.

– Vi kommer i dag med en felles uttalelse for å akselerere å få et fungerende marked, en verdikjede, der Norge vil være inkludert og bidra.

Støre skrøt av Equinor og RWE, og er opptatt av å anerkjenne de som bidragsytere fra privat sektor inn i partnerskapet.

– Dette er områder hvor Norge kan gi betydelig bidrag til det grønne skiftet, i Europa, i Tyskland, og hvor vi kan skape jobber og muligheter for fremtidige generasjoner. Jeg vil takke selskapene, som nå går inn i et strategisk samarbeid energisikkerhet og avkarbonisering, med ambisiøse mål for å bruke hydrogen i energiproduksjon, sa Støre.

Habeck mener Norge og Tyskland har en flott mulighet for samarbeid om avkarbonisering av fremtidens energisystem.

– Vi kan bringe Norges forsyning av hydrogen sammen med behovet for hydrogen i Tyskland, sa Habeck under pressekonferansen.

Den tyske visekansleren trakk også frem viktigheten av europeisk samarbeid når det kommer til grønn industri og teknologi, blant annet i konkurranse med Kina og USA.

Vil utvikle hydrogenindustri

Equinor ser på dette som et ledd i å styrke energisikkerheten i Europa, samtidig som man ivaretar ambisjonen om en bærekraftig omstilling i det grønne skiftet.

– Samarbeidet har potensial til å utvikle Norge til å bli en nøkkelleverandør av hydrogen til Tyskland og Europa. Dette er en unik mulighet til å bygge en hydrogenindustri i Norge, der hydrogen også kan brukes i innenlands industri, sier Anders Opedal, konsernsjef i Equinor.

Gass skal erstatte kull

Opedahls motpart i RWE, Dr. Markus Krebber, sier det haster å legge om fra fossile brennstoffer til hydrogen.

– Blått hydrogen i store mengder kan være et utgangspunkt, med påfølgende omlegging til grønt hydrogen. Det er nøyaktig det vi skal drive fram gjennom vårt partnerskap – gi industrien relevante mengder hydrogen, sier Krebber.

Tyskland har en ambisjon om å fase ut alle kullkraftverk innen 2030. Avtalen er et ledd i skiftet.

– I tillegg skal våre planlagte investeringer i hydrogen-klare gasskraftverk sørge for energisikkerhet i en avkarbonisert kraftsektor, sier konsernsjefen.

Planen omfatter disse elementene:

• Bygging av nye gasskraftverk som skal erstatte kullkraftverk. Equinor og RWE skal eie disse gasskraftverkene sammen, og i første omgang skal de forsynes med naturgass (det vil si fossil gass). Naturgassen skal etter planen gradvis erstattes med hydrogen.
• Bygging av anlegg for å produsere hydrogen i Norge. Gassen skal produseres ved hjelp av naturgass, men med CO₂-rensing.
• Eksport av hydrogen gjennom en rørledning til Tyskland.
• Felles utvikling av vindparker, hvor energien skal brukes til produksjon av hydrogen i fremtiden.

Fornøyd opposisjon

Det nye samarbeidet får også skryt fra landet største parti på ferske meningsmålinger, Høyre.

Energi- og miljøpolitisk talsperson i partiet, Nikolai Astrup, beskriver i en e-post samarbeidet som «en fantastisk nyhet for klima, energiomstillingen og norsk industri».

– Vi har lenge sagt at blått hydrogen er en viktig del av fremtiden for norsk sokkel. En slik satsing forutsetter at vi fortsetter å lete og utvinne naturgass de neste årene. Etterspørselen etter hydrogen fra europeisk industri er ventet å øke betydelig i fremtiden, og Norge kan spille en vesentlig rolle i denne satsingen. Avtalen med Tyskland er en god begynnelse, og det er positivt at Equinor viser vei innenfor nye bærekraftige energibærere, sier Astrup.

Astrup mener avtalen bygger på arbeid som han selv og Solberg-regjeringen gjorde gjennom fangst- og lagringsprosjektene Langskip og Northern Lights. Han peker også på veikartet for hydrogen som tidligere olje- og energiminister Tina Bru la frem i Energimeldingen i 2020.

– Hydrogen vil kunne bidra til verdiskapning og industriarbeidsplasser i Norge i lang tid fremover, sier han.

Nå håper han fangs- og lagring av CO₂ kan videreutvikles på kommersielle vilkår.

– Både Langskip og Northern Lights la et viktig grunnlag for dette, der staten også stiller opp i en startfase for å bidra til etablering av infrastruktur og kostnadsreduksjoner i selve fangstprosessen. Nylig inngikk Yara en avtale med Northern Lights om lagring av CO₂ på kommersielle vilkår. Dette viser at kombinasjonen av klimakrav og prising av utslipp kan gjøre CO₂-lagring lønnsomt. Norge kan lagre 80 milliarder tonn CO₂- på norsk sokkel. Det sier litt om potensialet, mener Astrup.