Lang liste over strøm-ønsker: Tror prosjekter må droppes

Batteri- og hydrogenfabrikker, datasentre og annen industri kan kreve mye strøm. Men Norge kan ikke oppfylle alle ønsker, mener flere partier. – Umulig, sier Terje Halleland (Frp).

Statnett og regionale nettselskaper har i det siste opplevd stor pågang fra aktører som ønsker strøm.

Pågangen gjelder blant annet klimatiltak og utvidelser i industrien, datasentre, nytt forbruk i transportsektoren og nye fabrikker som skal produsere hydrogen, ammoniakk eller batterier.

Men det er ikke strøm nok til å oppfylle alles ønsker, mener flere av stortingspartiene.

– Det er umulig, for det har vi ikke kraft til, sier stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp).

E24 har laget en oversikt over potensielle store kraftforbrukere, se nederst i saken. Den inkluderer en rekke offentlig omtalte prosjekter og foreslåtte klimatiltak av ulik modenhet.

E24 har tidligere publisert en kortere oversikt. Den begrenset seg hovedsakelig til prosjekter hvor selskapene har levert utbyggingsplaner, inngått avtaler om kraftkjøp eller fått reservert kapasitet i kraftnettet.

– For stor etterspørsel

I det siste har mange aktører fått nei fra Statnett til å koble på nytt forbruk på nettet.

Blant dem er børsnoterte Horisont Energi. Selskapet planlegger en ammoniakkfabrikk kalt Barents Blue i Hammerfest, og har ifølge Energiwatch fått nei til et forbruk på 105 MW, eller inntil 0,9 TWh årlig.

– Det ble ikke gitt noen spesiell begrunnelse, annet enn at det var for stor etterspørsel, sier Bjørgulf Eidesen i Horisont Energi.

Han sier at selskapet har levert ny søknad med ønske om 45 megawatt, og forventer en avklaring før sommeren.

– Det er svært mange kraftkrevende planer rundt om i landet. Vil mange av disse bli skuffet?

– Jeg tror det spørs på hvor i landet du er. Det er forskjell på regionene. Men det virker som det vil ta tid for en del aktører å få tilslag, sier Eidesen.

– Helt uaktuelt

– Det er helt uaktuelt at alle skal få kraft, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R).

Hun mener det delvis er politikernes skyld at det meldes inn så mange ønsker om strøm.

– Politikerne må bidra til å senke forventningene.

Statnett opplyser at aktører de siste fire årene totalt har søkt om kapasitetkapasitetIfølge Statnett har aktører totalt søkt om 30.000 megawatt kapasitet i nettet. Et så stort forbruk ville kunne kreve mellom 150 og 200 TWh strøm per år i nettet som ville ha krevd ytterligere 150 til 200 terawattimer (TWh) kraft. For å forsyne alt måtte man omtrent doble Norges strømproduksjon.

Alle søknadene er ikke nødvendigvis reelle. For eksempel kan samme aktør ha søkt flere steder.

– Jeg har prøvd å stille spørsmål til statsråden flere ganger om hvem som egentlig står bak disse søknadene, uten å få svar på det. Det er en viss fare for at noen står flere ganger, og at noen er veldig tidlig i prosessen, sier Halleland.

Statnett har så langt satt av en kapasitetkapasitetStatnett har satt av (reservert) en nettkapasitet på rundt 6.500 megawatt til ulike aktører, og sier dette kan kreve om lag 40 TWh strøm per år i kraftnettet som kan utgjøre et forbruk på rundt 40 terawattimer (TWh) årlig. Dagens kraftoverskudd i et normalår er på om lag 15–20 TWh.

– Altfor dårlige

Mens Høyre, Ap og Sp vil bygge ut mer kraft og nett, har partier som SV, MDG, Rødt og Frp åpnet for å si nei til mange av dem som ønsker kraft.

– Man må prioritere mye klarere hva man skal tillate av nye etableringer, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

– Risikerer man mange luftslott?

– Det kan det bli. Regjeringens foreslåtte retningslinjer er altfor dårlige, og vi mener de må komme tilbake til Stortinget med retningslinjer som legger mer vekt på utslippskutt, sier han.

Halleland i Frp ønsker i utgangspunktet at alle som søker, skal få tilgang på strøm. Men når det er utsikter til lite ny kraft mener han at det er helt uansvarlig å bruke strøm på å elektrifisere olje- og gassanlegg.

– Så lenge det er en mangelvare, er vi nødt til å prioritere. Vi må ta samfunnshensyn, og verdiskaping og arbeidsplasser må legges til grunn, sier han.

– Må utsette planene sine

Statnett har sagt at Norge risikerer kraftunderskudd hvis kraftkrevende klimatiltak og industrisatsinger blir realisert, fordi det bygges ut lite ny kraftproduksjon.

Aktører som Hydro og Herøya Industripark tror heller at planlagte investeringer og prosjekter vil bli droppet hvis det mangler billig kraft.

– Vi vet at de som ber om mer kraft nå, må endre planleggingshorisonten sin på grunn av kraftsituasjonen. De må utsette planene sine. Det er et enormt sug etter kraft i industrien nå, sier administrerende direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark i Mo i Rana.

– Det er også lav forutsigbarhet på hvem som får kraft, når og til hvilken pris. Det er ikke et godt utgangspunkt for nye industriprosjekt, og skaper usikkerhet og risiko for at de ikke blir gjennomført, sier han.

– Ender fort opp med luftslott

Ulriksen var medlem av den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen. Den foreslo et mål om 40 TWh ny kraftproduksjon og 20 TWh energieffektivisering innen 2030, for å sikre kraft til klimakutt og ny industri.

– Jeg har ikke sett noen ta tak i disse ambisjonene enda, bortsett fra at NVE har sagt at det er lite realistisk. Men uten dette så når vi ikke klimamålene. Og det kommer ikke mer industri hvis vi ikke får ny kraft og mer nett, sier Ulriksen.

– Da blir vinnerne overskuddsområder som har tilgang på infrastruktur fra før, slik som oss her i Mo Industripark, sier han.

– Kan mange som har bedt om strøm ende opp som luftslott?

– Det er ingen som koordinerer og legger en strategi for å bygge ut nok kraft frem til 2030. Da ender du fort opp med luftslott, sier han.

– Mer nett og kraft

Regjeringens mål er 55 prosent klimakutt og minst 50 prosent økning i eksporten utenom olje og gass innen 2030, ifølge Hurdalsplattformen.

Men ifølge den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen kan dagens energipolitikk bli «en barriere» mot nye industriutbygginger.

«Det kan også få innvirkning på oppnåelse av klima- og industripolitiske målsettinger», skriver kommisjonen i sin rapport.

En del av prosjektene som skal sikre klimakutt og nye industriarbeidsplasser kan måtte legges bort av mangel på billig kraft. Allerede får mange aktører nei på grunn av manglende kapasitet i nettet.

«Dessverre ser vi at flere kraftkrevende prosjekter får avslag i dag. Både på grunn av mangel på nett og mangel på kraft. Derfor haster det å bygge ut mer nett og kraft», skriver Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en e-post til E24.

Hun peker på at regjeringen ønsker å gå bort fra prinsippet med førstemann-til-mølla når nettkapasitet skal tildeles. Den vil heller prioritere modne prosjekter og eksisterende industrianlegg.

«Dersom to prosjekter vurderes likt med hensyn til gjennomføringsevne og fremdrift, legger regjeringen til grunn at eksisterende virksomhet prioriteres», skriver hun.