Den globale energikrisen enkelt forklart

Gjenåpningen har gitt en brå økning i energietterspørsel som tærer på lagrene. Dermed har prisene skutt i været i både Europa, Asia og USA, og med vinteren foran oss kan det bli enda verre.

* Gjenåpning gir etterspørselssjokk

Etterspørselen etter olje og gass ble sterkt redusert gjennom pandemien i 2020, både som en følge av lavere aktivitet og færre reiser, men også med en mild vinter.

Når hele verden nå skal ta igjen det tapte og produsere som aldri før, tærer det hardt på energilagrene.

Energianalytiker og partner i Pareto, Nadia Wiggen, påpeker at USAs oljelagre fortsatt ligger rundt de laveste nivåene på fem år.

– Vi har allerede trukket OECD-landenes lagre ned til under femårssnittet, så de er på lave nivåer, sier hun til E24.

Wiggen forventer at oljemarkedet vil fortsette å tære på lagrene, fordi etterspørselen trolig overstiger tilbudet de tre kommende kvartalene. Det vil støtte oljeprisen ytterligere.

Hun viser også til at Det internasjonale energibyrået IEA denne uken oppjusterte sine forventninger til etterspørselen i vinter.

* Begrenset tilbud og humpete vei

Den europeiske gassproduksjonen er nedadgående, noe som gjør EU-landene stadig mer avhengig av gassimport fra Russland. Dermed er det duket for storpolitisk spill.

Russland er EUs største leverandør av gass, med Norge på annenplass. Den siste måneden har skyhøye gasspriser ført til rekordinntekter for den norske olje- og gassnæringen.

Det har også vært lite vindkraftproduksjon. Samtidig er det tørt vær i Norge og lite vann i kraftmagasinene, særlig på Vestlandet, ifølge NVE. Det har gitt rekordhøye strømpriser her til lands.

Krisen kommer dessuten mens omstillingen til fornybare energikilder ennå er i utbyggingsfasen og sliter med flaskehalser i produksjonen.

IEA peker på at olje- og gassindustrien har investert for lite de siste årene, og er tilrettelagt for stabil eller fallende etterspørsel.

Svaret på dette er å investere mer i fornybar energi, mener IEA. Byrået advarer samtidig mot en «humpete vei fremover», hvis ikke verden investerer nok i energiomstilling.

«Rekordhøye kull- og gasspriser og rullerende utkoblinger får kraftsektoren og kraftkrevende industri til å ty til olje for å holde lysene på og driften i gang», skriver IEA.

* Økende priser

Prisene på både olje og gass er på svært høye nivåer. Fredag steg prisen på nordsjøoljen Brent til over 85 dollar for første gang siden høsten 2018.

– Utsiktene for oljeprisen er fortsatt «bullish» (positive), sier Paretos Wiggen.

Hun tilføyer imidlertid at når oljeprisen fortsetter å holde seg på høye nivåer, er OPEC+ mer tilbøyelig til å øke oljeproduksjonen.

Hvis oljeprisen ligger rundt 90 dollar fatet på OPEC+s møte 4. november, tror Wiggen de vil øke produksjonen mer enn de avtalte 0,4 millioner fatene på månedsbasis, spesielt hvis det har blitt kaldere i været.

– Vi ser nedsiderisiko for oljeprisen hvis været blir varmere og om Russland øker eksporten av gass via Ukraina. Begge faktorer vil kunne veie negativt inn i den oppadgående trenden vi har sett i oljeprisen i det siste, sier hun.

Gassprisene i Europa har steget 600 prosent så langt i år, ifølge Reuters.

Fossil kraftproduksjon rammes også av rekorddyre CO₂-kvoter, som løfter strømprisene i Europa.

De høye innkjøpsprisene på gass har allerede gitt flere konkurser i mindre energiselskaper i Storbritannia.

Det fryktes også konkurser i strømbransjen i Norge, da de rekordhøye strømprisene kan ramme flere av de over 100 selskapene som lever av å videreformidle strøm.

Skulle vi få en skikkelig kald vinter, vil det legge ytterligere press på energiprisene.

Leie av skip for å transportere gassen rundt i verden er samtidig rammet av mangel på skipskapasitet, noe som gjør det enda vanskeligere og dyrere å møte plutselige økninger i etterspørselen.

* Fyrer opp inflasjonen

Om ikke dyr strøm er ille nok for privatpersoner, gir økende energipriser ringvirkninger for hele den globale økonomien. IEA advarte senest torsdag at den globale energikrisen kan fyre opp under inflasjonen og dempe verdens gjeninnhenting etter pandemien.

Flere bedrifter har måttet kutte produksjon på grunn av de høye gassprisene, blant annet det norske gjødselselskapet Yara. Får ikke bøndene nok gjødsel, kan det i verste fall gi mindre og dyrere matproduksjon.

Annen vareproduksjon kan også fordyres. Blir prisene for høye for lenge, kan det føre til at verdens sentralbanker strammer inn med rentehevinger i en ellers sårbar økonomisk fase.