Full splid om regjeringens utslippsbudsjett

Bellona mener Norge ligger an til å bryte forpliktelsene med EU kommende år. – Bellona er på ville veier, kontrer klimaministeren.

Diskusjonene rundt Norges utslippsbudsjett startet da klima- og miljøminister Espen Barth Eide la frem regjeringens klimabudsjett tidligere denne måneden.

Bellona gikk raskt ut og sa at klimabudsjettet viser at Norge vil bryte avtalen med EU i 2023.

– Direkte feil, kontret Eide.

Nå utdyper klimaministeren hva som er feil med Bellonas utspill:

– Det er helt lov å låne av fremtiden, men på et tidspunkt skal det lånet gjøres opp. Det er som med alle andre lån. Du kan ikke si at du ikke gidder å betale, da får du dårlig forhold til banken, sier Eide.

Men Bellona står på sitt:

– Jeg vil fortsatt kalle det et brudd med målet i EU-avtalen. Selv om man har en fleksibilitetsmekanisme, evner ikke regjeringen å nå målet som er satt for norske utslipp i 2023, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

Fleksibilitet i avtalen

Norge har et utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktige utslipp for perioden 2021 til 2030.

Utslippsbudsjettet for 2023, som Norge har forpliktet seg til under dagens klimaavtale med EU, er 23,2 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Dagens politikk vil gi et utslipp på ca. 23,9 millioner tonn. Forslaget til statsbudsjett for 2023 reduserer ikke-kvotepliktige utslipp med 0,5 millioner tonn neste år. I tillegg arbeides det med ytterligere virkemidler for å tette gapet på 0,2 millioner tonn, går det frem av klimabudsjettet.

Det betyr at det ikke er 100 prosent sikkert at Norge vil innfri kommende års utslippsbudsjett.

Men det medfører likevel ikke nødvendigvis et brudd med EU-avtalen, forklarer seniorforsker Fay M. Farstad ved forskningssenteret Cicero.

Kort oppsummert tar Bellona litt hardt i, og regjeringen har rett, mener Farstad.

Hun påpeker at avtalen med EU gir rom for en viss fleksibilitet i hvordan man oppnår utslippsbudsjettene.

– Om man ikke skulle eliminere utslippsgapet har jo man «brutt» avtalen med EU i den forstand at man ikke har oppfylt det forpliktende utslippsbudsjettet for det året, sier hun, men viser samtidig til at man kan bruke deler av et potensielt overskudd fra tidligere år eller bruke litt av neste års utslippsbudsjett.

Det finnes også en tredje mulighet. Man kan kjøpe utslippsenheter fra andre land som har et overskudd å selge.

– Så om Norge skulle ha et utslippsgap i 2023, kan man i teorien bruke deler av neste års utslippsbudsjett for eksempel. Men her er det viktig å understreke at det ligger begrensninger i EU-avtalen om hvor mye fleksibilitet man kan bruke, forklarer forskeren.

– Med dagens regelverk kan man i årene 2021–2025 maksimalt «låne» ti prosent av neste års utslippsbudsjett. Dette reduseres til fem prosent for årene 2026-2029, sier hun.

– Skyver problemet foran oss

Bellona mener at det ikke kan slås fast at regjeringens politikk vil nå utslippsmålet for 2023, ettersom det er tiltak som ikke er på plass. Dermed blir det enda mer krevende i kommende år, mener Eriksen.

– Å basere seg på en fleksibilitetsmekanisme vil bare kreve enda tøffere tak neste år. Du kan si at vi er innenfor målet gitt denne mekanismen, men vi skyver problemet foran oss og vi bryter fremdeles med målet for 2023, sier han.

Eriksen peker på konkrete grep han mener regjeringen kan ta nå for å unngå og sette seg i den situasjonen:

– Diesel-milliarden. Her må de se på hvilke utslag den vil få og hvordan grep kan tas for å kutte mer og raskere i transportsektoren. Og så er det et kjempepotensial for elektrifisering innen havbruk. Tiltak her kan ha relativt rask effekt. Men da må regjeringen også være villig til å stille krav og bidra med støtte for å få ting til å skje raskere.

Eide reagerer sterkt på det Bellona sier:

– I regjeringens grønne bok viser vi politikk som til sammen vil kunne kutte utslippene med 0,7 millioner tonn i 2023. Dette er tilstrekkelig til å oppfylle utslippsbudsjettet for 2023, så vi ikke trenger å bruke fleksibilitetsmekanismene.

– Jeg mener Bellona er på ville veier. Egentlig tar de dobbeltfeil. Vi holder avtalen, vi skal klare de tonnene og levere i tråd med utslippsplanen. Og selv om vi ikke hadde gjort det, ville det uansett aldri vært snakk om noe brudd på avtalen, på grunn av fleksibilitetsmekanismen, sier klimaministeren.

Tre avgjørende punkter

Innad i EU er det stor uenighet om bruk av fleksibilitet, ifølge Farstad. Det er dermed usikkert om og hvordan fleksibilitetsmulighetene vil strammes inn fremover i lys av Fit for 55-pakken.

Norge er uansett innenfor rammene av det som er lov, sier hun.

– Men risikoen er så klart at man fortsetter å ha utslippsgap for hvert år, og at dette «hoper seg opp». På ett eller annet tidspunkt må det kuttes slik at vi når det overordnede målet på 40 prosent, som er dagens mål, eller 50 prosent, som er potensielt oppjustert mål som et resultat av Fit for 55-pakken, og ta unna «etterslepet».

– Så det er en risiko å skyve dette foran seg og håpe at man akselererer utslippskuttene i fremtiden, sier hun og påpeker at det ikke er mer enn åtte år til 2030.

Farstad påpeker at regjeringen med sin politikk «håper» å eliminere utslippsgapet. Det avhenger av flere ting, sier hun:

• At regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt
• At tilleggsvirkemidlene det jobbes med også faktisk blir vedtatt – og det tidsnok
• At virkemidlene har intendert effekt

– Det er mulig at man eliminerer utslippsgapet, men det er fortsatt usikkert, sier Farstad.

Til dette sier Eide følgende:

– Statsbudsjettet skal vedtas. Jeg har ikke hørt noe i det som pågår nå at vår budsjettpartner SV vil svekke noen av målene, heller tvert imot.

– Vi jobber med å få til tilleggsvirkemidlene. Vi har sendt dem ut på høring fordi vi mener det. I ytterste konsekvens, dersom det ikke skulle gå, vil vi kompensere med noe annet, fortsetter han, før han adresserer Farstads tredje poeng:

– Ingen fremskrivinger er helt sikre. Dette er modellbaserte fremskrivinger, og de kan være feil begge veier. Det er en viss usikkerhet i dette. Det er derfor vi må lære av dette og korrigere underveis.