Et halvbygget Langskip i fare

Mens andre industriaktører i Grenland må vente på krafttilgang, har Norges prestisjeprosjekt i Brevik fått det de trenger. Nå kan en kostnadssprekk true prosjektet.

– Det skal mye til for at alt funker ved første forsøk, sier Tor Gautestad.

Han er prosjektleder ved Norcems karbonfangstprosjekt i Brevik.

Bak ham står et stort grått betongbygg som gradvis har fått litt farge de siste årene. Dører er malt i oransje og tunge stålsylindere i sølv har flyttet inn på industriområdet.

Her skal 400.000 tonn CO₂ fanges og sendes til lagring under havbunnen på Vestlandet. En viktig del av regjeringens ambisiøse «Langskip»-prosjekt er halvveis i byggefasen, og skal stå klart om snaue to år.

– Gjennom hele utviklingen av prosjektet har vi hatt utfordringer, men nå har vi ikke noen bekymringer annet enn å klare det på tiden, sier Gautestad.

Uenighet om budsjettsprekk

E24 besøkte anlegget før regjeringens statsbudsjett for 2023 ble lagt frem. I budsjettet kommer det frem at regjeringen og Norcem fortsatt ikke har blitt enige om hvem som skal betale for en kostnadssprekk på 850 millioner kroner.

Det var i fjor at det kom frem at prosjektet i Brevik blir mye dyrere enn først antatt.

I statsbudsjettet skriver regjeringen at «med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader».

Gautestad sier at han er helt sikker på at prosjektet blir noe av, og at det blir dyrere å stoppe prosjektet enn å fullføre det.

– Vi har gode samtaler med departementet, og jeg er sikker på at vi finner en løsning, sier Per Brevik, direktør for alternativt brensel og bærekraft i Norcem.

E24 har stilt Olje- og energidepartementet spørsmål om det kan bli aktuelt å fordele kostnadene mellom stat og næring, og om statsråden kan garantere for at anlegget blir ferdigstilt og realisert etter planen.

I en e-post skriver statssekretær Andreas Bjelland Eriksen at de ikke kan «forskuttere utfallet av forhandlingene, men opplever at begge parter arbeider konstruktivt for å finne løsninger».

Nasjonal drahjelp

Karbonfangst- og lagring er avgjørende for at verden skal klare å redusere klimagassutslippene, ifølge FNs klimapanel. «Langskip»-prosjektet blir dessuten sett på som Norges største klimasatsing.

For å nå klimamålene for 2030, trenger Norge både karbonfangst og elektrifisering av eksisterende industri. Sistnevnte kan også bli vanskelig. Tilgangen på kraft stikker kjepper i hjulene. I tillegg trenger en rekke nye industrisatsinger som batteri- og hydrogenfabrikker mye strøm i de kommende årene.

E24s regnestykke viser at Norge vil trenge om lag 24 terawattimer (TWh) mer strøm dersom alle de planlagte prosjektene skal bli realisert.

En ti minutters kjøretur unna Norcem ligger blant annet industrikjempen Inovyn. De har ikke fått tilgang på kraften de trenger for å elektrifisere sitt utslippstunge petrokjemianlegg.

Det problemet har ikke Norcem. De har fått konsesjon av NVE og har tilgang på 30 megawatt kraft, noe som gjør at de kan bruke om lag 0,26 terawattimer strøm årlig til karbonfangst-prosjektet.

– Vi er heldige. Og vi merket egentlig ikke at det var så mange om benet før vi søkte om konsesjon, sier Gautestad.

Han mener prosjektet har fått drahjelp av å være tidlig ute i prosessen med et investeringsgrunnlag, i tillegg til å være et nasjonalt prestisjeprosjekt.

– Det er vanskelig å få sagt det nok: Kraft er helt essensielt for å komme noen vei med det grønne skiftet. Uansett hva slags industrianlegg du har, så trenger du strøm, sier Gautestad.

Ber politikerne prioritere

CO₂-anlegget til Norcem ligger i Grenland, som er Norges største industriregion med over 6.000 sysselsatte. Her skapes eksportverdier for milliarder av kroner, men også store klimagassutslipp. Regionen står for 20 prosent av norsk industris samlede utslipp.

For at Norge skal nå sine klimamål er det derfor avgjørende med kutt i denne regionen, ifølge Sverre Gotaas, leder i Herøya Industripark.

– Poenget er at vi ikke har nettkapasitet til å frakte kraften dit vi vil ha den, sa Gotaas til E24 da E24 besøkte regionen.

Kraftlinjer over fjorden binder Herøya-parken sammen, men linjene som finnes har for liten kapasitet. Industrien har i dag tilgang på 700 megawatt (MW) kraft. Det er planer om økt kapasitet på rundt 3.000-4.000 MW, men bare 280 MW er ledig, ifølge Statnett.

Gotaas mener derfor at politikerne må ta tøffe prioriteringer, og peke ut hvilke industrier de vil satse på.

– Skal vi nå klimamålene, må vi sørge for at industrien som er her, får til et skifte, sa han til E24.