Kraftig nordnorsk motstand mot Equinors Melkøya-planer

Ordførere i Nord-Norges seks største kommuner frykter at elektrifisering av Melkøya vil gå på bekostning av næringsutvikling og arbeidsplasser i regionen. Deler av opposisjonen ber regjeringen lytte til kritikken.

Det har skapt bekymring at Equinor vil elektrifisere gassanlegget på Melkøya i Hammerfest, noe som vil legge beslag på svært mye strøm.

Nå øker motstanden.

Ordførere, kraftprodusenter og næringsliv over hele landsdelen er skeptiske til å gi grønt lys til Equinors planer.

Få dager før julaften i fjor overrakte Equinor sin utbyggingsplan for Snøhvit future til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Planen innebærer en omstilling av driften ved Hammerfest LNG, slik at anlegget får skiftet ut gasskraft med ren strøm fra nettet og dermed kan redusere utslippene kraftig.

Per i dag er anlegget en av landets aller største utslippskilder av klimagasser, med om lag én million tonn CO₂-ekvivalenter årlig.

Elektrifiseringen av Hammerfest LNG er i tillegg omstridt fordi den forutsetter byggingen av en ny 54 kilometer lang kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest. Linjen vil ifølge NVE gi «betydelige virkninger» for reindriften i byggefasen.

En gruppe ordførere fra de seks største nordnorske kommunene, alle medlem av regjeringspartiet Ap, ber om at regjeringen stokker om på prioriteringene i regionen.

Vil prioritere næringsutvikling

– Utfordringen er at det ikke er kraft nok til alle, sier ordfører Monica Nielsen (Ap) i Alta kommune til E24.

Sammen med ordførerne i Tromsø, Bodø, Harstad, Narvik og Rana inngår Nielsen i gruppen O6. Sammenslutningen har eksistert i snart ti år, ifølge Altaposten, som har fulgt diskusjonene rundt Melkøya tett.

Nielsen sier hun og de andre ordførerne krever at næringsutvikling i regionen får førsteprioritet. For noen uker siden hadde sammenslutningen et møte med olje- og energministeren om saken.

– Vi må først sørge for at næringslivet får utvikle seg og skape nye arbeidsplasser i denne regionen. Nå står det næringsaktører på trappen og ønsker å etablere seg her hos oss. Den kraften som er tilgjengelig er reservert til elektrifiseringen av Melkøya. Da er det ikke ledig kraft til ny industri, sier Nielsen.

Elektrifiseringen vil ha en kapasitet som gir et maksimalt forbruk på 3,6 terawattimer årlig. Når Melkøya-anlegget et elektrifisert i 2028, vil det legge beslag på en god del av Nord-Norges kraftoverskudd, ifølge Ishavskraft.

Ifølge Nielsen har Alta kommune fått henvendelser fra næringslivsaktører som ville kunne tilsi at det blir skapt 600-1.000 nye arbeidsplasser i området, 400 av dem på kort tid.

– Det må et krafttak til for ny fornybar kraft til Nord-Norge, sier Alta-ordføreren.

– Næringsutvikling må prioriteres foran elektrifisering, sier hun.

– Ganske oppsiktsvekkende

Ordfører Terje Wikstrøm (Ap) i Hammerfest deler ikke O6-gruppens syn på saken.

– At vi skal si nei til planene på Melkøya, hvor vi kan forlenge levetiden til hele anlegget, er i mitt hode ganske oppsiktsvekkende, sier Wikstrøm til E24.

Han viser til at diskusjonen om elektrifiseringen av Melkøya er en gammel problemstilling som ble løftet allerede i 2002.

Da leverte Equinor den opprinnelige planen for anlegget, som la opp til utslippskutt når teknologien ble tilgjengelig.

Motstanderne mot elektrifiseringen mener det ikke bør gjelde et «førstemann til mølla»-prinsipp for tilgang på kraft fra nettet. Det som bør være avgjørende i denne saken er imidlertid at Equinors planer er modne, mener Wikstrøm.

– Det norske kraftmarkedet er en gang sånn at det er de som er først i køen som får reservere kraft. Ja, det går mye kraft til Melkøya, men det er fordi prosjektet er modent, sier han.

Vil ha saken gjennom Stortinget

Tirsdag denne uken leverte Rødt et representantforslag om at saken skal behandles i Stortinget.

Prosjekter må innebære investeringer på over 20 milliarder kroner for at regjeringen må sende det til Stortinget for behandling. Men nå ber Rødt om at regjeringen ikke godkjenner Melkøya-prosjektet før Stortinget har fått ta stilling til det.

Frp har også fremmet forslag om å stanse flere elektrifiseringsplaner, deriblant Melkøya.

Forslagene vil ifølge energipolitisk talsperson Sofie Marhaug i Rødt bli behandlet sammen de kommende ukene.

– Det er uro knyttet til kraftsituasjonen i Nord-Norge. Equinors planer kan få store miljøkonsekvenser og konsekvenser for strømprisen, og derfor har vi bedt om å få en stortingsbehandling av saken, sier Marhaug til E24.

Hun har stilt olje- og energiministeren et formelt spørsmål om situasjonen og bedt Aasland ta stilling til om saken skal stortingsbehandles.

Interpellasjonen fra Marhaug skal behandles neste tirsdag, 31. januar.

– Denne saken kan få så enorme konsekvenser. Det er snakk om å bygge ut kraftlinjer som kan gå Fosen-dommen en høy gang. Jeg håper regjeringen tar seg tid til å lytte til kritiske stemmer, sier hun.

Marhaug påpeker at motstanden mot elektrifiseringen av Melkøya har vært der lenge, men at den blomstret opp for fullt med Equinors formalisering av planene.

Vil ha beslutning

Ordfører Wikstrøm i Hammerfest frykter ikke at motstanden skal stanse planene om elektrifisering.

– Jeg tror det som trengs nå er politisk handlekraft og respekt for beslutningene som tas, sier han.

Wikstrøm mener regionen hadde vært mer tjent med å bruke tiden på å diskutere hvor det skal bygges ut landvind og havvind for å sikre økt kraftproduksjon i regionen.

Han påpeker at uansett hvilken næring det gjelder, så vil alle trenge mer kraft i fremtiden. Ordføreren trekker frem kraftlinjen som skal bygges fra Skaidi og videre til Øst-Finnmark som et svært viktig tiltak for å sikre kraftforsyning i hele fylket.

E24 har tidligere omtalt lignende bekymringer fra Terje Skansen i Vadsø-baserte Varanger kraft.

– Det vil være veldig kritisk hvis vi ikke får kraft nok til annen type industri eller andre næringsetableringer, noe man skriker etter her i området, sa Skansen til E24 før jul.