Reindriftssame: – Skal vi virkelig ødelegge så mye for å elektrifisere Melkøya

ALTA (E24): Reindriftssamer frykter for beitemarkene sine når kraftledningen som skal elektrifisere Melkøya skal bygges, slik Equinor ønsker. NVE mener kraftledningen vil gi konsekvenser – men at konsesjon kan gis uten at det bryter med folkeretten.

Anne Marie Siri var tre år da de første planene om utbygging av Altaelva ble lagt frem i 1968. Hun var 15 år da 600 politifolk fra hele landet fløy inn til Alta for å fjerne samer og miljøvernere som hadde lenket seg fast i protest mot utbyggingen.

Til tross for de verdenskjente protestene, tapte samene striden om utbygging av Altaelva.

Siri fikk kjenne godt på kroppen hvilke konsekvenser utbyggingen hadde. Hennes familie har hatt høst- og sommerbeite på begge sider av Altaelva lenger enn hun kan huske.

– Etter Alta-saken har to onkler og en bror av meg avviklet sin reindrift, forteller hun til E24.

Mens Siri forteller går tankene til den aktuelle filmatiseringen av Altaaksjonen, «La Elva Leve». 40 år senere er tematikken like aktuell.

I dag er Siri siidasiidaReindriften er organisert i siidaer. Dette er familiegrupper eller arbeidsfellesskap som samarbeider om de ulike oppgavene som inngår i reindriften. -leder og lærer. Sønnen og ektemannen jobber fulltid med reindriften.

E24 møter henne på en kafé i Alta. Siri er i byen for å besøke frisøren. Ellers holder hun og familien til i Kautokeino, og om vinteren på fjellet med reinflokken.

Siden Alta-saken har Siri og hennes familie opplevd stadig nye utbygginger i beiteområdene: Gruvedrift, kraftlinjer, anleggsveier, hyttefelt og parkeringsplasser.

Nå står Anne Marie Siri i en ny kamp: Å få stoppet kraftlinjen som skal bygges til Hammerfest for å elektrifisere Melkøya.

– Vi føler oss overkjørt. Det er veldig vanskelig for det er så store inngrep. Det bekymrer oss, sier hun.

Sårbare beiteområder

Like før jul annonserte Equinor planer om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya, som ligger to timer med bil fra Alta. Anlegget, som i dag drives av fem gasskraftverk, vil legge beslag på like mye strøm som hele Finnmark gjør i dag.

• For å skaffe nok strøm må det bygges en ny 420 kilovolts kraftlinje til Hammerfest.
• Etter Equinors planer skal kraftlinjen bygges rett gjennom et beiteområdet for rein.

– Elektrifisering av Melkøya vil gå ut over kraften i Finnmark og reindriften, sier Siri, og spør:

– Skal vi virkelig ødelegge så mye for å elektrifisere Melkøya?

Siri forteller at hun er utmattet av all utbyggingen i beiteområdene. Hun sier det er tungt å stå i det, år etter år.

– Beiteland er selve fundamentet. Uten beiteland er det ikke mulig å drive med reindrift, forklarer Siri.

Hun frykter at konsekvensen av flere inngrep i naturen kan bli reduksjon i antallet rein i flokken, og dermed at det blir enda vanskeligere å innfri reguleringer og krav som myndighetene har satt (se faktaboks).

– Så lenge beitearealene ikke har vern, på lik linje med dyrket mark, vil den negative spiralen fortsette.

Også Sametinget er bekymret for konsekvensene elektrifisering av Melkøya kan føre til for reindriften.

– Jeg er bekymret for den totale belastningen for reinbeitedistriktene i disse områdene, sier sametingsråd Maja Kristine Jåma til E24.

Hun er en av reindriftssamene som seiret i Høyesterett høsten 2021, da utbyggingen av vindkraft i Fosen ble kjent ulovlig og i strid med urfolksrettighetene.

Jåma mener elektrifiseringen av Melkøya er lite effektivt og klokt, og hun frykter det vil gå ut over samisk kulturutøvelse.

– Jeg syns det er rart at man ikke lærer av feil i disse prosessene. Jeg ser at inngrepssituasjonen på Hammerfest og Kvaløya allerede er utfordrende og presset, sier hun.

– Blir dere involvert i Melkøya-saken?

– Ikke i noe særlig grad, nei. Vi har en forventning om god og tidlig involvering. Det er en invitasjon som jeg ser frem til å få fra Olje- og energidepartementet, sier hun.

NVE: – Ledningen vil medføre betydelige virkninger for reindriften

Den planlagte 420 kilovoltsledningen fra Skaidi til Hammerfest fikk konsesjon av NVE i 2012, men har siden ligget til klagebehandling i departementet.

I forbindelse med elektrifisering av Melkøya har Olje- og energidepartementet bedt Statnett oppdatere kunnskapsgrunnlaget i saken og NVE om å gjennomføre høring av det oppdaterte underlaget.

– Det er gjort mye mer forskning på konsekvensene for reindrift nå enn for ti år siden. Basert på ny forskning mener vi det vil være større konsekvenser for reindriften enn vi la til grunn i 2012. Også fordi det er gjort mer arealinngrep, sier Lisa Vedeld Hammer i NVE til E24.

Spesielt byggefasen vil gi betydelige negative virkninger for reindriften, tror NVE.

Derfor mener NVE det er behov for flere og strengere vilkår knyttet til gjennomføringen av anleggsarbeidet. Samtidig vil trolig ikke ulempene for reindriften kunne avbøtes fullt ut, hverken i anleggs- eller driftsfasen.

Samtidig mener NVE at konsesjon kan gis uten at det bryter med folkeretten.

Ønsker sjøkabel

Anne Mari Siri ønsker at kraftkabelen skal legges i sjøen.

– Hvorfor kan ikke strømkabelen til Hammerfest strekkes langs kysten i stedet for over beitet? Det er vanskelig for oss å forstå, sier Siri.

Ifølge NVE er det både kostbart og komplisert å legge kraftledninger i sjøen.

– Sjøkabel er utrolig mye dyrere enn luftledning. 420 kilovolt skal i utgangspunktet bygges som luftkabel. Det henger sammen med at alle i samfunnet skal betale for kraftlinjer, sier Gammer.

Hun sier at det kommer ønsker om sjøkabel eller jordkabel i nesten alle store kraftledningssaker.

– Men det bygger man aldri. Det er flere grunner til det, ikke bare kostnader. Å ha en lang sjøkabel inn i kraftsystemet kan bli komplisert, fordi det er kan gi tekniske utfordringer med driften av kraftsystemet, sier hun.