Derfor kan oljekrisen skape ny innovasjon
I de harde 30-årene snekret vestlandske møbelprodusenter seg ut av krisen. Nå kan oljekrisen føre til nye innovasjoner, mener næringslivshistorikere.
Den lave oljeprisen har rammet den norske oljebransjen hardt. Det siste anslaget fra DNB viser at over 30.000 oljejobber nå er kuttet. De kortsiktige utsiktene er heller ikke spesielt lystige. Skal vi tro seniorøkonom Øystein Børsum i Swedbank vil det bli dobbelt så ille, med jobbkutt på 60.000 før situasjonen snur til det bedre.
Men selv om situasjonen oppleves som dramatisk, kan det også komme noe godt ut av oljekrisen.
Tror på ny innovasjon
Historieprofessor Even Lange ved Universitetet i Oslo har forsket på innovasjoner som vokser frem i krisetider. Siden 70-tallet har han vært sentral i oppbyggingen av fagområdet økonomisk historie i Norge. Lange tror vi vil få se nye innovasjoner i oljebransjen på grunn av det lave prisnivået.
– Det tror jeg vi ser allerede i leverandørindustrien. Flere bedrifter omstiller seg også til andre aktiviteter. Der er det et ekstra sterkt omstillingspress, og flere sier de lykkes ganske bra med det. Men det tar tid før vi får se effektene av dette i form av sysselsetting og arbeidsledighetstall, sier Lange til E24.
Han forteller at omstilling er en naturlig del av næringslivet, og ser ingen grunn til å være pessimistisk for mulighetene i offshorebransjen.
Bloomberg: 150 oljeselskaper risikerer konkurs med lav oljepris
Krisetider skapte vestlandsk møbelindustri
Lange mener fremveksten av møbelindustrien på Vestlandet er et talende eksempel. For midt under en alvorlig økonomisk krise foregikk det store omstillingsprosesser i norsk næringsliv, der nye næringer oppsto.
– Veldig store deler av møbelindustrien utviklet seg under krisetidene i mellomkrigstiden. Det var ikke mulig å emigrere til USA lenger, alle de gamle næringene sviktet, og det var vanskelige forhold i primærnæringene, sier Lange.
Etter flere år der mange nordmenn utvandret til USA, var det flere som reiste hjem igjen på 30-tallet. Mange tok med seg kunnskap om nye produksjonsteknikker tilbake til Norge. Det var viktig både for møbelindustrien og resten av den norske industrielle utviklingen.
– Gjennomføringen av samlebåndsprinsipper etter modell fra amerikansk bilindustri gjorde møbelbedriftene enormt suksessrike, sier Lange.
Aker Solutions-ansatte må kutte lønnen 5 prosent
Snudde om på norsk industri
Han forteller at det ble skapt flere nye bedrifter i de harde 30-årene enn i foregående år.
– Det fantes et reservoar av teknologi brukt i USA, knyttet til elektrisitet og til forbrenningsmotoren. Så når skipsverftene gikk konkurs på grunn av redusert verdenshandel, vokste bilverksteder, sykkelfabrikker og nye varer knyttet til transport seg frem i Norge.
Samlet sett betydde dette at norsk industri, som hadde vært preget av store eksportrettede enheter, som treforedling eller elektrokjemisk industri, i langt større grad gikk over til å produsere forbruksvarer for hjemmemarkedet, forklarer han.
Mye ledig kapasitet
Førsteamanuensis Sverre A. Christensen på BI tror også krisen i oljebransjen kan føre til nye innovasjoner.
– Nå blir det mye ledig kapasitet på ingeniørsiden. Folk må tenke mer originalt, og det gir rom for mange nye innovasjoner, sier Christensen.
Han påpeker imidlertid at det finnes en del urovekkende trekk i verdensøkonomien, som vi ikke kjenner til omfanget av.
– Dystopisk stemning
Næringslivshistorikeren viser til en svekket tro på den europeiske vekstmodellen, klimakrisen og en svakere vekst i Kina, som frem til nå har drevet frem verdensøkonomien.
– Det er nok en litt dystopisk stemning. Den eneste trøsten er at det også kan drive frem nye innovasjoner. Økonomen Schumpeter ville sagt at det er nå vi har sjansen, sier Christensen.
Joseph Schumpeter er kjent som innovasjonsøkonomenes store far. Det er han som har lagt mye av det teoretiske grunnlaget for at kriser driver innovasjon.
– Kriser er en del av kapitalismens natur, og det er i kriser at entreprenøren ofte blomstrer. I krisetider løser økonomien seg opp. Når alt går bra, er alle ressursene utnyttet. Folk er ikke villige til å tenke nytt. Faktorpriser er høye som på eiendom, ingeniører, og energipriser. Det er motsatt i kriser, forklarer Christensen.
Gründere kritisk til støtteordningen: – Innovasjon Norge er en gutteklubb
Kongsberg skjøt fart etter avvikling
Han trekker parallellen til dagens situasjon i den norske oljebransjen.
– Ingeniører har tjent mye penger i oljenæringen. Det kan føre til at andre aktører med gode ideer ikke har råd til å betale dem det de koster. Men nå går kapasitetsutnyttelsen ned. Det blir lettere å komme opp med nye ideer, sier Christensen.
Flere suksessrike selskaper har slått seg opp gjennom kriser. Christensen trekker frem Kongsberg våpenfabrikk som et eksempel. Selskapet ble avviklet i 1987 etter store økonomiske problemer. Men deler av virksomheten ble videreført med en markedsorientert innretning, og i dag er Kongsberg Gruppen en betydelig eksportaktør.
– Kriser i samfunn og enkeltbedrifter gir store handlingsrom. Det er sagt at du aldri må «sløse bort» en god krise. For det er i slike tider du kan få gjennomslag for nye måter å gjøre ting på. Det blir lettere å si at enten så gjør vi dette, eller så går selskapet dukken, sier Christensen.
Strider mot økonomisk teori
Klassisk økonomisk teori tilsier at det burde være lettere å innovere i perioder med god økonomi, forteller historieprofessor Lange. Da har man for eksempel tilgang på mer kapital til investeringer og til forskning- og utvikling. Lange viser til den såkalte maksimeringsforutsetningen, som innebærer at alle til enhver tid søker maksimal profitt.
– Det innebærer at konjunkturer ikke gir endring i trangen til innovasjon fordi motivasjonen i teoretisk forstand er konstant, fordi alle hele tiden vil tjene mest mulig penger, sier han.
Et prinsipp som strider mot maksimeringsforutsetningen, og som kan være med på å forklare hvorfor kriser stimulerer til innovasjon, er prinsippet om såkalt «satisfiering». Dette prinsippet tilsier at folk er mer opptatt av å komme seg opp på et tilfredsstillende nivå enn å hele tiden maksimere profitt, uavhengig av hvor godt man har det i utgangspunktet.
– Dermed blir incentivene sterkere for innovasjon i tider man ligger under dette nivået, forklarer Lange.