USA-gigant slakter norsk skatteforslag: – Skadelig for levedyktigheten til vindkraftverk
Verdens største forvalter Blackrock eier to vindkraftverk i Norge og er kritisk til grunnrenteskatten på vindkraft. – Vil være skadelig for levedyktigheten til vindkraftverk i Norge, skriver de.
Amerikanske Blackrock har levert et kritisk høringsinnspill til den norske regjeringen om grunnrenteskatt på vindkraft. Høringsfristen utløper i dag, 15. mars.
Blackrock eier Tellenes i Rogaland og Guleslettene i Vestland fylke. De to vindkraftverkene selger kraften sin til henholdsvis Google og aluminiumsselskapet Alcoa.
«Vårt syn er at grunnrenteskatten slik den er foreslått vil være skadelig for levedyktigheten til vindkraftverk i Norge, gir potensial for mislighold av låneforpliktelser, og kan føre til et alvorlig tap av investert kapital», skriver Blackrock.
Selskapet mener at vindkraftverk i Norge generelt ikke har superprofitt, eller grunnrente som det også kalles, som skatten er ment for. Ifølge Blackrock har ikke hverken Tellenes- eller Guleslettene-kraftverkene superprofitt, men likevel må de betale grunnrenteskatt.
«Vi oppfordrer sterkt departementet til å revurdere forslaget», skriver Blackrock.
Advarer mot høyere kraftpriser
Blackrock advarer også om at forslaget vil ha «en negativ effekt» på investeringene i vindkraft i Norge, og at det kan gi høyere strømpriser.
Selskapet peker på Energikommisjonens anbefalte mål om å øke Norges årlige kraftproduksjon med 40 terawattimer innen 2030.
«Dette kan ikke nås uten omfattende bygging av landvind. Å mislykkes i å nå disse målene vil bety høyere kraftpriser i Norge fremover», advarer Blackrock.
«Forslagene vil ha en negativ effekt på videre investeringer i norsk energisektor. Dette vil være skadelig, spesielt gitt at et energiunderskudd anslås å oppstå innen 2027 med mindre mer kraftkapasitet bygges raskt», skriver Blackrock.
– Ekstremt skuffet
Regjeringen får også krass kritikk fra finske Taaleri Energia, som utvikler og forvalter vind- og solkraftverk, og blant annet eier det omstridte vindkraftverket på Haramsøya.
«Taaleri Energia er ekstremt skuffet over den norske regjeringen», skriver Taaleri Energia i sitt høringsinnspill.
Vindkraftverket på Haramsøya slet allerede med dårlig lønnsomhet, og risikerer ifølge Taaleri å gå konkurs på grunn av grunnrenteskatten. Selskapet sier det trolig ikke vil investere mer i Norge på grunn av den politiske risikoen etter forslaget.
«I dagens form vil innføringen av grunnrenteskatten ha ødeleggende konsekvenser for Norges rykte og for nye investeringer i Norge», skriver Taaleri Energia.
Også norske vindkraftaktører som Vardar, Alta Kraftlag, Sogn og Fjordane Energi og børsnoterte Cloudberry har levert kritiske høringsinnspill. Det har også tyske Aquila Clean Energy, som driver Midtfjellet Vindpark og Øyfjellet Vindpark, og italienske Renantis (tidligere Falck Renewables), som driver vindkraftverkene Hennøy og Okla og er deleid av Sogn og Fjordane Energi.
Også DNB advarer mot dyr strøm
DNB eier ikke vindkraft selv, men banken kan være eier av verdipapirer knyttet til kraftbransjen på vegne av andre, gjennom fondsforvaltning og pensjonsmidler.
«Samlet sett vurderer vi at den foreslåtte innretningen av grunnrenteskatt på landbasert vind innebærer en risiko for et lavere investeringsnivå i Norge fremover. På sikt vil lavere investeringer innen kraftproduksjon, alt annet likt, gi et strammere kraftmarked, og dermed høyere kraftpriser», skriver DNB.
Ifølge DNB kan forslaget gi konkurser i noen vindkraftprosjekter, og ramme industrien som kjøper billig kraft fra dem på lange avtaler.
«Konkurs i et vindkraftprosjekt vil medføre opphør av kraftsikringsavtaler med norsk industri, som dermed får høyere strømkostnader. Flere av de store norske industrikonsernene har inngått slike kontrakter, som ved bortfall kan svekke deres konkurranseevne», skriver DNB.
– Legitim og godt begrunnet
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at regjeringen vil lytte til innspillene fra aktører som Blackrock og Taaleri.
– Det er Finansdepartementet som skal behandle disse høringsutspillene, og det er viktig å behandle innspillene grundig før vi konkluderer. Men disse aktørene utnytter norske fellesskapets ressurser, og vi mener at en grunnrenteskatt er legitim og godt begrunnet, sier Aasland til E24.
– Vi må innrette grunnrenteskatten slik at den ikke hindrer fremtidige investeringer eller velter prosjekter som har bundet opp mye av kraftleveransene i PPA. Det skal fortsatt være gunstig å bygge ut vindkraft i Norge, sier han.
Flere støtter forslaget
Tax Justice Norge støtter regjeringens forslag om innføring av grunnrente på vindkraft, ifølge et høringsinnspill. Organisasjonen har tidligere anbefalt en slik skatt, fordi de mener at flere norske vindkraftverk har svært høye driftsmarginer.
De etterlyser også mer åpenhet om reelle eiere, og peker på at et kommende register vil ha begrensede sanksjonsmuligheter.
«Myndighetene bør derfor forplikte aktører til å oppgi eierskapsinformasjon i regelverk knyttet til tildeling av vindkraftkonsesjoner, med sterkere sanksjonsmuligheter ved manglende etterlevelse enn det Brønnøysundregistrene har under lov om register over reelle rettighetshavere», skriver de.
Også protestgruppen Motvind Norge støtter grunnrenteskatten.
«Siden vi allerede har mange vindkraftverk, støtter Motvind Norge forslag om grunnrenteskatt og naturressursskatt, fordi lønnsom bruk av våre naturressurser selvsagt skal beskattes», skriver de i sitt innspill.
Motvind Norge er imidlertid uenig i at inntekter fra vindkraften delvis skal tilbakeføres til kommunene.
«Vi er bekymret for at økte inntekter til kommunene reduserer vernet av natur under dekke av lokaldemokrati», skriver de.
Rabobank frykter konkurser
Nederlandske Rabobank har lånt ut penger til vindkraftverkene Tellenes og Tonstad, samt prosjektet Snow Lion som består av tre vindkraftanlegg inkludert Buheii og Tysvær i Norge.
«Det å introdusere grunnrenteskatten slik den nå er foreslått, vil føre til utilsiktede konsekvenser slik som at vindkraftverk misligholder sine lån eller går konkurs; spesielt vindkraftverk som Tellenes og Tonstad, med langsiktige kraftsalgsavtaler på prisnivåer fra før 2021, eller Buheii og Tysvær når prisene stabiliserer seg», skriver Rabobank i et høringsinnspill.
«En annen konsekvens vil være høyere priser på langsiktige kraftsalgsavtaler, som vil ramme norsk industri som i dag tjener godt på lave faste priser fra eksisterende vindkraftverk», skriver Rabobank.
