Venter ny krevende strømvinter

Kraftbransjen er forsiktig optimistisk, tross utsiktene til en ny krevende strømvinter og fortsatt høye priser. – Det koster, men jeg tror Europa vil klare seg bra, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.

FORNEBU (E24): Det manglet ikke på samtaleemner blant kraftaktørene på NVE-arrangementet «Norges energidager» denne uken.

Blant annet har kraftbransjen reagert kraftig på regjeringens forslag om skatteøkninger på kraft. Aktører som Statkraft og Lyse advarer mot brems i vannkraft-investeringer, og Norwea frykter at vindkraftanlegg kan gå konkurs.

Bakteppet for konferansen er også Europas energikrise, med bekymringer for høye priser og forsyningssikkerhet. Eksplosjoner har ødelagt russiske gassrør i Østersjøen, og det skjer droneobservasjoner rundt norske kraftverk og oljeinstallasjoner.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen er blant dem som er bekymret før vinteren. Selskapet driver kraftverk i en rekke europeiske land og sitter tett på markedene.

– Vi har sett at tre av de fire gassrørledningene fra Russland til Tyskland er sprengt, og kraftforsyningen i Ukraina bombes nå systematisk. Det er klart vi er bekymret for at det kan skje ytterligere ting, sier Rynning-Tønnesen til E24.

– Men vannsituasjonen og kraftsystemet i Norge er rustet for vinteren som kommer, legger han til.

– Dette koster

Rynning-Tønnesen mener at Europa har håndtert energikrisen ganske bra. Gasslagrene i Europa nådde 90 prosent fylling tidligere enn planlagt, og det spares nå energi i hele Europa.

– Det er ganske sannsynlig at Europa vil komme gjennom denne vinteren med energiforsyningen intakt, og at det ikke blir rasjonering, sier Rynning-Tønnesen.

– Men dette koster. Det er mange som sparer mer på energi enn det som er komfortabelt, og det er også mye industri som er stengt ned som ikke ville ha vært stengt ned under normale omstendigheter. Så det koster, men jeg tror Europa vil klare seg bra, sier Statkraft-sjefen.

Den norske gjødselfabrikanten Yara er en stor gassforbruker, og er blant dem som har stengt ned mye produksjonskapasitet i Europa. I fjerde kvartal venter selskapet å betale nesten seks milliarder kroner mer for gassen sin enn på samme tid i fjor.

– Stor usikkerhet

– Vi opplever nå stor usikkerhet om kraftsituasjonen, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fra scenen på Energidagene.

Han skylder på manglende russiske gassleveranser, og mener at Russland bruker gass som et virkemiddel for å så splittelse i Europa. Så langt har dette ikke lyktes, mener Aasland.

Men statsråden frykter at energiprisene kan holde seg høye lenge.

– Det er dessverre sånn at prisene ser ut til å bli høye til vinteren, neste år og kanskje til 2024, sier Aasland.

Strømprisene i Norge og Europa påvirkes ifølge ekspertene tungt av prisen på gass. Den siste tiden har gassprisen (nederlandske TTF) falt dramatisk, fra 340 euro per megawattime på toppen i august til rundt 120 euro.

Også strømprisene har avtatt.

Men prisene kan fort snu oppover igjen etter hver som Europa begynner å tappe gasslagrene sine, særlig hvis også utfordringene i fransk kjernekraft fortsetter.

– Lav sannsynlighet for rasjonering

Magasinene i Sør-Norge har vært tappet mye ned det siste året, men fyllingsgraden har økt noe igjen. NVE ser fortsatt ikke for seg at det blir rasjonering av kraft i Norge.

– Det er lav sannsynlighet for rasjonering til våren. Men det kan bli høye priser, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE.

Hun sier det er stor sjanse for at noe uforutsett kan skje denne vinteren. Da er det ikke sikkert at Europa kan levere strøm til Norge.

– Det skal vi være forberedt på. Hadde vi vært trygge på at vi fikk tilgang på import hele vinteren, kunne vi pustet lettet ut. Men det kan vi ikke, sier hun.

Kraftsystemet i Norden og Baltikum kan slite med å ha nok energi og effekt til vinteren, og det kan bli vanskelig å dekke behovet i timene med aller mest forbruk. Det viser en fersk rapport fra europeiske nettoperatører som Statnett publiserte torsdag.

Roser kraftprodusentene

Terje Aasland gleder seg over at fyllingsgraden her hjemme har økt de siste ukene, etter økt nedbør. Aasland roser også kraftprodusentene for å ha lyttet til myndighetenes bønn om å holde igjen på vannet før vinteren.

– Når vi nå har hatt mer nedbør kan vi si veldig trygt at faren for rasjonering til vinteren er lav. Og den har blitt lavere på grunn av den handlingen dere kraftprodusenter har gjort, sier Aasland.

– Det betyr mye for folk at de opplever at kraftbransjen responderer på den måten man har respondert på, legger han til.

– Etterpåklokskap

Lyse-sjef Eimund Nygaard sa nylig til E24 at han ville holdt mer igjen på vannet i fjor hvis han hadde visst at prisene bare ville stige videre. Også Statkraft-sjefen mener det var vanskelig å forstå at man burde ha holdt mer igjen i fjor.

– Vi har gått gjennom dette, det gjør vi hvert år. Hovedvurderingen vår er at vi agerte riktig ut fra de forutsetningene vi hadde i fjor høst. Da forutså vi ikke at gasstilførselen fra Russland skulle bli nesten helt stengt. Vi hadde ingen grunn til å anta det, sier Rynning-Tønnesen.

– Da kjørte vi magasinene ut fra de forventningene vi hadde da. Hadde vi visst at hele gasstilførselen fra Russland ville bli stengt igjen, så skulle vi ha holdt igjen mer. Men det er etterpåklokskap, sier han.

– Riktig og naturlig

Statkraft-sjefen har forståelse for at politikerne ber kraftbransjen om å spare på vannet, og han forstår også at politikerne forsøker å dempe prisene. Men han advarer mot å begrense strømhandelen med utlandet.

– Hele situasjonen i Europa er preget av de høye prisene på gass og energi. Det er helt riktig og naturlig at det blir politiske inngrep som påvirker markedet. Men det er utrolig viktig at disse inngrepene gjøres på en klok måte. At vi blir oppfordret til å holde igjen vann i magasinene til høsten er helt riktig, sier Rynning-Tønnesen.

– Men at Norge nå diskuterer å begrense eksporten gjennom kablene, det mener jeg er helt feil. Vi er helt avhengige av å kunne importere strøm hvis det skulle oppstå en kritisk situasjon her. Da blir det helt feil å begrense krafteksporten til naboene våre når de trenger det, sier han.