Klimaministeren om erstatningspenger til fattige land: – Det kommer ikke til å skje

Det store diskusjonen på klimatoppmøtet i november vil handle om hvorvidt rike land skal betale klimaerstatning til fattige. Eide vil finansiere fornybar energi og krisehjelp, men vil ikke gå med på et erstatningsansvar.

Flere utviklingsland mener at de industrielle landene har skyld i klimakrisen. På det kommende klimatoppmøtet i Egypt er det derfor ventet at land som Pakistan vil kreve erstatning.

Det ekstreme monsunregnet har satt en tredjedel av landet under vann og over 1000 mennesker har mistet livet. Samtidig er Pakistan et av landene som slipper ut minst klimagassutslipp per innbygger.

– Det er en mer krevende opptakt enn for ett år siden, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide fra kontoret i Oslo.

Vil ikke betale erstatningspenger

I tillegg til krig og energikrise i Europa, preger naturkatastrofer en rekke land. Orkaner, flom og tyfoner herjer i Filippinene, Cuba, USA og Pakistan. Tørke har rammet store deler av Afrika.

– Det er på tide med et kompromiss mellom rike, utviklede land som har høye utslipp, og fremvoksende økonomier som ofte opplever de verste effektene, sa FN-sjef António Guterres til G20-landene for to uker siden.

Eide sier at vestlige land, inkludert Norge, ikke kommer til å ville gå med på å ta et juridisk ansvar for klimaendringene, hvor diskusjonen om penger til tap og skade står sentralt.

– Det kommer ikke til å skje, sier Eide.

Det klimaministeren derimot vil være med på, er en ordning som går ut på å skaffe raske penger til land etter naturkatastrofer.

– Spørsmålet er hvem som skal forvalte pengene, om de skal katalyseres gjennom eksisterende nødhjelpsorganisasjoner eller direkte til land. Vi støtter dette og vil at det skal bli en løsning. Men det må operasjonaliseres, sier Eide.

Vil ikke følge danskene

Fra før av har Danmark gått ut som første land og annonsert at de vil gi 100 millioner kroner til tap og skade-formål.

På spørsmål om Norge vil gjøre det samme, påpeker Eide at danskene har bevilget penger til å håndtere konsekvensene av tap og skade, men at de ikke mener rike land skal ta et juridisk ansvar for klimaendringene.

– De har bidratt til god stemning ved å si det, men de har ikke endret synspunkt på dette med erstatning, sier Eide.

I tillegg til en naturkatastrofe-ordning, ønsker Eide og regjeringen å bidra med finansiering til land som ønsker å bytte ut kull med fornybart.

– Vi er veldig for at land som forplikter seg til å fase ut kull skal få investeringsstøtte til å utvikle et fornybart energisystem, sier Eide.

Vil bidra til fornybar utvikling

Nylig kom Eide hjem fra Kinshasa i Kongo, hvor han deltok på et klimamøte i regi av COP27. Der møtte han klimaministre fra over 50 land, og utslippsreduksjoner, tap og skade, samt klimafinansiering ble diskutert.

I Kongo ba finansministeren Eide om bistand til å utnytte Kongos vannressurser bedre.

– Det kan være et slags motsvar på de kreftene som vil bore etter olje.

Nylig åpnet Kongo en auksjon der olje- og gasselskaper kan by på til sammen 30 områder, såkalte «blokker». Flere av blokkene overlapper med tropiske myrområder og den kjente nasjonalparken Virunga.

– Hva tenker du om at Kongo leker med tanken etter å bore etter olje i regnskogsområder?

– Det synes jeg er en dårlig idé. Men vi kan ikke nekte dem det, like mye som de ikke kan nekte oss å utvikle olje, sier Eide.

Norge har sammen med andre giverland planer om å utbetale 1,5 milliarder kroner til Kongo for å ivareta natur, men oljen er sannsynligvis verdt mye mer.

Mener oljeselskaper må regne på nytt

Norges rolle som både klimaforkjemper og olje- og gassprodusent ble lagt merke til på klimatoppmøtet i fjor. Norge ble blant annet tildelt den lite ettertraktede tittelen «dagens fossil» av organisasjonen Climate Action Network (CAN).

– Norge skal jo fortsette med olje i mange år til og prosjekter som Wisting-feltet ligger på bordet?

– Nå har vi strammet litt inn på oljeskattepakken, så det må regnes på nytt, sier klimaministeren.

Forslaget i statsbudsjettet går ut på at friinntektssatsen reduseres med 5,3 prosent. Oljefeltet Wisting er omstridt fordi det ligger langt nord i Barentshavet og fordi det inneholder relativt små mengder gass, og ikke nok til å drifte installasjonen gjennom hele levetiden, noe som gjør at prosjektet har valgt en kraftløsning med strøm fra land. I Equinors konsekvensutredning for Wisting står det at selskapet vurderte en kraftløsning basert på gass, men at denne tidlig ble valgt bort.

Eide påpeker også at Wisting ikke per dags dato har blitt godkjent for utbygging.

– Men kan det at vi skal fortsette med olje i mange år til, påvirke stemningen?

– Det er et klart at det er et tema som vi blir minnet om. Men det er litt forskjell, det vi først og fremst gjør nå er å produsere gass. Og det mener jeg er veldig lett å forklare til oss selv og europeere, og også afrikanere, sier Eide.

Ser vi på oversikten til Oljedirektoratet, eksporterer Norge for øyeblikket 1,6 millioner fat olje om dagen, dette basert på tall for hele 2022. Av den totale fossile eksporten vår så langt i år dekker oljen 41 prosent.