Kan bli dyr strøm hvis Fosen-vindkraft rives: – Blir neppe god stemning

Hvis to omstridte vindkraftverk på Fosen rives, kan strømprisen i Midt-Norge øke med ti øre kilowattimen de neste årene, ifølge ferske anslag. – For industrien i Midt-Norge vil dette være dramatisk, sier fylkesordfører.

Den siste uken har demonstranter sperret inngangene til flere departementer i Oslo med krav om å rive vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen, etter en dom fra Høyesterett om at konsesjonene er ugyldige.

Torsdag ba regjeringen om unnskyldning for at det har tatt tid, og fredag avsluttet demonstrantene aksjonen. Det er fortsatt usikkert om kraftverkene må rives eller om det går an å finne avbøtende tiltak. De to kraftverkene leverer nesten to terawattimer (TWh) strøm årlig, mens totalproduksjonen i Midt-Norge (NO3) er på om lag 28 TWh.

Rådgivningsselskapet Afry (tidligere ÅF Pöyry) anslår at en eventuell rivning vil kunne øke kraftprisen i prisområde NO3 med ti øre kilowattimen i snitt de neste tre årene. Dette er noe høyere enn tidligere anslag fra andre analysemiljøer.

Dette vil i så fall øke den årlige strømregningen med om lag 2.500 kroner for en husholdning i Midt-Norge med årsforbruk på 25.000 kilowattimer, ifølge Afry.

– Helt isolert sett så anslår vi at dette vil øke prisen i prisområdet NO3 med cirka 10 øre kilowattimen til og med 2026. Deretter reduseres effekten noe, og da er man nede på 3–4 øre kilowattimen høyere priser enn det de ellers ville vært, sier leder Kathrine Stene Bakke i Afry Management Consulting til E24.

– Vi ser at det å fjerne vindkraftverkene vil ha en effekt også lenger nord, og vil gi kanskje 7–8 øre dyrere strøm i Nord-Norge. Lenger sør i landet vil det derimot ha veldig lite effekt, sier hun.

Afrys basisutsikter er at strømprisen i snitt vil ligge på om lag 45 øre kilowattimen for perioden 2023 til og med 2026 for prisområdet NO3, hvor Midt-Norge ligger. De venter at prisen vil være lavere i starten av perioden og øke etter hvert, i takt med økende strømforbruk og at Norges kraftoverskudd faller.

– Neppe god stemning

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Trøndelag var en pådriver for å få bygget ut ny vindkraft på Fosen, etter en periode med kraftunderskudd og skyhøye priser i området rundt 2010.

Han mener regjeringen må sikre sørsamisk reindrift, men er også bekymret for krafttilgangen.

– Norge må selvfølgelig følge høyesterettsdommen og sikre at sørsamene fortsatt kan drive med reindrift. Men vi må også planlegge for et grønt skifte. Vi bruker 325 terawattimer energi per år, og halvparten er fossilt. Vi trenger veldig mye mer fornybar energi enn i dag, sier han.

– Hvis vindkraftverkene må rives og strømprisen øker med ti øre kilowattimen de neste årene, hva får det å si?

– Det blir neppe god stemning i befolkningen av at husholdningene må betale mer. Men for industrien i Midt-Norge vil dette være dramatisk, sier Sandvik, og legger til:

– Det er uansett utbyggerne og staten som er ansvarlige for den situasjonen som har oppstått, ikke reineierne.

Sandvik mener at vindkraften på Fosen må tilpasse seg reindriften, men at Trøndelag også er avhengig av at reineierne bidrar til å finne løsninger slik at man kan unngå et nytt kraftunderskudd i Trøndelag.

– Med tanke på kraftsituasjonen håper vi bortfallet av kraft blir så lite som mulig, men den er opp til den norske stat å løse dette slik at reindriften ivaretas, selv om det blir dyrt og krever flere avbøtende tiltak, sier han.

Flere ulike anslag

Flere aktører har kommet med anslag på effekten av en eventuell fjerning av kraftverkene Roan og Storheia. Volue Insight har tidligere anslått at dette isolert sett vil øke prisen i prisområdet NO3 med 4,5 øre kilowattimen i 2024 og 2025. Anslagene er omtalt av Teknisk Ukeblad.

I 2021 regnet Thema Consulting på effekten av å stenge de to Fosen-vindanleggene. De anslo at dette kunne gi en økning på tusen kroner i den årlige strømregningen for en midtnorsk husholdning, ifølge MN24.

– Dette har mye med hvilke forutsetninger man legger inn. Balansen i Midt- og Nord-Norge er ganske skjør, så det skal ganske små endringer til i forutsetningene for at prisbildet dreies mye i en eller annen retning, sier Bakke i Afry.

Hun er åpen for at forutsetningene for prisanslagene kan endre seg. Ifølge Norsk Hydro kan mange investeringer i industrien bli droppet hvis det blir kraftmangel og høye priser, og da blir det ikke nødvendigvis noe av det kraftunderskuddet som Statnett har advart kan komme i 2027.

– Vi risikerer jo å komme i en situasjon hvor prisene blir så høye at aktører ikke vil investere eller flytter andre steder. Så hvis vi får rett om prisene fremover, så kan det hende at de ventede investeringene uteblir, slik at vi likevel ender med å ta feil, sier Bakke.

– Vi har opplevd dette

Trønderne vet hva det vil si å mangle kraft, påpeker fylkesordfører Sandvik.

– For 10–15 år siden sto vi midt i en kraftkrise, med priser på 14 kroner kilowattimen på det verste. Da avbrøt olje- og energiminister Terje Riis-Johansen vinterferien sin, for det var fare for rasjonering av strøm og at bedrifter måtte stenge ned. Så vi har vært der, sier han.

– Det som skjedde var at vi laget masse bråk. Det ble kjøpt inn mobile gasskraftverk for å unngå rasjonering. Linjenettet nord-sør og øst fra Sverige ble forsterket, og det ble bygget ut mye vindkraft, sier han.

Men selv med et forsterket linjenett og med utbygging av store mengder vindkraft i Midt-Norge, ligger området an til å få et kraftunderskudd om få år, ifølge Sandvik.

– Det er alvorlig, for det vil presse opp prisene og det kan ramme industriens planer for å kutte utslipp, sier han.

– Trengs det en mer overordnet plan for å sikre nok strøm fremover?

– Vi jobber intenst med å ordne det. Trøndelag har tatt en veldig stor andel av vindkraften i Norge, og har hatt behov for en tenkepause. Like fullt ser vi at det ikke er noen andre kilder som kan sikre nok strøm til Trøndelag. Men vindkraft er så omstridt at vi ikke ser hvordan vi skal greie det, sier Sandvik.

– Sverige har levert godt med strøm til oss nå, fordi de har hatt stort overskudd i Nord-Sverige. Det vil etter hvert forsvinne, for de skal bruke kraften selv. Da går vi inn i en underskuddssituasjon. Det bringer oss tilbake til 2010. Derfor kan man ikke ta lett på konsekvensene av dette, legger han til.

– Ikke mening om selve saken

Afry selger prisanslag til sine kunder, men anslaget for effekten av riving av Fosenanleggene er ikke laget på oppdrag fra noen, ifølge Bakke.

– Hva tenker du om at slike anslag kan gi ammunisjon til dem som vil beholde de omstridte turbinene, og påvirke den politiske debatten?

– Jeg ønsker ikke å ha en mening om selve saken. Den må balansere både økonomiske, juridiske og politiske hensyn, og jeg har stor forståelse for at dette er en vanskelig situasjon for mange berørte. Men vi mener at slike anslag kan bidra til et bedre beslutningsunderlag, sier Bakke.

– Vi håper også at dette kan synliggjøre den knivseggen som kraftmarkedet i Midt- og Nord-Norge hviler på, og at debatten om kraftsituasjonen i Midt-Norge og Nord-Norge får et mer helhetlig preg, sier hun.

- Uinteressant hva strømmen koster

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, mener analyser over strømpriser ikke er relevant for diskusjonen om hva som skal skje med møllene og reindriften på Fosen.

– I denne situasjonen er det uinteressant hva strømmen koster. For her er det konstatert et uakseptabelt menneskerettighetsbrudd. Det må vi som samfunn gjøre noe med, uansett hva det koster, og da er det underordnet hva strømprisene blir.

Gulowsen sier at Midt-Norge har hatt mindre strømsparing enn både Sør- og Østlandet, og at de har et uforløst potensial for strømsparing i regionen.

Han har lite til overs for Tore O. Sandviks resonnement.

– Det virker som uansvarlig, kortsiktig og populistisk posisjonering. Det fremstår viktigere for norske politikere å forsvare lave strømpriser – heller enn grunnleggende menneskerettigheter. Det synes jeg er rart. Men her tror jeg de er i utakt med folkeopinionen.