Høyere oljepris er bra for USAs økonomi

Donald Trump synes oljeprisen er for høy, og har kommet med flere utspill mot Opec i et forsøk på å få dem til å øke produksjonen. Men høy oljepris er ikke nødvendigvis så ille for USA lenger, viser ny forskning.

President Donald Trump synes oljeprisen er for høy, og vil veldig gjerne at Opec skal rampe opp produksjonen for å øke tilbudet i markedet og dermed presse prisene ned.

Senest onsdag sendte Trump ut en twittermelding rettet mot Opec, hvor han med store bokstaver ga beskjed om at de måtte «redusere prisene nå».

Tradisjonelt har det vært slik at høy oljepris har vært dårlig nytt for amerikansk økonomi, fordi landet har vært nødt til å importere olje.

Nå er USA en av verdens største oljeeksportører. Trump er likevel redd for at høye oljepriser skal ramme landet negativt, og da spesielt forbrukere og industrier hvor olje er en stor produksjonsfaktor.

Uavhengig av presidentens motivasjon for å få oljeprisene ned, er det flere som er uenige i at høye oljepriser fremdeles er dårlig nytt for USA.

Noen forskere har faktisk funnet at høyere oljepris i snitt genererer økonomisk vekst i landet.

Professor ved Handelshøyskolen BI, Hilde C. Bjørnland, har sammen med doktorgradsstipendiat Julia Zhulanova studert samspillet mellom næringer og sysselsetting i alle USAs 52 stater.

De finner at samlet sysselsetting og investering i USA, dersom man summerer opp effektene for alle statene, øker med økt oljepris.

Vekst i industrien smitter

– Funnen våre viser at i perioden hvor USA har bygget opp oljeskiferindustrien har det vært store ringvirkninger fra oljesektoren til resten av fastlandet. Både sysselsetting, investeringer og i noe grad lønn har økt, sier Bjørnland til E24.

Studien, som blir presentert på en konferanse i sommer, omfatter perioden 1990 til 2016, og har sett på samvariasjon mellom økonomisk aktivitet og sysselsetting statene.

De positive effektene har vært spesielt tydelige fra 2008/2009, selv om det varierer noe for det forskjellige statene.

Årsaken til disse ringvirkningene er at USA gradvis har bygget opp oljeskiferindustrien, slik at de nå er blitt verdens største produsent av olje.

Dette har ikke kommet av seg selv over natten. Oppbygningen har innebåret utvikling av teknologi, investeringer, læring, ansettelser og ny infrastruktur – faktorer som alle bidrar til økonomisk vekst og som har smittet over på andre næringer, ifølge Bjørnland.

Behovet for å importere olje har dermed avtatt, og til slutt satt amerikanerne igjen med et overskudd de kunne eksportere. Dette førte til at de i 2015 opphevet et 40 år gammelt eksportforbud for olje.

Spesielt de siste åtte til ti årene har effekten av økt oljepris vært positiv.

– I alle oljestatene blir sysselsetting positivt påvirket, også i ikke-oljerelaterte næringer. I andre stater som har vanlig produksjon av industrivarer i retning av maskin, fabrikkert metall og elektroniske produkter, som også går inn i oljenæringen, er effektene også positive, sier Bjørnland.

Det gjelder for eksempel oljestatene Texas, Nord-Dakota, Oklahoma og Alaska eller stater uten olje som Iowa, Illinois og Pennsylvania, ifølge professoren.

– I stater som er tunge i bilindustri derimot, ser vi ikke positiv effekt. Det er dermed forskjell mellom statene, men i snitt er effekten positiv, sier hun.

Stigende oljepris

Siden nyttår har prisen på nordsjøolje steget over 17 prosent og ligger nå rundt 78 dollar fatet. Prisen på amerikansk skiferolje ligger torsdag formiddag på rett under 74 dollar fatet.

Prisen økte blant annet da Trump besluttet å trekke USA ut av Iran-avtalen og gjeninnføre sanksjonene mot landet, som betyr at de antagelig ikke får eksportert særlig mye av oljen sin fremover.

På Opec-møtet i juni ble de oljeeksporterende landene enige om å øke produksjonen noe. Dette har imidlertid ikke sendt oljeprisen nedover igjen.

Den siste uken er brentspotindikatoren opp over 4 prosent.

Produksjonstrøbbel i Venezuela og Libya har også bidratt til økt oljepris.

– Handler om å holde på velgerne

Porteføljeforvalter i Vistin Trading, Torbjørn Kjus (inntil nylig oljeanalytiker i DNB), tror at Trumps ønske om lavere oljepris er utelukkende politisk motivert.

I november er det såkalt mellomvalg i USA, og høyere bensinpriser ved pumpene kan gjøre Trump upopulær blant velgerskaren, tror Kjus.

– Det handler om å holde på velgerne. Amerikanere bruker kanskje rundt fem prosent av inntekten sin på drivstoff. Det er mer en psykologisk faktor enn en reell økonomisk faktor. Men den psykologiske faktoren er sterk, sier Kjus til E24.

Ved mellomvalget i Kongressen skal det velges seter i Representantenes hus og Senatet. Det er ventet at Demokratene har gode sjanser for å overta flertallet.

Kjus mener også at Trumps siste utspill handler om at han ikke vil ha skylden for høyere oljepriser, og at det dermed gjelder å skylde på OPEC.

– Hvis han ikke hadde gjeninnført sanksjoner mot Iran hadde oljeprisen vært lavere nå, utdyper Kjus.

Fremtidige effekter avhengig av industrien

Spørsmålet som hverken Trump eller Bjørnland vet svaret på er hvordan situasjonen blir fremover i tid.

– Det har vært en ekstraordinær periode hvor USA har bygget opp oljeskiferindustrien. Hvis ikke fortsetter med denne teknologiske utviklingen, og selskapene i fremtiden heller ønsker å ta ut gevinsten ved økt oljepris i profitt, så kan disse effektene forsvinne, sier Bjørnland.

– Men foreløpig er det slik at økt oljepris er positivt for USA. Og sannsynligvis er det godt nytt for å utvikle andre energikilder også, som blir mer lønnsomme når oljeprisen er høy.

Dersom Trump kun er opptatt av bilindustrien og bensinforbrukerne, derimot, har han rett i at økt oljepris er dårlig nytt, ifølge professoren.

– Når det er sagt, så er husholdningene i mindre grad avhengige av olje og gass nå. Vi har allerede flere alternative energikilder enn før, så husholdningene vil i mindre grad bli berørt av svingninger i oljeprisen. Det er et argument for at Trump ikke trenger å være så opptatt av oljeprisen fremover, sier Bjørnland.