Taus Ptil-sjef etter ny utbyggingssmell for Equinor

Etter at enda en oljeskandale er avdekket av Bellona og ikke av Petroleumstilsynet, mener Frederic Hauge at Petroleumstilsynets unnfallenhet bør granskes. Selv svarer tilsynsdirektør Anne Myhrvold med taushet.

Frederic Hauge mener Petroleumstilsynets granskingsrapport om Johan Castberg-prosjektet er en fjær i hatten for Bellona som drev granskingen fram gjennom en rekke avsløringer sammen med mediene i fjor høst.

Men samtidig sier Hauge at det er urovekkende at Bellona driver fram slike saker, som Petroleumstilsynet burde ha gjort av seg selv.

Må granskes

– Jeg mener at Petroleumstilsynet må granskes av Riksrevisjonen for tilsynets opptreden i Johan Castberg-saken, sier Hauge.

– Hvorfor?

– Vi har over tid avdekket en ukultur i Petroleumstilsynet som ikke har fulgt opp prosjektet slik de burde. Petroleumstilsynet har fått langt flere midler til å drive kontroll og tilsyn de siste årene, men likevel har de ikke drevet kontrollen som de burde. Johan Castberg-saken er drevet fram av Bellona og ved hjelp av mediene, sier Hauge og fortsetter:

– I denne saken har Petroleumstilsynet utvist en svært uheldig forvaltningspraksis når det gjelder manglende journalføring. I granskingen har de også gitt seg selv et begrenset mandat, uten at de har sett nærmere på feilene ved det elektriske anlegget på Castberg eller trakasseringen av arbeidere og hvordan dette har påvirket informasjonsflyten. Dette er lite tillitsvekkende, sier Hauge.

Taus Anne Myhrvold

Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold ønsker ikke å svare Hauges på kritikk. Myhrvold svarer derfor heller ikke på hvorfor Petroleumstilsynet ser ut til å tillate Equinor å installere Johan Castberg-skipet, uten at samtlige sveisefeil er utbedret, og dermed tillater dårligere kvalitet på skipet enn tiltenkt.

Myhrvold ønsker for øvrig heller ikke å svare på spørsmål om hvordan hun ser på at Castberg-saken er drevet fram av utenforstående aktører som Bellona og medier, og hvorfor ikke Petroleumstilsynet, via tilsyn og prosjektoppfølging, oppdaget på et tidlig tidspunkt at Castberg-prosjektet sporet av.

– Ptil har ingen kommentarer til spørsmålene og påstandene, skriver tilsynet i en e-post til Aftenbladet.

Anne Myhrvold tiltrådte i sjefsstolen i Petroleumstilsynet i 2013. Hun kom da fra BP Norge. I 2019 fikk Myhrvold forlenget åremålet som tilsynssjef fram til 2025.

Myhrvold har tidligere vært i søkelyset for sine tette bånd til oljeindustrien. Under Myhrvolds ledelse har det også vært rettet gjentakende kritikk mot tilsynspraksisen og svak tilsynsoppfølging, blant annet i Goliat-skandalen.

Myhrvold nektet blant annet å stille til intervju da Aftenbladet rullet opp Goliat-skandalen i 2018. Året etter, i 2019, fikk Myhrvold og Petroleumstilsynet krass kritikk av Riksrevisjonen for håndteringen av Goliat-utbyggingen. Tilsynet ga blant annet grønt lys til Goliat-produksjon før det var sikkerhetsmessig forsvarlig.

I Riksrevisjonens gjennomgang av Petroleumstilsynet, fikk tilsynet krass kritikk for ikke å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer og ikke reagere når det er behov.

Politianmelder aldri

Arbeids- og sosialdepartementet etterlyste et sterkere tilsyn og sa at tilsynet måtte bli «sterkere i klypa». Myhrvold svarte med at hun ønsket å gjenreise tilliten til Petroleumstilsynet.

Dette mener Bellonas Frederic Hauge at tilsynet ikke har klart og at Castberg-saken er enda et eksempel på at Petroleumstilsynet kommer for sent på banen og ikke følger med i timen.

Samtidig peker Hauge på at Castberg-saken er av en så alvorlig karakter at den burde blitt politietterforsket. Allerede i 2013 avdekket Aftenbladet at Petroleumstilsynet aldri anmelder forhold i petroleumsindustrien, verken arbeidsulykker eller andre hendelser av alvorlig karakter. Denne praksisen har tilsynet fortsatt.

– Virker mer påskrudd

Hovedinntrykket til forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe, basert på medlemmenes tilbakemelding, er at Petroleumstilsynet generelt virker mer påskrudd enn tidligere.

– Tilsynet er tydeligere til stede og gir også tydeligere tilbakemeldinger og pålegg til bedriftene. Der vi ser størst utfordring nå er vel så mye hvorvidt bedriftene godtar påleggene, sier Rysst som mener at Petroleumstilsynet må vurdere politianmeldelse i alvorlige saker.

– Ja, hvis det viser seg at bedriftene ikke godtar påleggene og bare svarer med å utfordre påleggene, må Petroleumstilsynet ta i bruk de sterkeste virkemidlene.

Frederic Hauge stiller seg spørrende til hvorfor ikke Petroleumstilsynet har gransket Martin Linge-skandalen. Han er ikke i tvil om at alvorlige forhold også ville blitt avdekket da.

Må påregne mer vedlikehold

Han stiller seg også undrende til hvorfor Petroleumstilsynet skal gi Equinor samtykke til Johan Castberg som har en rekke svakheter og sveisefeil, med begrunnelse om at Equinor må påregne mer vedlikehold, reparasjoner og driftsstans. 

– Granskingen sier ingenting om dette, men det ser ut til at Petroleumstilsynet er villig til å gi tillatelse til å bruke Castberg-skipet med de feilene som ikke kan repareres før skipet settes i produksjon. Ptil godtar dårligere kvalitet enn det som er vanlig standard, når vi kjenner utfordringene med produksjonsskipene Skarv og Norne.

– Hva gjør Ptil da med Wisting-prosjektet, som nå ser ut til å hastebehandles, for å rekke de gunstige vilkårene i koronapakken, og som skal bygges på erfaringene fra Castberg-prosjektet? spør Hauge.