8 av 10 nordmenn krever priskutt på bensin

13 – 14 kroner per liter for bensinen får Norge til å rase.

I går var veiledende pris fra Shell og Statoil sentralt 13,64 kroner på diesel og 13,14 kroner på 95 oktan blyfri bensin. Dermed er diesel dyrere enn bensin.

66,3 prosent av norske kvinner og menn mener at tiden nå er inne for å kutte i drivstoffavgiftene, for å stoppe prisgaloppen. 11,4 prosent mener bilavgiftene må reduseres viser en undersøkelse er gjort av InFact på oppdrag fra VG.

Dermed krever nær åtte av ti nordmenn at det nå er på tide med priskutt.

Les også:

De høye prisene gir også kraftig utslag i hvor mye nordmenn bruker bilen. Nesten hver fjerde spurte sier at de økende drivstoffprisene i svært eller ganske stor grad påvirker hvor mye man bruker bilen.

33,9 oppgir at de høye prisene i ganske stor eller svært stor grad påvirker deres privatøkonomi. Bare 23,8 prosent av de spurte sier de i svært liten grad blir påvirket av prisøkningene.

På Facebook raser nå debatten.

Les også:

Startet aksjonsgruppe

Jan Frode Rønningen laget en aksjonsgruppe mot dyrt drivstoff på Facebook i begynnelsen av mai i år. I går kveld hadde gruppen over 53.000 deltagere. Siden har vokst seg enorm i løpet av to uker.

– Det har tatt helt av. Responsen er enorm, sier Rønningen til VG.

Stadig flere sjåfører parkerer bilen ved dieselpumpen når doningen trenger påfyll av drivstoff. Tre av fire har valgt å kjøpe dieselbil etter at regjeringen senket engangsavgiften for biler med lavere CO2-utslipp fra 1. januar 2007. Det viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Dette er en kraftig økning fra årene før. I 2002 var bare 17 prosent av nybilkjøpene biler med dieselmotor. I 2006 utgjorde diesel andelen rundt halvparten.

Men i år satte regjeringen opp årsavgiften på dieselbiler uten partikkelfilter, og fra 1. juli øker avgiften på diesel med 10 øre literen.

Frp-leder Siv Jensen mener det er "skammelig" at regjeringen først oppfordret folk til å kjøpe dieselbiler av miljøhensyn, for så å øke avgiftene igjen.

– Folk bør føle seg veldig lurt, sier Jensen.

– Det rammer de som har dårligst råd, fortsetter hun, og legger til at dette er "pinlig og flaut" for de rød-grønne.

– Ingen er lurt

Statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet avviser at regjeringen skal ha lurt folk til å kjøpe dieselbiler på feil grunnlag.

– Samtidig med omleggingen av engangsavgiften signaliserte vi også at avgiftsforskjellen mellom diesel og bensin skulle jevnes ut over tid, sier Axelsen. Han understreker at regjeringen aldri har favorisert dieselbiler i forhold til andre kjøretøy med lave CO2-utslipp.

Han sier at selv om gjennomsnittsprisen på diesel har økt med fire kroner det siste året, utgjør avgiftsøkningen bare 36 øre pr. liter inkludert moms.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner mener regjeringens bilpolitikk fremstår som svært uryddig, selv om hans parti også stemte for å øke diesel- og bensinavgiftene i forbindelse med klimaforliket.

– Folk har grunn til å føle seg lurt når signalene går i alle retninger, sier Sanner til VG.

Høyrepolitikeren får støtte av forsker Rolf Hagman ved Transportøkonomisk Institutt (TØI). Han har forståelse for at dieselbilkjøpere er skuffet over at årsavgiften økte kun ett år etter at engangsavgiften ble satt ned.

– Det ene kom som en gulrot et år, og det andre som en pisk neste år, sier Hagman til VG.

Ifølge TØI slipper dieselbiler ut en fjerdedel mindre klimagasser per kilometer enn en bil som går på bensin, fordi dieselbiler har lavere forbruk av drivstoff.

Hagman sier det fortsatt lønner det seg å kjøre dieselbil, til tross for at det nå er dyrere å tanke diesel enn bensin. Men dette kan endre seg om prisen på diesel drar ytterligere ifra.

– Hvis dieselen koster 25 prosent mer enn bensin, så lønner det seg ikke, påpeker Hagman.

Les også:

Flere nyheter fra E24

På forsiden nå