– Vi tror dette skal la seg gjøre

Aker BP-sjefen har sett på havvind som en mulig løsning for å kutte CO₂-utslippene på flere av selskapets felt. Nå inviterer han fornybarindustrien til å komme med forslag til løsninger.


<p><b>VIL FORENE OLJE OG VIND:</b> Aker BP håper å få inn havvind som en del av utbyggingen av Alvheim Nord og Krafla/Askja i Nordsjøen, slik at feltet kan produsere mer energi enn det bruker. Arkivbilde av slepet av den siste av de fem Hywind-turbinene til Statoil fra Stord til Skottland.</p>

VIL FORENE OLJE OG VIND: Aker BP håper å få inn havvind som en del av utbyggingen av Alvheim Nord og Krafla/Askja i Nordsjøen, slik at feltet kan produsere mer energi enn det bruker. Arkivbilde av slepet av den siste av de fem Hywind-turbinene til Statoil fra Stord til Skottland.

Etter at Statoil på tampen av 2017 satte Hywind, verdens første vindpark med flytende turbiner, i drift utenfor kysten av Skottland vurderer nå Aker BP om man kan bruke havvind på et norsk oljefelt for første gang.

Utbyggingen det er snakk om er kalt Noaka i bransjen, et område som består av Alvheim Nord til Aker BP (Noa i forkortelsen) og Krafla/Askja til Statoil (-ka i forkortelsen).

De to selskapene har fortsatt ikke klart å bli enig om hvordan utbyggingen skal se ut (konseptet) og nå er norske myndigheter involvert for å forsøke å megle frem en løsning.

Det står store verdier på spill og prosjektet kan bli en av de store utbyggingene som vi vil se på norsk sokkel i de kommende årene etter Johan Castberg i Barentshavet. Aker BP regner med at det er om lag like mye olje i Noaka, altså rundt en halv milliard fat.

– Vi har åpenbart ikke fått til et konseptvalg i første kvartal i år, som vi hadde håpet på, men vi har brukt tiden godt i mellomtiden, sier konsernsjef Karl Johnny Hersvik i Aker BP til E24 etter at han har lagt frem resultatene for første kvartal.

– Drar denne uenigheten ut tidspunktet når man kan komme i produksjon, eller kan man hente seg inn?

– Vi mener det fortsatt er mulig å hente seg inn, men det er ikke veldig kritisk om dette sklir noe i tid. Poenget vårt er å få en utbyggingsløsning som maksimerer ressursutnyttelsen i området, sier Hersvik.

Fra analytikerhold fikk Aker BP-ledelsen både spørsmål om staten foretrekker Aker BPs eller Statoils løsning, og om hvilken av dem som er dyrest, uten at Karl Johnny Hersvik ville røpe noen detaljer fra forhandlingene som nå pågår.

Resultatene var noe bedre enn ventet og rett før lunsjtid var aksjen opp over seks prosent.

For abonnenter av E24+: Børskommentar: Dette kan gjøre Aker BPs kurshopp til barnemat

Kan bli et pluss-felt

Aker BP mener fortsatt det beste vil være å ha en sentral prosessplattform der man kobler til de mange funnene i området, både de som man vet om og mulige fremtidige funn.

Den oppsiktsvekkende nyheten som kom mandag var at Aker BP mener feltet kan bli et nullutslippsfelt ved bruk av havvind, ja til og med at feltet produserer mer energi enn det forbruker.

Nullutslipp i denne sammenhengen tar ikke med utslippene fra selve forbrenningen av oljen og gassen hos forbrukeren, men selve utvinningen og produksjonen.

Slik ser Aker BP for seg at Noaka-området kan bygges ut med en sentral plattform-hub, havvindmøller og landstrøm
Slik ser Aker BP for seg at Noaka-området kan bygges ut med en sentral plattform-hub, havvindmøller og landstrøm

– Vi ser muligheten for å lage et felt som er ganske annerledes enn mye annet på norsk sokkel, sier Hersvik og fortsetter:

– Ideen kommer fra at vi skal ha en plattform som vil ha minst 20 år levetid. Vi har allerede bestemt at den skal ha strøm fra land, og den er godt innenfor rekkevidden til det. Deretter så vi på hvordan vi kan utnytte denne nye infrastrukturen, ikke bare til olje og gass, men også andre ressurser. Da var det nærliggende å se på havvind.

Han forteller at de også har sett på mulighetene for havvindmøller på andre store felt, som et ledd i å redusere selskapets CO₂-utslipp.

– Kan det regnes hjem økonomisk?

– Vi tror dette skal la seg gjøre. Det vil selvfølgelig avhenge av konseptet, dimensjoner og en rekke faktorer, men vi ønsker jo med dette å invitere industrien til å komme med løsningsforslag, sier Hersvik.

Tre brønner til i årets leteprogram

Årsaken til at Aker BP-sjefen ønsker en områdeløsning i Noaka-området begrunner han med resultatene de har hatt på Alvheim-feltet lenger sør.

Aker BP kjøpte feltet fra Marathon Oil i 2014. Hersvik sier at de er ekstremt fornøyd med måten feltet ble bygget ut på i sin tid, noe han peker på har åpnet for at produksjonsskipet fungerer som en hub som man fortsetter å koble stadig nye satellittfelt på.

På den måten har Aker BP klart å snu utviklingen på feltet og hente ut store verdier, samtidig som de har planer om mer.

Etter at Aker BP gjorde et overraskende stort funn i Frosk-prospektet sør for Alvheim i første kvartal har de nå fremskyndet boringen som egentlig skulle skje neste år.

 <p>Konsernsjef Karl Johnny Hersvik og konserndirektør for leting, Gro G. Haatvedt, i Aker BP under kapitalmarkedsdagen 2017</p>

Konsernsjef Karl Johnny Hersvik og konserndirektør for leting, Gro G. Haatvedt, i Aker BP under kapitalmarkedsdagen 2017

Det betyr at de planlegger å bore to eller tre brønner i prospektene Froskelår og Rumpetroll allerede i fjerde kvartal i år. Så langt estimerer man at det finnes mellom 30 og 60 millioner fat i Frosk-funnet, og nå skal man sjekke om det kan være mer.

– Vi har allerede vært ute og kjøpt juletrær (subsea-ventiltre, journ.anm.) til Frosk bare seks uker etter funnet ble gjort, sier Aker BP-sjefen og fortsetter:

– Spørsmålet er om vi skal hente ut ressursene ved å lage en ny manifold og trekke en rørlinje tilbake til Alvheim, eller om vi skal gå via det eksisterende utstyret på Bøyla-feltet. Det avhenger av ressursgrunnlaget, oljetypen og en del faktorer. Derfor er det viktig for oss å bore nå og få en bedre oversikt.

I det oppdaterte boreprogrammet for 2018 som ble presentert mandag kom det frem at Aker BP øker antallet egenoperererte brønner fra 7 til 10 brønner. I tillegg kommer fire partneropererte brønner.

I tillegg til de tre fremskyndede brønnene i Frosk kommer Slengfehøgda, en avgrensning på Hanz og Gekko, og en ny brønn ved Johan Sverdrup-feltet inn.

Slengfehøgda- (lisens 915) og den såkalte JK-brønnen (lisens 916) ved Johan Sverdrup ble begge tildelt så sent som i TFO-lisensrunden i januar, og blir altså klare til boring innen ett år.

Samtidig blir Stangnestind, Shenzhou, Hornet og en avgrensning på Hod skjøvet til neste år av forskjellige årsaker, inkludert rigglogistikk og krevende gassforhold i Barentshavet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå