Må låne penger hvis oljeprisen ligger under 80 dollar

Aksjemarkedet jublet etter at Aker BP lovet enda saftigere utbytter og lanserte offensive lete- og investeringsplaner for de neste fire årene. Planene gjør imidlertid at selskapet gjør seg avhengig av velvillige banker og obligasjonsinvestorer, hvis oljeprisen ikke stiger til gamle høyder.

Konsernsjef Karl-Johnny Hersvik i Aker BP under selskapets kapitalmarkedsdag i januar 2019
Konsernsjef Karl-Johnny Hersvik i Aker BP under selskapets kapitalmarkedsdag i januar 2019

NB! Saken er oppdatert med uttalelser fra Kjetil Bakken, direktør for investorrelasjoner i Aker BP.

– Dette er veldig offensivt, sier analytiker Anders Holte i Kepler Cheuvreux til E24 om planene som Aker BP la frem på kapitalmarkedsdagen:

  • Selskapet ønsker å tredoble produksjonen innen 2025 (med dagens portefølje, før eventuelle oppkjøp)
  • I tillegg skal utbyttene opp igjen. I år skulle utbyttet egentlig økes fra 450 til 550 millioner dollar, men selskapet kliner til og øker til 750 millioner dollar.
  • Deretter skal utbyttene fortsette å øke med 100 millioner dollar årlig
  • Samtidig mener selskapet at de gjennom nye utbygginger og fortsatt effektivisering og digitalisering skal klare å kutte produksjonskostnaden fra 12,5 dollar per fat i år og ned til 7 dollar per fat.

Aksjemarkedet jublet over planene og sendte aksjen opp 8,7 prosent samlet sett torsdag og fredag, før den falt tilbake litt mandag.

Planene kommer imidlertid ikke uten en prislapp.

Analytiker Anders Holte sier at han ikke hadde forventet at utbyttet for 2019 skulle økes utover opptrappingsplanene som allerede lå på bordet, og peker på at planene gjør at selskapet vil måtte få banker eller obligasjonsinvestorer med for å realisere planene:

– Det selskapet har presentert i dag betyr at selskapet trenger en oljepris på 80 dollar for å ha en fri kontantstrøm etter utbytte. Hvordan man vurderer dette som investor vil avhenge av om man verdsetter vekst eller kontantstrøm, sier Holte.

Med unntak av en kort periode i månedsskiftet september/oktober i fjor har ikke oljeprisen ligget over 80 dollar fatet siden 2014.

Selskapets egne prognoser viser nemlig at kontantinntektene fra feltene, fratrukket driftskostnader ikke vil være nok til å dekke både investeringene og utbyttene som er planlagt i årene fremover, såfremt ikke oljeprisen stiger og holder seg høy.

Prioriterer vekst

Prognosene er ikke nødvendigvis noe problem for Aker BP, men viser at selskapet prioriterer videre vekst og utbytter fremfor å være selvfinansierende, selv etter at Johan Sverdrup-feltet har kommet i produksjon.

Direktør for investorrelasjoner i Aker BP, Kjetil Bakken, poengterer at selskapet har en av de beste prosjektporteføljene i bransjen. Han sier at de ambisiøse investeringsplanene, som skal sørge for en tredobling av produksjonen, «naturlig nok vil kreve finansiering underveis»:

– Vi planlegger for en økt gjeldsgrad i 2019. Fra 2020 og utover viser prognosene at gjeldsgraden vil holde seg relativt stabil, og godt innenfor rammene for fornuftig kapitalstyring, sier Bakken med referanse til prognosene som ble presentert.

Han poengterer også at nøkkelen til verdiskapning for et oljeselskap er å investere i lønnsomme prosjekter, og at Aker BPs prosjekter er lønnsomme selv med en oljepris på 35 dollar per fat.

– Dersom man styrer et oljeselskap ut fra en filosofi om at investeringsnivået må holdes innenfor kontantstrømmen hvert enkelt år, vil dette begrense selskapets evne til verdiskaping og dermed være verdiødeleggende, sier Bakken videre.

Sverdrup-inntektene er ikke nok

Selv om Aker BP har en rekke store felt i drift på norsk sokkel er det nemlig et felt som har vært svært viktig for selskapets finansielle styrke: Johan Sverdrup.

Aker BP eier 11,57 prosent av det gigantiske feltet som på topp vil stå for rundt en fjerdedel av all norsk olje- og gassproduksjon. Produksjonen skal etter planen komme i gang i fjerde kvartal i år, og fra 2020 vil inntektene fra feltet virkelig sprute inn i kassen til Aker BP og de andre partnerne.

Aker BPs beregninger viser kontantstrømmen blir kraftig styrket i 2020, takket være Sverdrup-feltet, men dette er ikke nok til å dekke det planlagte utbyttet på 850 millioner dollar, såfremt ikke oljeprisen holder seg over 80 dollar det året.

Analytiker Anders Holte i Kepler Cheuvreux
Analytiker Anders Holte i Kepler Cheuvreux

Prognosene for Aker BPs finanser varierer avhengig om man inkluderer ikke-sanksjonerte prosjekter eller ikke, altså prosjekter som selskapet har under planlegging som ikke er formelt vedtatt bygget ut av selskapet eller partnerskapet i den aktuelle lisensen.

Selskapet har laget to fremskrivninger for å illustrere de to forskjellige regnestykkene.

Regner man med de ikke-sanksjonerte prosjektene øker investeringsbehovet, og dermed må selskapet ha en enda høyere oljepris for å slippe å måtte låne penger, enn hvis man bare regner med de sanksjonerte (vedtatte) prosjektene:

  • Ser man på dagens felt og sanksjonerte prosjekter, trenger Aker BP en oljepris på over 80 dollar i 2019, hvis de skal slippe å låne penger. I 2020 og 2021 vil de kunne klare seg med en oljepris på 50 dollar, men i 2022 og 2023 vil de trenge en oljepris på mellom 50 og 80 dollar.
  • Regner man også med de ikke-sanksjonerte prosjektene i tillegg, vil Aker BP trenge en oljepris på over 80 dollar til og med 2022, hvis skal de slippe å låne mer penger. Først i 2023 regner selskapet med at en oljepris på mellom 50 og 80 dollar vil kunne dekke alle utgiftene.

Sjefen mener planene er robust

Konsernsjef Karl Johnny Hersvik i Aker BP avviser at selskapet strekker strikken for langt finansielt:

– Nei da. Ser man på fremskrivningene i gjeldsgrad med hele investeringsporteføljen, leteporteføljen og utbyttene, så er det som du ser ikke snakk om store giring-tall (gjeldsgrad, journ.) selv med en oljepris på 50 dollar, sier Hersvik til E24, og peker på grafene i rapporten selskapet slapp torsdag.

Grafen han refererer til viser hvordan selskapets gjeldsgrad (målt som netto gjeld over brutto driftsresultat før letekostnader) har falt de siste par årene i takt med at oljeprisen har økt. Fremover er den ventet å holde seg relativt stabil, så lenge oljeprisen altså holder seg på minst 65 dollar per fat:

Aker BPs fremskrivning av gjeldsgraden i selskapet i ulike oljeprisscenarioer. Gjeldsgraden er målt som netto gjeld delt på 12 måneders brutto driftsresultat før letekostnader (EBITDAX). Effekten av salgsopsjoner på olje er ikke medregnet.
Aker BPs fremskrivning av gjeldsgraden i selskapet i ulike oljeprisscenarioer. Gjeldsgraden er målt som netto gjeld delt på 12 måneders brutto driftsresultat før letekostnader (EBITDAX). Effekten av salgsopsjoner på olje er ikke medregnet.

– Og kurven fremover er ganske flat. Det betyr at kontantstrømmen innenfor disse giring-nivåene støtter både utbytter og investeringsprogrammet. I min verden viser denne grafen at planen vår er robust, fortsetter Hersvik.

– Selv om du trenger 80 dollar i år for å sitte igjen med noe penger etter utbytte?

– Ja, for i år har vi høyere investeringene enn vi normalt ville hatt, på grunn av de store investerings- og vedlikeholdskostnadene på Valhall og Ula. Det vil endre seg fra 2020, sier Hersvik.

Saken fortsetter under annonsen.

Avtroppende finansdirektør i Aker BP, Alexander Krane, går snart over i ny jobb som investeringsdirektør i Aker ASA
Avtroppende finansdirektør i Aker BP, Alexander Krane, går snart over i ny jobb som investeringsdirektør i Aker ASA

Finansdirektør Alexander Krane fikk også spørsmål fra analytikerhold om finansieringen fremover. Teodor Sveen Nilsen i Sparebank 1 Markets spurte blant annet om utbyttepolitikken er sikker hvis oljeprisen faller under 50 dollar:

– Historisk har vi sikret oss med et gulv på minst 55 dollar. Det gir en illustrasjon av hvordan vi tror balansen vil utvikle seg, svarte Krane.

Krane pekte i sin presentasjon også på at Aker BP i dag har god tilgang til bank- og obligasjonslån, både i Norge og utlandet. Han pekte også på at selskapet sikrer seg mot et for kraftig prisfall på olje:

– Vi selger ikke olje på forward-kontrakter, men sikrer oss et prisgulv gjennom put-opsjoner som vi kjøper for å sikre produksjonsverdien etter skatt. Vi mener dette er den beste måten å sikre oss forutsigbarhet, sa Krane fra podiet.

Har bygget en utbyttemaskin stein for stein

At Aker BP har blitt en utbyttemaskin har ikke vært noen selvfølgelighet og gjennom det siste to og et halvt årene har selskapet bygget stein for stein for å kunne komme dit man er i dag.

Da Karl Johnny Hersvik den 7. juni 2016 la frem kvartalstallene for selskapet, som da fortsatt het Det norske, var han klar på at det ikke var aktuelt med utbytter før etter 2020, selv om Aker-sjef Øyvind Eriksen på samme tid sa at han gjerne skulle sett litt utbytter før det.

Tre dager senere kom nyheten om at Det norske skulle fusjonere med BPs norske virksomhet for å skape Aker BP, og da sa man også at utbyttene ville begynne å komme før jul 2016.

I oktober samme år, da Aker BP kunne legge frem den første kvartalsrapporten med nytt navn, kom Karl Johnny Hersvik med utbyttetallene. Først skulle det utbetales 125 millioner dollar for desember 2016 og 2017, før man skulle øke til 250 millioner fra 2018.

Det tok imidlertid ikke lang tid før det tallet skulle økes igjen.

Etter kjøpet av Hess Norges virksomhet høsten 2017 varslet nemlig Aker BP at de årlige utbyttene skulle øke fra 250 til 350 millioner dollar per år.

Deretter gikk det ikke lenger enn til kapitalmarkedsdagen i januar 2018 før selskapet klinte til og økte til 450 millioner for 2018, med lovnader om en årlig økning på 100 millioner dollar årlig deretter.

Det tilsa at utbytte skulle økes til 550 millioner dollar i 2019, men nå har selskapet altså klint til igjen og lover 750 millioner i 2019, også denne gangen med årlige økninger på 100 millioner dollar.

– Utbyttet økes ganske markant. Målt per aksje øker det 150 prosent fra 2018 til 2023, konstaterte finansdirektør Alexander Krane under sin presentasjon, som altså ble hans siste opptreden i jobben før han skal over til Aker ASA i ny jobb som investeringsdirektør.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå