– Hvis man får mange negative resultater i 2018, vil det få konsekvenser

Letesjefen i Aker BP starter 2018 med økte budsjetter og langt flere letebrønner i boreplanene enn fjoråret. Samtidig tror hun det blir avgjørende for aktivitetsnivået i næringen at det gjøres funn i Barentshavet i år.


<p><b>VIL LETE:</b> Aker BP har økt budsjettene sine for å nå letemålet, fra snaue 300 millioner dollar i fjor til 350 millioner dollar i år. Her er arbeidere på Aker BP-plattformen Valhall i Nordsjøen.</p>

VIL LETE: Aker BP har økt budsjettene sine for å nå letemålet, fra snaue 300 millioner dollar i fjor til 350 millioner dollar i år. Her er arbeidere på Aker BP-plattformen Valhall i Nordsjøen.

FORNEBU/SANDEFJORD (E24): Etter to leteår med varierende, og til dels skuffende, leteresultater på norsk sokkel, kaster bransjen seg nå over et nytt leteår.

Mens Statoil og Lundin Norway legger frem sine leteplaner for 2018 i løpet av første halvdel av februar, har det Kjell Inge Røkke-dominerte Aker BP nå presentert sine planer.

Letesjef Gro Haatvedt og kollegaene i leteavdelingen har ansvaret for at selskapet i perioden 2016 til 2020 klarer å oppfylle målet om å finne 250 millioner fat med olje og gass (netto til Aker BP etter justering for eierandeler i lisensene).

Så langt i perioden har de funnet 100 av de 250 millioner fatene.

Samtidig som riggratene er betydelig lavere enn hva tilfellet var for få år siden, har letesjefen i Aker BP i tillegg fått økt budsjettene sine for å nå letemålet, fra snaue 300 millioner dollar i fjor til 350 millioner dollar i år.

Budsjettøkningen slår ut i en kraftig økning i antall letebrønner i år. I 2017 var Aker BP involvert i 9 letebrønner, hvorav de var operatør for 3. I 2018 skal man være med på 12 brønner og være operatør for 7 av dem.

– Skyldes veksten at dere vil øke tempoet eller slår det også inn andre strukturelle faktorer?

– Det kommer av at vi har high-porteføljen får, at vi har fått mye nytt og bra leteareal og vi også ser leting og infrastruktur i sammenheng. Det er viktig å fylle på med nye ressurser der vi har infrastruktur på plass, sier Haatvedt til E24.

Saken fortsetter under bildet.

 <p><b>LETEDIREKTØR:</b> Gro Haatvedt i Aker BP</p>

LETEDIREKTØR: Gro Haatvedt i Aker BP

Hun sier at de hele tiden jobber med å se om de kan bygge opp større eller mindre nye produksjonshuber med funn, som NOAKA-utbyggingen (omtalt lenger ned). Letesjefen legger til at lisensbetingelser (frister i lisensvilkårene) også spiller inn i noen av brønnene som skal bores.

Tror flere kan måtte ta seg en tenkepause i nord

Mandag denne uken annonserte selskapet tall som viser at det gis gass på de fleste fronter i 2018. I tillegg til å øke utbyttene til 450 millioner dollar per år og lansere en opptrappingsplan på 100 millioner dollar per år, så skal hele selskapet holdes i sving:

Investeringsbudsjettet, inkludert leting, økes fra drøye 900 millioner til 1,3 milliarder dollar. I tillegg er utgiftene til fjerning og stengning estimert til å øke fra rundt 85 til 350 millioner dollar.

– Både dere og andre har lett mye i Barentshavet i 2017, i tillegg til tidligere leting. Blir 2018 et slags vinn eller forsvinn-år for Barentshavet med tanke på hvor mye penger oljenæringen er villig vil bruke?

– Jeg tror man vil jobbe videre med Barentshavet for å få forstå petroleumssystemet der. Men hvis man får mange negative resultater i 2018, vil det få konsekvenser for aktiviteten. For da vil man måtte sette seg ned og revurdere hvordan man skal gå videre, sier letesjef Gro Haatvedt.

Saken fortsetter under bildet.

Kartet og tabellen viser de syv letebrønnene Aker BP skal bore selv (i rosa) og de fem andre de skal være med på (i gult). De er fordelt mellom fem i Nordsjøen, en i Norskehavet og seks i Barentshavet, inkludert en viktig brønn på Fedinskyhøyden inntil delelinjen med Russland.
Kartet og tabellen viser de syv letebrønnene Aker BP skal bore selv (i rosa) og de fem andre de skal være med på (i gult). De er fordelt mellom fem i Nordsjøen, en i Norskehavet og seks i Barentshavet, inkludert en viktig brønn på Fedinskyhøyden inntil delelinjen med Russland.

Dette så man et eksempel på i 2014, da Statoil hadde en skuffende letekampanje rundt Johan Castberg-feltet. Selskapet hadde så en tenkepause og kom tilbake i 2017 med et nytt og omfattende leteprogram i Barentshavet.

I 2018 skal Aker BP ha fem rigger i sving, hvorav tre er leterigger. Det er opp fra to rigger i drift da Aker BP-fusjonen ble annonsert i 2016, fortalte Aker BP-sjefen mandag.

På toppen av all utbyggingen og letingen driver Aker BP også frem digitaliseringsprosjektet sitt sammen med det delvis Aker-eide IT-selskapet Cognite, som ledes av tidligere Fast Search-gründer John Markus Lervik.

Må bli enige med Statoil

Mens leteavdelingen sørger for at seismikk blir skutt, data analyseres og letebrønner bores, har Aker BPs utbyggingsavdeling også mer enn nok å holde fingrene i for tiden.

Selskapet leverte like før jul tre utbyggingsplaner til norske myndigheter for tre satellitter som skal kobles til Skarv-, Alvheim- og Valhall-feltene. Totalt skal det investeres 15 milliarder kroner i disse prosjektene.

I tillegg til å fortsette arbeidet med disse utbyggingene varsler Aker BP at de i løpet av første kvartal vil gjøre konseptvalget for den såkalte NOAKA-utbyggingen.

Dette er en utbygging av Alvheim Nord (NOA i forkortelsen) der Aker BP er operatør, og Krafla/Askja-området (KA i forkortelsen) der Statoil er operatør. I tillegg er Lotos med i området. De tre aktørene har nå blitt enige om å etablere et felles forum for å drive frem områdeutbyggingen. I forumet må de innen utgangen av mars bestemme seg for et av to alternativer:

  • Enten må de gå for en utbygging med en felles hub/plattform i midten av funnene som samler opp all produksjonen
  • Eller så kan de gå for det andre alternative der man setter opp to ubemannede plattformer, en på hver av de to funnområdene.

Aker BP er selv åpne på at de foretrekker en felles hub blant annet fordi de mener det gjør det mulig å få opp mest mulig av de estimerte 400 millioner fatene med olje, fordi plattformen vil ha en akseptabel pris og fordi man mener en sentral plattform vil gjøre det enklere å koble på fremtidige satellitter.

70 små og store ombygginger på gang

Samtidig som de nye og store feltprosjektene skrider frem, pågår det også et omfattende arbeid i større og mindre skala på eksisterende felt. Disse arbeidene tar også sin del av det økte investeringsbudsjettet.

Det handler både om å bore nye brønner og gjennomføre andre tiltak for å få opp produksjonen på nyere og eldre felt på sokkelen. Under presentasjonen pekte Aker BP-sjefen blant annet på Alvheim-feltet (se graf) og hvordan feltet har vært et laboratorium for selskapet i å utforske måter å hente ut mest mulig ressurser og tyne maksimalt ut av feltet.

Saken fortsetter under annonsen.

Tiltakene faller innunder det som refereres til som MMO (vedlikehold og modifikasjoner).

For å illustrere effekten nye brønner, nye satellitter og andre tiltak kan ha på et felt viste Aker BP frem produksjonsprofilen på Alvheim-feltet. Feltet ble overtatt fra Marathon i 2014 med en fallende produksjon. I 2015 fikk man stanset fallet og i 2016 begynte produksjonen å stige igjen.
For å illustrere effekten nye brønner, nye satellitter og andre tiltak kan ha på et felt viste Aker BP frem produksjonsprofilen på Alvheim-feltet. Feltet ble overtatt fra Marathon i 2014 med en fallende produksjon. I 2015 fikk man stanset fallet og i 2016 begynte produksjonen å stige igjen.

– Vi har økt MMO-budsjettet i 2018 40 prosent sammenlignet med 2016, og det er en helt annen utviklingen enn den trenden man ser på store deler av norsk sokkel for tiden, sa Aker BP-sjefen fra podiet og fortsatte:

– Vi har per i dag over 70 definerte MMO-prosjekter på gang.

På Alvheim-feltet skal Gekko-, Caterpillar- og Kobra Øst-prospektene modnes frem slik at de kan komme i produksjon i 2021.

Det er ett år etter at Skogul-satellitten (som man sendte inn søknad om før jul) kommer i produksjon.

Deretter skal prospektene kalt Frosk, Deep Alvheim og Rumpetroll bores i 2019.

– Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal oversette «rumpetroll», humret Hersvik under presentasjonen sin, som ble holdt på engelsk.

Blåser nytt liv i BP-felt

Aker BP har allerede sendt inn en søknad for Valhall-satellitten Vestflanken, som blir en ubemannet plattform som skal bygges av Kværner. Men selskapet har også begynt å pønske på hvordan de skal utnytte de andre BP-feltene:

– Produksjonen på Ula-feltet var på 8.400 fat per dag i 2017, og produksjonskostnaden per fat var høy. Da skulle man kanskje tro at dette var et uinteressant felt for Aker BP. Tvert imot. Det er derfor vi utvikler Tambar. I tillegg vil Oda-satellitten vil også bidra, sa Aker BP-sjefen.

Selskapet har et mål om å halvere produksjonskostnaden per fat fra rundt 40 til rundt 20 dollar per fat i perioden 2017 til 2021. I tillegg vil mer tilgjengelig gass gjøre det mulig å bruke mer gassbasert injeksjon for å øke produksjonen.

Aker BP anslår at de kan øke bruttoproduksjonen på Ula-feltet fra drøye 10.000 fat per dag til 25.000 fat per dag i perioden.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå