Derfor må oljelandene omstille seg

Oljeprodusentene i Midtøsten er for oljeavhengige og må omstille seg for å takle lavere etterspørsel – men Norge er bedre stilt, ifølge tenketank.


<p><b>TRENGER OLJEN:</b> Oljeprodusenter i Midtøsten og Nord-Afrika bør gjøre kraftige omstillinger for å være forberedt på lavere etterspørsel etter olje, ifølge en rapport fra tenketanken Bruegel. Den omtaler land som Algerie, Bahrain, Irak, Kuwait, Libya, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og emiratene. Bildet er fra Bahrain.</p>

TRENGER OLJEN: Oljeprodusenter i Midtøsten og Nord-Afrika bør gjøre kraftige omstillinger for å være forberedt på lavere etterspørsel etter olje, ifølge en rapport fra tenketanken Bruegel. Den omtaler land som Algerie, Bahrain, Irak, Kuwait, Libya, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og emiratene. Bildet er fra Bahrain.

En rekke av oljeeksportørene i Midtøsten og Nord-Afrika er for oljeavhengige, og har for få ben å stå på.

Hvis den globale klimapolitikken lykkes, risikerer de å tape store inntekter, og derfor bør de omstille seg allerede nå.

Det skriver den Brussel-baserte tenketanken Bruegel i et ferskt notat som peker på en rekke utfordringer de oljeproduserende landene i regionen.

– For oljeproduserende land er det viktig å forberede seg på en lavkarbonverden, sier den italienske Bruegel-analytikeren Simone Tagliapietra til E24.

– Hvis verden holder seg til det de har lovet i Parisavtalen, vil oljeetterspørselen falle over de kommende tiårene, og dermed faller også oljeinntektene, sier han.

Tagliapietra står bak Bruegel-notatet og har tidligere skrevet flere bøker om energipolitikk, inkludert «The Future of European Gas Markets» (2016) og «The Geoeconomics of Sovereign Wealth Funds and Renewable Energy» (2013).

«Kampen mot klimaendringer og et ønske om energiuavhengighet gjør at olje- og gassimportører trapper opp forsøkene på å avkarbonisere seg og drive innovasjon innen lavkarbon-teknologi», skriver han i notatet.

«Det resulterende fallet i global etterspørsel kan gjøre at olje- og gassreservene i Midtøsten og Nord-Afrika blir overflødige lenge før de er oppbrukt», skriver Tagliapietra.

Han viser til en studie av McGlade og Ekins i 2015 som viser at en tredjedel av globale oljereserver må bli i bakken om togradersmålet skal nås. De anslår at Midtøsten da bare kan utnytte 60 prosent av oljereservene, og at 260 milliarder fat må bli liggende.

Tar utgangspunkt i IEA

I rapporten «Den politiske økonomien blant oljeeksportører i Midtøsten og Nord-Afrika i en tid med global avkarbonisering» tar Tagliapietra utgangspunkt i scenarioene fra Det internasjonale energibyrået IEAs årlige rapport World Energy Outlook.

IEAs hovedscenario er at oljeetterspørselen vil stige til over 100 millioner fat per dag i 2040, ifølge IEA. Men hvis verden derimot oppfyller klimamålene, så vil etterspørselen kunne falle til 75 millioner fat per dag i 2040, anslår IEA.

 <p><b>ULIKE KURVER:</b> Den globale oljeetterspørselen vil bli langt lavere det neste tiåret hvis klimamålene nås, ifølge IEAs ulike scenarioer. 450-scenarioet legger opp til to graders global oppvarming og viser lavere etterspørsel, mens New Policies er IEAs hovedscenario og viser noe stigende etterspørsel til 2040.</p>

ULIKE KURVER: Den globale oljeetterspørselen vil bli langt lavere det neste tiåret hvis klimamålene nås, ifølge IEAs ulike scenarioer. 450-scenarioet legger opp til to graders global oppvarming og viser lavere etterspørsel, mens New Policies er IEAs hovedscenario og viser noe stigende etterspørsel til 2040.

Les mer om IEAs scenarioer: IEA: – Oljen bør trosse klimarisiko

Men IEA mener at det fortsatt vil kreves nye investeringer i oljeproduksjon selv med fallende global etterspørsel.

Spørsmålet er bare hvilken pris produsentene vil få for oljen sin. En vellykket global klimapolitikk kan føre til at inntektene faller, noe som blir ekstra krevende for oljelandene i Midtøsten og Nord-Afrika, ifølge Bruegel-analytikeren.

«Dette vil skje i en periode med sterk ekspansjon av befolkningstallet», skriver han.

– Kan være annerledes

Risikoen for lavere inntekter virker å ha sunket inn hos oljelandene i regionen, som alle har strategier for å utvikle privat sektor, særlig små og mellomstore bedrifter, og investere i utdanning og innovasjon, ifølge Bruegel. Men slike planer har de også hatt før.

«Oljeeksportørene i Midtøsten og Nord-Afrika har ofte laget lignende strategier når prisene har vært lave, og så raskt avvist dem med en gang prisene økte igjen», skriver tenketanken.

«Men denne gangen kan det være annerledes. Klimaendringer er et faktum, og avkarbonisering og lavkarbonteknologi driver en global energiomstilling som kan endre det etablerte energisystemet fullstendig», skriver Bruegel.

 <p><b>STOR FORSKJELL:</b> Hvis verden når klimamålene som ble nedfelt i Parisavtalen i 2015, vil inntektene for oljeprodusentene i Midtøsten bli langt lavere enn hvis dagens situasjon fortsetter, ifølge Bruegel, som viser til tall fra IEA.</p>

STOR FORSKJELL: Hvis verden når klimamålene som ble nedfelt i Parisavtalen i 2015, vil inntektene for oljeprodusentene i Midtøsten bli langt lavere enn hvis dagens situasjon fortsetter, ifølge Bruegel, som viser til tall fra IEA.

Det blir krevende å omstille fordi oljeprodusentene må gjøre strukturelle endringer i den sosioøkonomiske modellen, og øke konkurransedyktigheten i sektorer utenfor oljen, ifølge Tagliapietra.

– Den viktigste risikoen er at man kan ødelegge for fremtidige generasjoner, slik at de ikke har smarte økonomiske muligheter hjemme, sier Tagliapietra.

Les mer: Fersk rapport: Norge kan skape 75.000 grønne jobber innen 2025

Mindre behov i Norge

En del av bekymringene i notatet kan også ramme Norge som oljeprodusent, men Tagliapietra mener at landene i Midtøsten har et større behov for omstilling.

– Oljeeksportørene i Midtøsten og Nord-Afrika er generelt ikke godt diversifisert, og er fortsatt for avhengige av oljeinntekter. I disse landene har grunnrenten også skapt en rekke makroøkonomiske problemer, som lav produktivitet og oppblåste offentlige sektorer, sier Tagliapietra.

– Norges tilfelle er helt annerledes, siden landet helt klart har evnet å utnytte sine olje- og gassressurser på en makroøkonomisk bærekraftig måte, sier han.

En rekke land i Mena-regionen har en svært høy andel offentlig ansatte. I land som Kuwait, Saudi-Arabia og Qatar er det over 60 prosent offentlig ansatte, til dels med svært høye lønner, påpeker han.

Saken fortsetter under annonsen.

Norge hadde til sammenligning 29 prosent offentlig ansatte i 2013, opp fra 17 prosent i 1970, ifølge Statistisk sentralbyrå.

 <p><b>OFFENTLIG SEKTOR:</b> Andelen offentlig ansatte er svært høy i noen av oljeprodusentene i Midtøsten, påpeker tenketanken Bruegel.</p>

OFFENTLIG SEKTOR: Andelen offentlig ansatte er svært høy i noen av oljeprodusentene i Midtøsten, påpeker tenketanken Bruegel.

Mange års reserver

Mens Algerie har reserver nok til å kunne produsere olje i 21 år på dagens nivå og Qatar i 37 år, har Saudi-Arabia nok olje igjen til å kunne produsere i 63 år på dagens nivå, mens tilsvarende tall er 111 år for Iran og 120 år for Irak.

Bruegel-notatet omhandler ikke Norge, men for Norge er det tilsvarende tallet på drøyt 11 år, hvis man bare ser på oljeproduksjonen og holder gassen utenfor.

Norge produserte 591 millioner fat råolje i fjor, og hadde reserver på 6,435 milliarder fat råolje, ifølge Oljedirektoratet. I realiteten vil produksjonen på sokkelen imidlertid falle gradvis, og trolig strekke seg over mange tiår.

Inkluderer man alt det Norge har mulighet til å finne av ressurser i fremtiden er det opptil 20,1 milliarder fat råolje igjen på sokkelen, ifølge Oljedirektoratet, noe som tilsvarer 34 års produksjon på dagens nivå.

 <p><b>MYE IGJEN:</b> Mange av oljeprodusentene i Midtøsten og Nord-Afrika har mange år igjen med olje- og gassproduksjon på dagens nivå, ifølge tenketanken Bruegel, som viser til tall fra BP.</p>

MYE IGJEN: Mange av oljeprodusentene i Midtøsten og Nord-Afrika har mange år igjen med olje- og gassproduksjon på dagens nivå, ifølge tenketanken Bruegel, som viser til tall fra BP.

Norges oljeavhengighet

Flere av landene i Midtøsten har lenge vært ensidige og oljefokuserte. Dette er noe Norge har ønsket å unngå, og også noe av grunnen til at mye av landets oljeinntekter er blitt spart i Oljefondet.

Men selv om Norge fortsatt har betydelig aktivitet utenom oljen og det offentlige, har også Norges oljeavhengighet økt.

Siden årtusenskiftet har olje og gass i store perioder stått for rundt halvparten av landets totale eksport, opp fra rundt 30–35 prosent på 1990-tallet (se graf nedenfor).

I fjor falt oljen og gassens andel av norsk eksport til 37 prosent. Oljeaktiviteten har også falt, og sysselsettingen i næringen har falt med 50.000 siden 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Mer snakk om klimarisiko

Dette har fått regjering og opposisjon også her hjemme til å snakke mer om behovet for omstilling av økonomien.

Debatten om hvilken klimarisiko Norge står overfor, og hvor mye olje og gass vi bør satse på å bygge ut har også blitt mer tilspisset.

Denne uken markerte flere fagforeninger sin støtte til oljebransjen før Aps landsmøte, etter at Norsk olje og gassdirektør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen nylig ba Ap og Høyre om å verne oljebransjen fra mindre partier som vil begrense oljeaktiviteten.

Så langt er det fortsatt politisk flertall for å la oljebransjen skal få fortsette som før.

Les mer: – Vanskelig å si nei til seddelpresse

 <p><b>SENTRAL EKSPORT:</b> Eksporten av olje og gass har lenge utgjort rundt 50 prosent av Norges totale eksport, men denne andelen falt i fjor til 37 prosent av eksporten.</p>

SENTRAL EKSPORT: Eksporten av olje og gass har lenge utgjort rundt 50 prosent av Norges totale eksport, men denne andelen falt i fjor til 37 prosent av eksporten.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå