– Russland brukes som et påskudd for å gå lenger nord

Bellona reagerer på oljenæringens advarsel om at Norge kan tape milliardverdier hvis russerne kommer oss i forkjøpet i Barentshavet. De siste 15 årene har Norge boret dobbelt så mye som russerne i området.

<p><b>AVVISER RUSSLAND-FRYKTEN:</b> Silje Lundberg og Bellona mener oljenæringen bruker Russland som et påskudd for å få slippe til i Barentshavet. Oljenæringen peker på at russerne allerede er i gang med letingen. Arkivbilde.<br/></p>

AVVISER RUSSLAND-FRYKTEN: Silje Lundberg og Bellona mener oljenæringen bruker Russland som et påskudd for å få slippe til i Barentshavet. Oljenæringen peker på at russerne allerede er i gang med letingen. Arkivbilde.

Tidligere denne måneden holdt Stortinget høringer om både oljeaktiviteten i Barentshavet og milliardutbyggingen på kjempefeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen.

Høringen om oljeaktiviteten i Nord-Norge handlet spesifikt om den 23. konsesjonsrunden. Den ble annonsert av olje- og energiminister Tord Lien tidligere i år, og innebærer at det foreslås at man åpner nye områder i Barentshavet for oljeindustrien. Det er første gangen siden 1994 at oljenæringen får tilgang til helt nye områder på denne måten.

I den forbindelse kom den relativt ferske toppsjefen i bransjeforeningen Norsk Olje og Gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, med en advarsel om hva som kan skje hvis ikke oljenæringen slipper til. Han mener at Norge «kan tape enorme verdier» i mulige forhandlinger med russerne, hvis det gjøres funn som går over grensen til Norge.

<p><b>– UALMINNELIG VIKTIG:</b> Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, lederen for Norsk Olje og Gass, mener tildelingen av nye områder til oljenæringen i Barentshavet er én av de viktigste konsesjonsrundene vi har hatt på svært lang tid i Norge.<br/></p>

– UALMINNELIG VIKTIG: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, lederen for Norsk Olje og Gass, mener tildelingen av nye områder til oljenæringen i Barentshavet er én av de viktigste konsesjonsrundene vi har hatt på svært lang tid i Norge.

– Dersom bare russerne har leteaktivitet, og vi ikke har tilsvarende kunnskap om ressursene og geologien, vil forhandlingene med russerne foregå med et veldig ulikt grunnlag og utgangspunkt, sa Schjøtt-Pedersen, til E24.

– Et påskudd

I miljøorganisasjonen Bellona, som selv deltok på høringene i Stortinget, reagerer man på argumentasjonen fra næringen. Petroleumsrådgiver i Bellona, Silje Lundberg, mener det faktisk er Norge som leder an, og ikke Russland.

– Både politikerne som vil åpne for oljeaktivitet i disse områdene, og fra oljebransjen selv, har man brukt Russland som et påskudd for å gå lenger nord og for at ting skal gå raskere. Det argumentet har man brukt i mer enn ti år. Man skaper et inntrykk av at russerne inntar Barentshavet, men det stemmer ikke, sier Lundberg, til E24.

Bellona viser til tall fra Oljedirektoratet som viser at man på norsk side i Barentshavet har boret 118 letebrønner totalt siden oppstarten tidlig på 80-tallet, inklusive undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Det tilsvarende tallet på den russiske siden av Barentshavet er rundt 60 brønner, ifølge data fra Fridtjof Nansens Institutt.

Antallet avsluttede brønner fra 2000 og frem til i dag ligger på 65 brønner på norsk side og mellom 10 og 15 brønner på russisk side.

– Kan ikke dette bildet plutselig endre seg hvis oljeprisen øker eller Russland øker satsingen?

– Det ser ikke sånn ut. Forskning fra Fridtjof Nansens Institutt viser at de ikke har de økonomiske incentivene eller teknologien til å gå frem, og at man i alle fall er avhengig av norsk hjelp, sier Lundberg, og legger til:

– Det inntrykket Schjøtt-Pedersen nå er med på å spre, villeder folk om hvem det egentlig er som presser på.

Lundberg trekker frem det enorme gassfunnet Sjtokman som et eksempel på at Russland ikke leder an i utforskningen av petroleumsforekomster nær Norge i Barentshavet. Hele utbyggingen ble i realiteten skrinlagt i 2012.

– Hvis det uansett blir oljeleting langs delelinjen, er det ikke bedre at det er Norge som leder an, med tanke på regelverk, tilsyn og sikkerhet?

– Det har blitt gjort forskning på disse forskjellene, og de viser seg å ikke være så store. Det som blir feil her er at man skaper en illusjon av det er et kappløp, sier Lundberg.

– Det gikk bare fem minutter før Norge var i gang

Forsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt har skrevet en rekke rapporter om oljeaktivitet i Nord og kjenner Russlands energipolitikk svært godt. Han forteller at man også i 2010 brukte russernes aktivitet i Barentshavet som et argument for at Norge også måtte være aktiv:

– Det ble skapt et inntrykk i Norge om at det var masse aktivitet på russisk siden, sier Moe til E24, og forklarer at det ikke var tilfellet, og viser til opptellingen av antallet borede brønner.

Forskeren beskriver situasjonen i dag som noe annerledes, fordi Russland har mer leteaktivitet enn den gangen.

– Men det er ingen radikal endring (...) Per i dag ligger ikke Russland i forkant, det er snarere omvendt, sier Moe.

Han peker på at det var Norge, ikke Russland, som ga full gass etter at daværende statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre undertegnet delelinjeavtalen med russerne.

– Det var Norge som ledet an med seismiske undersøkelser. Faktisk gikk det bare fem minutter etter at avtalen var undertegnet før man var i gang. Det ble lagt merke til i Russland, sier Moe og understreker at det faktisk var snakk om fem minutter.

– Kan Norge risikere å bli kuppet eller spilt ut på sidelinjen hvis russerne finner olje over delelinjen, eller vil man samarbeide om et funn?

– Jeg tror ikke det vil skje. Det er en klausul i delelinjeavtalen om at funn skal unitiseres og at man skal bli enige om hvordan det skal bygges ut, nettopp for å unngå en slik situasjon. Begge sider har i realiteten vetorett, sier Moe.

– Russland er i gang

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier tirsdag at han ikke er overrasket over kritikken fra Bellona, men avviser den blankt:

– Det første poenget er at Russland er i gang med letevirksomhet i Barentshavet. Det er derfor ikke et spørsmål om det blir leting, men om det skal være på norsk side og ikke bare russisk side, sier han til E24.

Han er heller ikke enig i at det er noen vetorett.

– I forhandlingene vil Norge måtte dokumentere eventuelle krav på ressurser langs delelinjen, sier han, og forklarer at avtalen sier at partene skal jobbe for en utbygging, og at det ikke er noen vetorett.

Hvis Norge ikke kan dokumentere at ressursene går over på norsk side, noe han mener man bare kan gjøre gjennom kunnskap man får ved leteboring og seismikk, mener han vi kan gå glipp av kjempeverdier.

Det andre poenget Schjøtt-Pedersen mener er viktig er at han mener mye tyder på at mange av de mest interessante feltene i området nettopp befinner seg på grensen mellom Russland og Norge.

– Hvis Russland finner olje i grenseområdet vil det selvfølgelig være et ønske om utbygging fra russisk side. I en slik situasjon skal en utbygging forhandles om, men hvis ikke Norge har dataene fra leteboringen og seismikken, vil samtalene skje med full informasjon på russisk side og dårlig informasjon på norsk side, sier Schjøtt-Pedersen.

– Hvis Norge og Russland ved et funn uansett må gå i unitiseringsforhandlinger hvor partene i realiteten har en vetorett, kan vi ikke da bare utsette en utbygging til vi har skaffet informasjonen vi trenger?

– Man kan ikke begynne å fremskaffe den informasjonen da. Det vil være for sent, sier Schjøtt-Pedersen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå