Snart kan du drive eget strømnett

Solcellegründere syns det er en god idé, men nettselskapet Hafslund er bekymret for sine nettinntekter og manglende kunnskap om hvordan man driver elnettet.


<p><b>LOKALE NETT:</b> EU ønsker at folk skal kunne leie eller kjøpe deler av det lokale elnettet for å bygge egne kraftverk og danne egne energisamfunn, noe som også kan bli innført i Norge. Nettselskapet Hafslund er blant dem som er skeptiske til forslaget. Her kontrollerer tyske Michael Greif de 56 solpanelene på huset sitt i byen Coburg i Bayern.</p>

LOKALE NETT: EU ønsker at folk skal kunne leie eller kjøpe deler av det lokale elnettet for å bygge egne kraftverk og danne egne energisamfunn, noe som også kan bli innført i Norge. Nettselskapet Hafslund er blant dem som er skeptiske til forslaget. Her kontrollerer tyske Michael Greif de 56 solpanelene på huset sitt i byen Coburg i Bayern.

I fremtiden skal folk kunne danne sine egne «lokale energisamfunn», mener EU.

Det betyr i praksis at folk gå sammen om lokale kraftnett og selge strøm til hverandre, uten å betale nettleie per kilowattime.

Et eksempel kan være et borettslag som går sammen om å bygge ut et større solcelleanlegg, og så leier eller kjøper en del av det lokale kraftnettet hvor de oppretter et såkalt «micro grid» eller «mini-nett» for å dele strøm mellom boenhetene.

Hvis dette blir innført i EU og Norge, kan det gi startskuddet til at folk bygger ut mer lokal strømproduksjon – men i verste fall kan det også føre til at det blir færre som betaler nettleie som går til å ruste opp det felles elnettet, ifølge kraftbransjen.

Det ferske forslaget fra EU om lokale energisamfunn viser hvordan kraftmarkedet er i ferd med å endres, fra en forretningsmodell basert på nasjonale og regionale kraftprodusenter og nettselskaper, til et nytt system hvor det også skal være plass til et vell av små, ultralokale aktører.

Men eksisterende nettselskaper og kraftselskaper frykter at de får hodebry av de lokale energisamfunnene.

De må nemlig finne ut hvordan endringer i markedet skal håndteres rent teknisk, og hvordan de skal tjene penger hvis flere i fremtiden bygger sine egne kraftverk og blir mer uavhengige av kraftbransjen.

Reduserer Europas importkostnad

I land med mye forurensende kraft vil flere lokale kraftverk og mini-nett kunne bidra til å kutte i CO2-utslippene, men også til redusert etterspørsel som kan ramme de store kraftselskapene og nettselskapene i en overgangsfase.

Men økt lokal kraftproduksjon vil også kunne bidra til å redusere Europas behov for dyr import av energi, blant annet i form av naturgass, olje og kull fra land som Norge og Russland.

EU håper å kunne kutte forbrukernes energikostnader med 30 milliarder euro årlig gjennom forslagene som nå legges frem i en pakke av EU-direktiver.

Foreslår nye klimamål

I den såkalte «Vinterpakken» foreslår EU blant annet å øke andelen fornybar energi til 27 prosent av unionens totale energibruk innen 2020, og kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2030.

I tillegg inneholder EU-kommisjonens pakke en rekke tiltak som skal effektivisere energibruken med hele 30 prosent.

– Kommisjonen vil at EU skal lede omstillingen til ren energi, ikke bare tilpasse seg til den, sa EU-kommisjonen da Vinterpakken ble lagt frem i fjor høst.

En mengde forslag fra EU som skal bidra til at Europa når sine klima- og energimål har nå vært på høring her i Norge, og høringsfristen gikk ut i mars.

Skeptisk til utleie

Selskapet Hafslund støtter i utgangspunktet ideen om «lokale energisamfunn», men er likevel skeptisk til at folk skal kunne leie kapasitet i Hafslunds nett for å fordele strømmen fra sitt eget kraftverk.

Det kan potensielt føre til ustabilitet i nettet, i tillegg til at det kan gi mindre penger i kassa for nettselskapet.

– Å gi de som ønsker å etablere lokale strømnett rett til å kjøpe eller leie nett fra nettselskapet mener vi er feil, både på grunn av den kompetansen som kreves for å drive et sikkert nett, og fordi det vil føre til økte kostnader for de øvrige brukerne av nettet, skriver Hafslund i en epost til E24.

I sin høringsuttalelse til «Vinterpakken» sier Hafslund at EUs forslag gir en for åpen og ubetinget adgang til at hvem som helst kan be om å få etablere sine egne mini-kraftnett.

Hvis lokalmiljøer har egne kraftverk og slipper unna med en rimelig kostnad for å danne sitt eget mini-nett, kan det føre til at nettleien øker for andre kunder, ifølge Hafslund.

Norske nettselskap planlegger store nettinvesteringer de neste årene, noe som trolig vil øke nettleien for mange forbrukere.

Støtter utleie av nett

Solcellegründerne i selskapet Otovo er blant de aktørene som er mest positive til «lokale energisamfunn» i Norge.

Otovo driver nemlig selv med utbygging av solcellepaneler, og har også lansert produktet Nabostrøm, hvor naboer kan kjøpe og selge kraft fra hverandre.

– Hafslund sover i timen og får ikke med seg at ny teknologi kan redusere strømregningen for folk flest, skriver Otovo i en epost til E24.

– Det bør være høyt på dagsorden hos alle nettselskaper å redusere regningen for «oppussingen» av strømnettet mest mulig. Da kan man ikke si nei til ny teknologi, skriver Otovo.

Selskapet hevder at økende lokal bruk av ny teknologi som solkraftverk og batterier kan gi mindre behov for å bygge nye kraftlinjer, og dermed spare nettselskapene for penger.

Saken fortsetter under annonsen.

Otovo mener at nettselskaper som Hafslund ønsker å bevare et monopol på å levere strøm og unngå konkurranse, men tror kraftbransjen må forberede seg på at ny teknologi medfører endringer, slik også telekombransjen har opplevd tidligere.

– I telekombransjen er utleie av linjer og kapasitet vanlig praksis, skriver Otovo.

Presses av billig strøm

Energi Norge, som representerer 280 selskaper i kraftnæringen, støtter konseptet med lokale energisamfunn, men mener blant annet at det er uklart hvordan kostnadene i det felles elnettet skal fordeles hvis flere går sammen om å skaffe sin egen strøm i et lokalt nett.

– Dette kan bety økte kostnader for eieren av distribusjonsnettet ved koblingspunktet, og færre aktører til å dekke de økende nettkostnadene, skriver Energi Norge i sin høringsuttalelse til «Vinterpakken».

Kraftbransjen i Europa er under stort press på grunn av ny teknologi og kraftige omstillinger i kraftbransjen. Dominerende kraftselskaper som RWE, Eon, Vattenfall og Statkraft har lenge slitt med lønnsomheten på grunn av svake kraftpriser og økende konkurranse fra subsidiert solkraft og vindkraft.

NVE er avventende

Også Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), som regulerer kraft- og nettbransjen, stiller seg avventende til innføringen av «lokale energisamfunn».

– Det bør vurderes nærmere hvilken betydning en slik ordning kan ha for både rettighetene til kunder som er tilknyttet slike ordninger, samt hvilken konsekvens etableringen kan ha for øvrige nettkunder som ikke inngår slike «lokale energisamfunn», skriver NVE i sin høringsuttalelse.

NVE understreker at Norge har et 100 prosent fornybart kraftsystem og dessuten relativt høy fornybarandel i varmesektoren, noe direktoratet mener gjør tiltaket mindre viktig enn i andre land, som har større behov for å kutte utslippene og redusere sin importavhengighet.

– En eventuell innfasing av større volum av lokal produksjon må i Norge begrunnes ut fra andre hensyn enn reduksjon av klimagasser i Norge og importavhengighet, skriver NVE.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå