Tyskland skal fase ut kullkraften: Statkraft tror ikke på gassboom

En fersk rapport spår sterk fornybarvekst i Europa og sår tvil om en gassboom, tross tysk utfasing av kull. – Vi har aldri trodd på noen gassboom, sier norske Statkraft.


<p><b>FASES UT:</b> Tyske kullkraftverk som dette RWE-anlegget i Niederaussem skal fases ut innen 2038, anbefaler en tysk kullkommisjon. En fersk rapport sier ifølge Bloomberg at mye av dette vil bli erstattet av fornybar energi og ikke gasskraft. På kort sikt vil gassen trolig få bedre lønnsomhet, tror norske Statkraft, men selskapet tror ikke på noen gassboom på lengre sikt.</p>

FASES UT: Tyske kullkraftverk som dette RWE-anlegget i Niederaussem skal fases ut innen 2038, anbefaler en tysk kullkommisjon. En fersk rapport sier ifølge Bloomberg at mye av dette vil bli erstattet av fornybar energi og ikke gasskraft. På kort sikt vil gassen trolig få bedre lønnsomhet, tror norske Statkraft, men selskapet tror ikke på noen gassboom på lengre sikt.

Det skjer enorme endringer i Europas kraftmarked. Tyskland skal fase ut både kjernekraften og kullkraften, og de fleste land må trappe opp fornybarinvesteringene for å nå sine klimamål.

De klimapolitiske omveltningene har skapt usikkerhet også rundt gasskraftens fremtid.

Selv om gass gir mindre utslipp enn kull, så er det fortsatt fossil energi. Nå sier flere aktører at det er fornybar energi – hvor kostnadene bare faller og faller – som vil ta mye av markedet fremover.

Det vil kunne få store følger for norske energilokomotiver som Equinor, som produserer gass, og Statkraft som eier flere tyske gasskraftverk.

Nyhetsbyrået Bloomberg omtalte i februar en rapport fra et av Tysklands største energiselskaper, hvor det antydes at utfasingen av kull ikke nødvendigvis gir noen «boom» i gassetterspørselen.

Harald Herzig i energiselskapet Mainova AG, som ikke har hatt noe med studien å gjøre, sier til Bloomberg at man ikke kan forvente å se en stor økning i etterspørselen selv om Tyskland faser ut kull og kjernekraft.

– Tysk gassetterspørsel kan komme til å bare øke litt, selv med utfasingen av kull, fordi de andre sektorene som husholdninger og industri sannsynligvis vil redusere sin etterspørsel, sier han.

EU skal kutte klimautslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og landene skal ha en samlet andel fornybar energi på 32 prosent, og samtidig bli 32,5 prosent mer energieffektive, ifølge EU-kommisjonen.

– Aldri trodd på gassboom

Ifølge Bloomberg er det dårlig nytt for selskaper som Statkraft, Uniper og RWE hvis kull-utfasingen ikke gir et varig oppsving for gasskraftverkene deres. Men Statkraft sier at selskapet heller ikke hadde forventet noen gassboom.

– Hvorvidt dette er tilbakeslag eller ikke er først og fremst avhengig av hvilke forventninger en har, skriver konstituert kommunikasjonsdirektør Lars Magnus Günther i Statkraft i en e-post til E24.

Han påpeker at Statkraft hadde forventet konklusjonene fra den tyske kullkommisjonen som anbefaler raskere utfasing av kull, og at selskapet mener å ha realistiske forventninger til hvor mye fornybar energi som vil bli bygget ut i Tyskland fremover.

– På denne bakgrunnen ser vi en viss oppside for fleksible gasskraftverk, men vi har aldri trodd på noen gassboom og vil dermed heller ikke bli skuffet om boomen ikke kommer, skriver Günther.

Selskapet har tidligere brent seg på sine milliardinvesteringer i tyske gasskraftverk, som etter finanskrisen slet med lønnsomheten på grunn av lave priser og konkurranse fra fornybar energi og kullkraft, men nå går det noe bedre.

Kraftig kostnadsfall

Statkraft har registrert at kostnadene faller betydelig for nye prosjekter innen sol- og vindkraft, i takt med teknologiutvikling og masseproduksjon. Det vil prege kraftmarkedet.

I fjor alene steg vindkraftens andel av Europas kraftproduksjon fra 12 til 14 prosent. Lavere utbyggingskostnader gjorde at kapasiteten steg med 45 prosent, selv om investeringene bare steg med 20 prosent, ifølge bransjeorganisasjonen Wind Europe.

– Vi tror nye fornybare energikilder som vind og sol er blitt så billige (og trolig vil bli enda billigere) at de på lang sikt vil dominere kraftforsyningen og dermed fylle gapet når kull- og kjernekraften fases ut, skriver Günther.

Også rapporten som er omtalt av Bloomberg påpeker at det er bruk for mer gasskraft de nærmeste årene, men særlig etter 2030 vil det være mer kostnadseffektivt å investere i fornybar energi.

Denne rapporten er også omtalt av Aftenposten, som har snakket med Equinor om saken. Den norske olje- og gassgiganten venter 10 prosent vekst i global gassetterspørsel frem til 2030.

– Equinor ser en positiv utvikling for norsk gass, spesielt positivt for oss er det som skjer i Tyskland, sier konserndirektør Irene Rummelhoff i Equinor til Aftenposten.

Økte marginer på kort sikt

Statkraft peker på at det i en overgangsfase vil være behov for mer fleksibilitet for å understøtte all den nye fornybare kraftproduksjonen som kommer inn i Europa. Dette bidrar til å gjøre selskapets tyske gasskraftvirksomhet mer lønnsom.

– Utvekslingskabler, batterier og forbrukerstyring alene er ikke nok og gasskraften vil derfor spille en rolle som fleksibel kapasitet. Dette slår ut allerede i dag, i form av økte marginer i våre tre moderne, fleksible gasskraftverk i Tyskland, skriver Günther.

– På mellomlang sikt, frem mot 2025, forventer vi særlig to ting: utfasingen av kullkraft vil begynne å merkes, og Tyskland vil stenge kjernekraften helt. Begge disse utviklingstrekkene er like viktige, skriver Günther.

– Behov for mer gass

Statkraft tror ikke at Tysklands utbygging av fornybar energi vil være stor nok til å kompensere for den enorme kraftkapasiteten i kull- og kjernekraft som skal fases ut. Rundt 45.000 megawatt kullkraft, eller 40 prosent av Tysklands kraftkapasitet, skal bort innen 2038, ifølge Bloomberg.

– Dermed må Tyskland enten produsere mer gasskraft eller eksportere mindre kraft. Så med mindre utfasingen av kull eller kjernekraft stanses, vil det være behov for mer gass, skriver Günther.

Derfor tror Statkraft at gasskraftproduksjonen i Tyskland vil doble seg frem mot 2025, riktignok fra nokså beskjedne nivåer.

På sikt er det derimot mer usikkert hvor stor rolle gassen vil ta i et Europa som på lengre sikt skal ned mot nullutslipp.

– Jo mer fornybart som bygges ut, jo mindre behov vil det være for mer gasskraft som grunnlast. Men fleksible gasskraftverk vil det uansett være behov for i en stadig mer fornybar og ikke-regulerbar tysk kraftforsyning, skriver Günther.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå