IEA: Flatt tiår for kullbransjen

Verdens forbruk av kull har falt de siste to årene og vil ligge flatt til 2022. Dermed vil det ha vært ti års stillstand i bransjen, ifølge en rapport fra energibyrået IEA.


<p><b>FLATT TIÅR:</b> Det har vært noen krevende år for den globale kullbransjen, og etterspørselen etter kull har falt de siste årene. Det internasjonale energibyrået IEA spår flat etterspørsel frem til 2022, og sier at bransjen da vil ha stagnert i ti år. Dette er damp fra skorsteinene på kullkraftverket Ratcliffe-on-Soar i britiske Nottingham.</p>

FLATT TIÅR: Det har vært noen krevende år for den globale kullbransjen, og etterspørselen etter kull har falt de siste årene. Det internasjonale energibyrået IEA spår flat etterspørsel frem til 2022, og sier at bransjen da vil ha stagnert i ti år. Dette er damp fra skorsteinene på kullkraftverket Ratcliffe-on-Soar i britiske Nottingham.

De dårlige nyhetene har stått i kø for kullbransjen de siste årene.

Etterspørselen har vært svak, og mange kullkraftverk har slitt med å tjene penger, blant annet på grunn av konkurranse fra subsidiert fornybar energi.

Oppmuntrende tilrop og forsøk på gjenoppliving av kullbransjen fra USAs president Donald Trump har ikke hjulpet nevneverdig.

I USA legges kullkraftverkene ned i stort tempo, selv om landet i år også åpnet sin første nye kullgruve siden 2011.

268 amerikanske kullkraftverk er lagt ned siden 2010, ifølge miljøorganisasjonen Sierra Club som driver en kampanje for å få lagt ned de resterende 255.

Stå i ro

De neste årene vil den globale etterspørselen etter kull stå i ro, venter Det internasjonale energibyrået IEA.

Det kommer frem i byråets årlige kullrapport, som spår om forbruk og etterspørsel mellom 2017 og 2022.

Mellom 2014 og 2016 falt kulletterspørselen med 4,2 prosent, ifølge IEA.

Det er det nest største fallet de siste 40 årene, bare overgått av perioden 1990-1992, sier byrået.

– Energisystemet utvikler seg raskt rundt oss på alle kanter, med en mer variert drivstoffmiks, og kostnaden ved flere teknologier går ned, sier IEAs direktør for energimarkeder og sikkerhet, Keisuke Sadamori.

– Men samtidig som alt annet endrer seg, er kulletterspørselen uendret, sier han.

Økt kullforbruk i India

India og andre asiatiske land har økt forbruket av kull, men det blir mer enn motvirket av fallende forbruk i land som Kina, USA og Storbritannia, sistnevnte med over 50 prosent fall i kullforbruket.

Årsaken til nedgangen i disse landene er at Kina reduserer sitt forbruk for å bedre luftkvaliteten, USA har fått tilgang til store mengder billig gass og britene har innført en CO2-pris som har ødelagt lønnsomheten i kullkraftverkene.

Kulletterspørselen blir på 5.530 millioner tonn i 2022, en svak oppgang fra dagens nivå, ifølge byrået.

– Kullbruken vil så godt som stagnere i ti år, sier IEA.

Økningen skjer særlig i India, Sørøst-Asia og noen andre asiatiske land, mens bruken i Kina, Europa, USA og Canada vil falle, tror IEA.

Tysk kullforbruk faller

Byrået venter at kullkraftens andel av energimiksen globalt vil gå svakt ned i perioden, fra 27 prosent i 2016 til 26 prosent i 2022.

I Europa står Polen og Tyskland for halvparten av kullforbruket. Polen vil opprettholde sitt forbruk, men tyskerne reduserer sitt forbruk, blant annet av hensyn til klimamålene sine, tror IEA.

I Tyskland har gigantene Eon og RWE skilt ut sine kulltunge virksomheter i egne selskaper, etter å ha gått på enorme tap på kull- og gasskraft på grunn av fallende strømpriser.

Det samme har kullgiganten Vattenfall i Sverige. Nå har selskapet solgt alt sitt tyske kull og dermed kvittet seg med drøyt to tredjedeler av strømproduksjonen sin, for å kutte klimautslippene og satse tungt på vindkraft i stedet.

Fjerner Svalbard-kullet

Her hjemme har norske myndigheter avsluttet den livsoppholdende støtten til kullselskapet på Svalbard, og bestemt å legge ned sentrale deler av virksomheten og bruke opp mot en milliard kroner på å rydde opp.

Flere investorer er også på krigsstien mot kullkraften.

 <p><b>SLUTT:</b> Her hjemme har norske myndigheter avsluttet den livsoppholdende støtten til kullselskapet Det store norske på Svalbard. Bildet er fra da VG besøkte Svea-gruven, og viser Roger Jensen, formann på "strossa" - maskinen som graver ut kull av fjellet.</p>

SLUTT: Her hjemme har norske myndigheter avsluttet den livsoppholdende støtten til kullselskapet Det store norske på Svalbard. Bildet er fra da VG besøkte Svea-gruven, og viser Roger Jensen, formann på "strossa" - maskinen som graver ut kull av fjellet.

Det norske Oljefondet har på instruks fra Stortinget ryddet i sin portefølje og kastet ut 69 kullselskaper, siden det er kull som bidrar mest til globale klimautslipp.

Oljefondet er likevel fortsatt på organisasjonen Urgewalds «Dirty Thirty»-liste over de 30 institusjonelle investorene som investerer mest i kullselskaper.

– Kullet må stoppes

Norske Storebrand dumpet nylig flere kullselskaper, inkludert tyske RWE, og oppfordret andre investorer til droppe investeringer i selskaper som bygger ut nye kullkraftverk.

Les mer: Utfordrer Oljefondet: Kaster ut flere kullgiganter

– Hvis vi skal nå Parisavtalen så må verdens kullindustri stoppes, rett og slett, sa bærekraftssjef Harald Bjugstad Holm i Storebrand til E24.

Organisasjonen Carbon Brief tror IEA overdriver kulletterspørselen, og mener at byråets nedjustering av etterspørselen i land som India og Kina trolig vil fortsette, blant annet grunnet rask utbygging av fornybar energi.

 <p><b>TIDLIGERE ANSLAG:</b> Det internasjonale energibyrået IEA spår at kullbransjen i 2022 vil ha opplevd ti år med stagnasjon i etterspørselen. Organisasjonen Carbon Brief tror derimot at kullet vil falle fortere enn det, og påpeker at IEAs tidligere anslag for kullet ikke har slått til. De blå strekene viser IEAs anslag, og den røde streken den reelle utviklingen i kulletterspørselen.</p>

TIDLIGERE ANSLAG: Det internasjonale energibyrået IEA spår at kullbransjen i 2022 vil ha opplevd ti år med stagnasjon i etterspørselen. Organisasjonen Carbon Brief tror derimot at kullet vil falle fortere enn det, og påpeker at IEAs tidligere anslag for kullet ikke har slått til. De blå strekene viser IEAs anslag, og den røde streken den reelle utviklingen i kulletterspørselen.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå