Moody's frykter oljens klimarisiko

Oljebransjen står overfor betydelig risiko, mener kredittbyrået Moody's. Blant årsakene er skjerpet klimapolitikk – og konkurranse fra fornybar energi og elbiler.


<p><b>ØKENDE RISIKO:</b> En raskere omstilling bort fra fossil energi enn ventet kan gjøre det mer krevende for olje- og gasselskaper å finansiere langsiktige og dyre prosjekter med høye utslipp, advarer kredittbyrået Moody's.</p>

ØKENDE RISIKO: En raskere omstilling bort fra fossil energi enn ventet kan gjøre det mer krevende for olje- og gasselskaper å finansiere langsiktige og dyre prosjekter med høye utslipp, advarer kredittbyrået Moody's.

I en fersk rapport sier kredittbyrået Moody's at oljebransjen, med sine langsiktige prosjekter, kan være utsatt for kredittrisiko, særlig utpå 2020-tallet.

I alle fall for noen av de dyreste prosjektene.

– Prosjekter med høy kostnad og lang utbyggingstid kan risikere å bli overflødige, noe som skaper betydelige utfordringer for langsiktig strategisk planlegging og investeringer for selskaper involvert i storskala lete- og utviklingsprosjekter i nye områder, sier Moody's-direktør John Thieroff.

For selv om det er riktig at olje og gass vil trengs i mange tiår, trenger oljeselskapene og investorene deres å vite at oljen og gassen deres vil være lønnsom før de trykker på knappen og bygger ut nye felt.

– Karbonrisiko er en vesentlig trussel mot olje- og gassindustrien i og med at karbon er selve industriens produkt, ikke bare et uønsket biprodukt, sier Thieroff.

– Med klare forpliktelser i Parisavtalen om å redusere utslipp, er det uunngåelig at gjennomføring av politikken vil gi tydelig effekt i sektoren, siden den er en av de mest betydelige utslippskildene, sier han.

Fallende priser

De siste årene har olje- og gassprisene i Europa falt dramatisk, noe som har ført til svak inntjening og kontantstrøm for oljeselskapene.

Fortsetter dette, med svake eller svingende priser, kan det bli vanskelig å sette i gang nye prosjekter, spesielt de prosjektene med dårligst lønnsomhet, som i Arktis eller i oljesand, ifølge Moody's-rapporten.

Kredittbyrået kaller dette for en «omstillingsrisiko» for oljeselskapene, som møter strengere klimakrav og konkurranse fra elbiler og fornybar energi.

Hvis oljeetterspørselen faller, vil kapitalen flyte til de billigste ressursene først. Det kan etter hvert gjøre at oljeselskapene endrer strategi, ifølge kredittbyrået.

– Hvis behovet for leting forsvinner, kan industrien skifte til en «høstemodus», med større fremheving av utbytte, siden behovene for investeringer avtar, skriver Moody's.

Hør oljeeksperter om oljens fremtid i nord i E24s podcast «Valebrokk & Co»

– Blir mer krevende

– Hvis oljeetterspørselen faller i tråd med 1,5-gradersbanen eller to-gradersbanen vil mye av den dyre oljen bli overflødig, og dermed øker risikoen, sier Anders Bjartnes i Norsk Klimastiftelse til E24.

Spørsmålet i et slikt bilde, hvor etterspørselen faller, er ikke bare om det trengs mer olje og gass. Det er også et spørsmål om hvor høye priser Statoil og andre olje- og gassprodusenter kan kreve, og hvor mye prisene vil svinge.

– Risikoen er høyest for selskapene som har de høyeste kostnadene, fordi man kan vente mer volatilitet, større usikkerhet og kanskje i det lange bildet en nedgang, sier Bjartnes.

Les også: Har ikke skjedd på over 60 år: USA gir full gass

Frykter klimarisiko

Men vellykket klimapolitikk kan gi mye lavere oljeetterspørsel, helt ned til 75 millioner fat per dag ifølge klimascenarioet (450-scenarioet) i Det internasjonale energibyråets årlige World Energy Outlook-rapport.

IEA tror ikke på at noen av dagens produserende felt vil måtte la olje ligge igjen i bakken, men sier likevel at oljeselskapene står overfor større risiko enn før.

– Risikoen øker kraftig i tilfelle brå endringer i politikken, av-og-på-tiltak eller andre omstendigheter som kan lede selskapene til å investere for å møte etterspørsel som ikke materialiserer seg, skrev byrået i høstens rapport.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå