Taper 100 millioner i året - nå stenges Kårstø-kraftverket

Naturkraft avslutter driften av gasskraftverket på Kårstø. Nesten alle ansatte sies opp.

Dagens driftsmodus på Kårstø-kraftverket påfører Statoil og Statkraft et årlig tap på nær 100 millioner kroner. Derfor legges kraftverket i møllpose.
Dagens driftsmodus på Kårstø-kraftverket påfører Statoil og Statkraft et årlig tap på nær 100 millioner kroner. Derfor legges kraftverket i møllpose.

På grunn av langvarig lav driftsutnyttelse av gasskraftverket på Kårstø, besluttet styret i Naturkraft i dag å endre driftmodusen ved til preservering, opplyser selskapet i en pressemelding.

Naturkraft, som eies av Statoil og Statkraft med hver sin haldel, satte i drift gasskraftverket på Kårstø i 2007.

Kraftverket kostet over to milliarder kroner å bygge, men har i det siste kun vært i bruk noen få dager i året i de kaldeste vinterperiodene, i tillegg til vedlikeholdskjøring.

Styret mener nå det ikke er sannsynlig at anlegget vil driftes av betydning de neste 4-5 årene.

- Den direkte årsaken er at prisene har vært dårlige over lang tid, kraftprisen er for lav, samtidig som gassprisen er for høy til at vi kan drive lønnsomt, sier administrerende direktør i Naturkraft, John Terje Staveland, til E24.

Staveland bekrefter at kraftverket har stått mer eller mindre i ro siden 2011.

- Tanken var jo opprinnelig at det skulle gå mer eller mindre året rundt, men prisbildet har endret seg siden det ble besluttet bygget.

Les også: Verdens første fullskala CO2-renseanlegg er i gang

Taper 100 millioner

Ifølge styret påfører dagens driftsmodus eierne et årlig tap på nær 100 millioner kroner.

«Gjennom denne beslutningen, som i praksis betyr at driften opphører, erkjenner styret at utviklingen ikke har gått i retning av det som ble antatt på investeringstidspunktet», heter det i pressemeldingen.

Det er i dag 32 ansatte i bedriften, og flesteparten av disse vil nå miste jobbene sine.

- Jeg vil anslå at i underkant av 30 personer må gå, sier Staveland til E24.

Kraftverket blir nå satt i såkalt preservering, det er dermed mulig å sette kraftverket i drift på et senere tidspunkt om det skulle være ønskelig.

- Strømprisen må opp

Stavland synes det er vanskelig å anslå når kraftverket kan tas i drift igjen. 

- For at det skal skje så må markedet komme tilbake igjen med en stabil kraftpris. Vi kan ikke starte det på korttidssvingninger, vi må ha en strukturell endring.

Det vil i praksis si at strømprisen må komme opp til et vesentlig høyere nivå, eller at gassprisen må falle, for at det skal være aktuelt å starte opp igjen.

Men det er ifølge Staveland ikke aktuelt å montere anlegget fra hverandre og selge delene.

– Vi har ingen planer om det. Vi ser for oss at anlegget preserveres for å settes i drift hvis det blir lønnsomt igjen.

Unngår korrosjon

Preserveringen innebærer blant annet å holde kjeler tørre for å unngå korrosjon. Noen tørkesystemer og ventilasjon må gå.

Sikkerhetssystemene må også ivaretas, siden anlegget ligger ved en stor gassterminal.

Staveland selv gir seg ikke ennå.

– Inntil videre blir jeg her, så får vi se hvor veien går, sier han.

Kraftverket har en kapasitet på 430 megawatt, noe som gir en årlig produksjonsevne på 3,5 terrewattimer. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til ca 175.000 husstander eller ca. 3 prosent av norges totale etterspørsel.

Les også:

(Saken ble opprinnelig publisert på tu.no)


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå