Slipper å betale strøm så lenge han ønsker

Harry Rasch (66) har for lengst sluttet å betale strømregninger. Med sitt eget småkraftverk produserer han strøm til seg selv - og halve bygda.

- Det har gått med overskudd fra dag én. I tillegg sparer jeg 25-30.000 kroner årlig på å kutte strømregningen, sier den tidligere grisebonden, nå bestyrer av småkraftverket som han eier sammen med sin nabo.

Den lille trehytta ved bunnen av Arstadfossen i nordlandskommunen Beiarn er virkelig skinnet som bedrar:

På innsiden jobber to turbiner på spreng med å omdanne vannkraft fra bøndenes eget fossefall til strøm. Herfra strekker en ledning seg hjem til Rasch selv, en annen til nabo og medeier Sten Dokmo. Overskuddet sendes til storebror Salten Kraftsamband, og tilsvarer behovet til halvparten av kommunens innbyggere.

Til 250 husstander

- Vi produserer nok strøm til 250 husstander. Men foreløpig sluker renteutgifter og lånavdrag store deler av overskuddet, sier Rasch om kraftverket han har drevet siden 2003.

I drøye hundre år har sentralisert produksjon dominert kraftmarkedet, med mektige kraftverk som storleverandører av strøm. I dag begynner dette mønsteret, og de store selskapene som står bak, å bli utfordret av en grasrotbevegelse på fremmarsj:

Bevisste forbrukere og samfunn verden over starter opp lokal energiproduksjon - enten for å redde miljøet, privatøkonomien eller sikre sin tilgang til energi.

Fellesnevneren er at produksjonen skjer stort sett nært brukerne og ofte i liten skala, under 10MW per kraftkilde.

Ett argument for å produsere kraft lokalt er at energi alltid går tapt under overføring. Fordi det skyldes motstand i nettet, blir tapet mindre jo nærmere forbrukeren produksjonen skjer.

I 2006 stod såkalt mikrokraft for en fjerdedel av verdens nye strømproduksjon - en dobling sammenlignet med 2002. Og norske kraftbønder, grunneire med fallrettigheter som legger fosser og bekker i rør, føyer seg rett inn i kategorien som bidrar til vekst.

Dagens småkraftverk her til lands produserer energi som tilsvarer forbruket til 300.000 husholdninger, like mye som hele Oslo. Så langt er 800 slike kraftverk i drift, og flere er under utredning.

- I dag venter en bunke med rundt 430 konsesjonssøknader knyttet til utbygging av slike kraftverk. Det er den lengste køen noensinne, sier seksjonsleder i NVE Øystein Grundt.

Mulighetene for lokal kraftproduksjon, eller mikrokraft, er uendelig store. Bare småskala vannkraftverk har et teorietisk utbyggingspotensial på 25 tWh - en femtedel av Norges totale forbruk. I tillegg kommer vindmøller, fjernvarmeanlegg og andre kilder.

Dette er mer enn nok til å dekke regjeringens ambisiøse mål om 30TWh ny miljøvennlig strømproduksjon innen 2016.

Men selv om fornybar energi hylles som løsningen på verdens klimaproblemer, har ikke politisk medvind resultert i gode, norske støtteordninger.

Arbeidet med såkalte grønne sertifikater, en tilskuddordning for produsenter av fornybar energi, strandet i 2006.

- Hent støtte utenlands

For grunneiere som sitter på gjerdet kan slike tilskudd avgjøre. Forskningssjef ved avdeling for energisystemer ved SINTEF, Petter Støa, foreslår å hente støtte utenlands.

- Vi kan eksportere overskuddet fra småkraftverk til EU og hjelpe dem med å oppfylle deres miljømål. Til gjengjeld kan de bidra med støtte til utbygging, sier Støa.

En annen utfordring som hindrer utnyttelse av lønnsomme fossefall, behandlingstiden på konsesjonssøknadene.

- Det tar ett til to år før søknadene som kommer inn i det hele tatt blir vurdert. Det skyldes søknadsmengden og størrelsen på staben, sier Grundt i NVE til VG.

Skulle lokal kraftproduksjon likevel få en betydelig andel av markedet i fremtiden - noe ekspertene er uenige om - kan konsekvensene bli mange:

Lokalt kan bygde-Norge vekkes til livet - besparelsene fra kraftverket var avgjørende da sønnen til kraftbonden fra Beiarn nylig vendte hjem med sin familie.

Globalt kan gass- og oljeavhengige stormakter som USA og Tyskland få en mulighet til å stå stødigere på egne bein, mens det for utviklingsland i startgropa kan bli mulig å reise seg.

- Det sier seg selv at utviklingsland ikke har økonomisk bæreevne til å bygge ut krevende infrastruktur for strømoverføring. For noen områder kan lokal produksjon derfor være løsningen, sier innovasjonsdirektør i Statkraft og styreleder i utvalget Energi21 Sverre Gotaas.

Harry Rasch

KRAFTBONDE: Harry Rasch (66) får strøm fra eget småkraftverk. To turbiner på 400 og 600 kW sørger for produksjon av nesten 5Gw i året - det tilsvarer forbruket til halvparten av husstandene i hjemkommunen Beiarn.

På forsiden nå