Her hentes oljefat nummer 38 millioner fra Goliat

Etter en problemfylt høst, der produksjonen var stengt mesteparten av tiden, er produksjonen i full gang på Goliat-feltet. Før helgen ble oljelast nummer 50 sendt ut fra det første norske feltet i drift i Barentshavet.


<p><b>OLJE I NORD:</b> Onsdag denne uken ankom oljetanker nummer 50 i rekken for å hente olje fra Goliat-plattformen i Barentshavet. Bildet er tatt fra beredskapsfartøyet Esvagt Eurora i forbindelse med lossingen.</p>

OLJE I NORD: Onsdag denne uken ankom oljetanker nummer 50 i rekken for å hente olje fra Goliat-plattformen i Barentshavet. Bildet er tatt fra beredskapsfartøyet Esvagt Eurora i forbindelse med lossingen.

Etter at Goliat-feltet endelig kom i produksjon våren 2016 kunne de ansatte forrige uke markere en milepæl for det som er det første oljefeltet på norsk sokkel i Barentshavet.

Oljeselskapet Eni som er operatør på feltet (med Statoil som medeier og partner) har nemlig sendt av gårde sin 50. last med olje fra feltet, og det ble det kakefeiring av ute på plattformen.

Hver tanker tar mellom 800.000-850.000 fat olje, slik at selskapet nå har sendt av gårde rundt 38 millioner av de snaue 200 millioner fatene som man estimerer feltet inneholder (før eventuelle nye funn eller andre tiltak for økt utvinning).

– Dette er jo fantastiske nyheter, og nå er jeg og alle i Eni Norge veldig fornøyde, sier Eni Norge-sjef Phil Hemmens til E24 og skyter inn:

– Jeg må også si at alle i Eni Norge har jobbet veldig hardt de siste 18 månedene for at vi skulle komme der vi er i dag.

100.000 fat dagen

Ifølge Eni ligger produksjonen nå på rundt 100.000 fat olje per dag, noe som er nivået anlegget er designet for å ta unna på platånivå.

– Produksjonen kom i gang i desember og har gått for fullt siden, sier Hemmens.

– Det har nå gått 80 dager uten en HMS-hendelse av noe slag, det har ikke vært så mye som et kutt i en finger, fortsetter han.

Phil Hemmens overtok som Norgessjef i 2016, og har tidligere bakgrunn som direktør for helse, miljø og sikkerhet i Eni-konsernet.

Goliat-feltet ble både dyrere enn planlagt og forsinket til 2016. Da Phil Hemmens kom inn var hovedoppgaven hans å sikre en stabil og god drift på feltet og ikke minst sørge for at arbeidsmiljøet var ivaretatt.

Eni opplevde en personskade og noen HMS-hendelser i 2016, men Hemens peker på at selskapet ikke har hatt noen alvorlige HMS-hendelser i 2017, selv om man slet med produksjonen i fjor høst.

I et intervju med VG/E24 i august 2016 gikk Bellona ut med en liste med forhold de mente var kritikkverdige og krevde en gransking av feltet.

Oljedirektoratet har foreløpig ikke lagt ut produksjonstall for Goliat-feltetetter november, en måned der det ble produsert null fat fra feltet på grunn av nedstengningen og pålegget om utbedringer fra Petroleumstilsynet.

 <p><b>SENDTE BILDE TIL SJEFEN:</b> Eni Norge-sjef Phil Hemmens fikk oversendt dette bildet fra glade kollegaer ombord på Goliat da oljetanker nummer 50 hadde vært og hentet olje fra plattformen.</p>

SENDTE BILDE TIL SJEFEN: Eni Norge-sjef Phil Hemmens fikk oversendt dette bildet fra glade kollegaer ombord på Goliat da oljetanker nummer 50 hadde vært og hentet olje fra plattformen.

– Oljenæringens svar på en plug-in hybrid

Goliat-feltet skulle egentlig koste et sted mellom 28 til 32,6 milliarder og være i produksjon i 2013, men produksjonen kom først i gang våren 2016. Da hadde regningen steget til 50,8 milliarder, ifølge budsjettdokumenter fra Olje- og energidepartementet.

Etter problemene i starten mener Eni Norge-sjefen at selskapet klarte å snu skuten i 2016 og at de hele tiden har forbedret seg. I et intervju med E24 i Hammerfest i april 2017 skisserte den da relativt ferske Norgessjefen hvordan han mente selskapet hadde og skulle fortsette å forbedre situasjonen.

– Vi vet jo også at hvis sikkerheten er god, så er driften stabil og det er god business.

Eni opplyser at de drev feltet utelukkende på landstrøm i desember og et godt stykke utover i januar. CO₂-utslippene er dermed minimale, selv om en gassturbin måtte skrus på som reserve i siste del av januar.

– Vi har spøkt med at dette er oljenæringens svar på en elbil eller plug-in hybrid, sier Hemmens.

Selskapet har sendt av gårde fem oljelaster bare i januar og injiserer i tillegg produsert gass tilbake i reservoaret slik at det ikke er behov for fakling på feltet.

Planlegger å stenge for vedlikehold i år også

Eni la i fjor vår en plan om å stenge ned Goliat-feltet i en periode 2017 for å utbedre en rekke av problemene man hadde på feltet.

Eni hadde leid inn en hotellrigg (floatel) for at arbeidet skulle bli enklere og mer effektivt for de ansatte, men det tok ikke lang tid før det viste seg at problemene ikke ble løst så raskt som selskapet hadde håpet på.

Arbeidet dro ut i tid og utover høsten ble det klart at produksjonen måtte stenges ned igjen etter noen få dager i drift. I oktober kom Petroleumstilsynet også med pålegg fordi de ikke mente Eni hadde god nok kontroll med tennkilder ombord på plattformen.
I november gikk tilsynet til det uvanlige skrittet at de krevde å få inspisere plattformen selv før produksjonen kunne starte igjen. Punktene ble utbedret og i desember startet man altså produksjonen igjen.

– Gjenstår det noen arbeider på plattformen nå utover ordinært vedlikehold?

– Vi er egentlig klare nå. Vi utbedret mye av det som måtte ordnes i siste rundt, og det ble gjennomført 110.000 arbeidstimer uten en HMS-hendelse, sier Hemmens og fortsetter:

 <p><b>SJEF:</b> Phil D. Hemmens, administrerende direktør i Eni Norge på Barentskonferansen 2017</p>

SJEF: Phil D. Hemmens, administrerende direktør i Eni Norge på Barentskonferansen 2017

– Vi skal ta en planlagt nedstengning omtrent i samme periode i år også (august/september, journ.anm.) med et floatel. Det handler mest om å ordne opp i det siste som gjenstår, sier Hemmens.

Saken fortsetter under annonsen.

Han sier at de fortsatt vurderer hvor lenge feltet skal være stengt for vedlikehold etter sommeren, men at de i dag ser gevinstene av å ha gjort en slik nedstengning i fjor.

– I offentligheten kunne det virke som situasjonen var ganske kritisk med et pålegg fra tilsynet og møter mellom dere, dem og Statoil etter at tilsynet selv ville inspisere plattformen?

– Det var overdramatisert i media, men jeg vil si at vi respekterer pålegget fra tilsynet fullt ut, og vi har samme interesse som dem i at anlegget drives trygt, sier Hemmens og kaller samarbeidet med tilsynet for godt.

– Etter pålegget gjorde vi flere inspeksjoner enn det vi ble pålagt, og over 250 elektriske motorer i det som kategoriseres som klassifiserte områder ble sjekket. Det ble ikke funnet noen aktive tennkilder, fortsetter han.

Han sier at det at tilsynet konkluderte med at Eni ikke kunne bevise at det ikke var aktive tennkilder, ikke er det samme som at det faktisk var det.

– Men nå kan vi dokumentere dette.

Tillitsvalgte slo tilbake

Selv om flere tillitsvalgte var kritiske til hvordan Eni drev Goliat-feltet etter oppstarten i 2016, merket også de en markant endring i 2017. I april i fjor skrev E24 om hvordan sentrale tillitsvalgte i Lederne og Industri Energi slo tilbake mot kritikken som hadde kommet fra blant andre Bellona

I november skrev klubblederne i Eni fra Industri Energi, Lederne, samt hovedverneombudet fra Safe en felles uttalelse der de tok sterkt avstand fra kravet om at Eni skulle fratas operatørskapet på Goliat-feltet. De skrev også at det hadde blitt skapt et bilde av situasjonen på Goliat som de overhodet ikke kjente seg igjen i.

Når produksjonen når er i gang igjen for full og last nummer 50 er sendt av gårde, sier klubbleder Martha Skjæveland i Eni fra Industri Energi at de er veldig fornøyd med situasjonen.

– Vi som sitter på land er veldig imponert over hvor flinke de som jobber ute på plattformen er. Det er utrolig mye arbeid som har vært gjort, sier hun til E24 og legger til at samarbeidet mellom Eni og de ansatte også fungerer bra nå.

– Hvordan opplever dere sikkerheten og arbeidsmiljøet nå, har bildet i offentligheten fortsatt vært overdramatisert slik de ansatte ser det?

– Det personellet ombord kjente mest på var når det i pressen ble skrevet at de ansatte var redde for å dra ut på plattformen fordi det skulle være så farlig. Det stemte jo ikke og det var det jo heller ingen av de ansatte som opplevde, sier hun og fortsetter:

– Da er det bare skadelig for familie og pårørende å lese noe slikt i media fordi de blir jo bekymret. Så det var slettes ikke så hyggelig.

– Lønnsomt for Norge og Eni

I tillegg til kritikken som omhandlet miljø og arbeidsforhold, har Goliat-plattformen også blitt kritisert fra et økonomisk perspektiv.

Både SV og Ap krevde i fjor svar fra oljeminister Terje Søviknes om Goliat-feltet ville ende med et tap for staten, som følge av forsinkelsene og overskridelsene. Debatten gikk frem og tilbake, og Søviknes måtte først korrigere tall som departementet hadde offentliggjort som indikerte at feltet kunne ha nedbetalt seg selv allerede i 2019.

Oljeministeren kom etter hvert med nye beregninger som han mener viser at Goliat-feltet er lønnsomt og at staten vil tjene 13 milliarder kroner på prosjektet. Dokumentene viser likevel at fasiten man får, er helt avhengig av hvilke tall man legger til grunn.

Sjefanalytiker for norsk sokkel i Rystad Energy uttalte for øvrig til E24 i oktober i fjor at de regner at Goliat-feltet trenger rundt 60 dollar før skatt, eller 75 dollar per fat etter skatt, for å gå i balanse med en diskonteringsrate på 7,5 prosent. Eni holder fortsatt på at de ikke trenger mer enn 50 dollar per fat.

– Vil Goliat bli lønnsomt for Eni og for Norge?

– Det har dessverre blir mye diskusjoner om lønnsomheten, og det har brukt en rekke forskjellige tall og eksempler. Det jeg vil si er at dette feltet vil være lønnsomt med en oljepris over 50 dollar per fat, sier Eni Norge-sjef Phil Hemmens nå.

– For både Eni og Norge?

– Ja, sier Eni Norge-sjefen.

Omtrent samtidig som debatten om Goliat-regnestykket pågikk for fullt kom analyseselskapet Rystad Energy med en ny rapport. Der var konklusjonen at olje- og gassplattformene som har vært bygget i Asia de siste årene har påført Norge og oljeselskapene 70 milliarder kroner i ekstra kostnader, sammenlignet med hvis de hadde blitt bygget i Norge.

– Vi bommet på trepartsmodellen

Goliat-plattformen ble bygget av Hyundai på deres verft i Sør-Korea basert på det karakteristiske runde designet til norske Sevan Marine. I Enis tilfelle var det imidlertid ingen av aktørene, inkludert de norske, som la inn anbud som ville bygge hele plattformen i Norge, ifølge Stavanger Aftenblad.

– Ville dere gjort noen større endringer hvis dere skulle bygget dette feltet om igjen?

– Jeg tror ikke vi ville valgt et annet konsept og jeg er fornøyd med det runde Sevan Marine-designet og løsningen med landstrøm.

– Plattformen fungerer veldig bra og er veldig værstabil, sier Hemmens og legger til at været aldri har stoppet lossing av olje på feltet.

Det som imidlertid stoppet lossingen en periode var problemer med losseslangen i fjor.

Eni Norge-sjefen peker imidlertid på en erfaring selskapet har gjort på sitt første egenutbygde felt på norsk sokkel:

– Vi bommet på trepartsmodellen som gjelder her i Norge, og forsto nok ikke viktigheten av det tette samarbeidet mellom tillitsvalgte, operatør og myndighetene i begynnelsen. Det har vi måtte lære oss og jeg mener vi har lagt inn en solid innsats i å bedre dette samarbeidet, sier han og peker på at de tillitsvalgte også har uttalt at Eni har gjort store forbedringer.

 <p><b>PROBLEMFYLT START:</b> Goliat-feltet opplevde mye trøbbel i starten, men nå er produksjonen oppe i cirka 100.000 fat om dagen.</p>

PROBLEMFYLT START: Goliat-feltet opplevde mye trøbbel i starten, men nå er produksjonen oppe i cirka 100.000 fat om dagen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå