Nå er «Norskehavets Eiffeltårn» døpt

21 år etter at det første funnet ble gjort er det nå bare noen måneder igjen til gassen begynner å strømme fra det nye Aasta Hansteen-feltet.

Statoils konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund (t.v.) og konserndirektør for Teknologi, prosjekt og boring, Margareth Øvrum hadde invitert Harstad-ordfører Marianne Bremnes til dåpen av Aasta Hansteen. Driftssenteret for feltet skal nemlig legges til byen hennes.
Statoils konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund (t.v.) og konserndirektør for Teknologi, prosjekt og boring, Margareth Øvrum hadde invitert Harstad-ordfører Marianne Bremnes til dåpen av Aasta Hansteen. Driftssenteret for feltet skal nemlig legges til byen hennes.

STORD (E24): En kort båttur ut i Digernessundet fra Kværners verft på Stord i Hordaland ligger den der, den gigantiske Aasta Hansteen-plattformen.

Den 70.000 tonn tunge flytende stålkonstruksjonen er den største spar-plattformen i verden og den første som er bygget til norsk sokkel. Med sitt sylinderformede stålunderstell, som ligger halvveis under og halvveis over vann, bærer den plattformdekket med 98 lugarer, fasiliteter, prosessanlegg og helikopterdekk.

Fra toppen av fakkeltårnet til bunnen av understellet måler konstruksjonen hele 320 meter, altså samme høyde som det kjente tårnet i Paris. Feltet vil også kunne smykke seg med tittelen som Norges dypeste, med et havdyp på hele 1.300 meter.

Aasta Hansteen-feltet er ikke bare viktig fordi det er det største gassfeltet som åpner siden Ormen Lange- og Snøhvit-feltene kom i produksjon i 2007, men også fordi det åpner en helt ny gassregion nord i Norskehavet. Feltet har gjort det mulig å bygge den 482 kilometer lange gassrørledningen Polarled ned til Nyhamna i Møre og Romsdal.

Før hele plattformen seiler av gårde til Norskehavet med drahjelp fra Subsea7 i april, benyttet Statoil anledningen til å invitere leverandører, politikere og ansatte med på dåp ute i Digernessundet torsdag.

Aasta Hansteen-plattformen i Digernessundet ved Stord
Aasta Hansteen-plattformen i Digernessundet ved Stord

En lang ferd

– Nå må dere vinke til kamera, for vi er live på Facebook, utbrøt Statoil-topp Arne Sigve Nylund fra podiet til de mange hundre tilhørerne like før champagneflasken ble sendt farende inn i understellet på plattformen.

Han er til vanlig konserndirektør for norsk sokkel i Statoil, men stilte torsdag opp i rollen som konferansier foran hundrevis av offshore- og verftsarbeidere, som nå legger siste finpuss på plattformen. Det er Nylund som offisielt overtar ansvaret for plattformen når den er klar for produksjon til høsten.

Statoil-toppens begeistring er ikke vanskelig å forstå, for det har vært en lang og komplisert reise for gigantplattformen, både prosjektmessig og med tanke på selve reisen fra Korea.

Etter at Hyundai var ferdige med sin del av prosjektet på verftet, ble understellet og plattformdekket satt på hvert sitt løfteskip og sendt mot Norge i fjor. I november ankom til slutt plattformdekket Westcon-verftet i Ølensvåg, der det ble overført fra løfteskipet til to mindre løfteskip som sammen fraktet det ut til Digernessundet.

Der gjøres de siste arbeidene før hele plattformen i april skal seile til Norskehavet. En gang rundt oktober håper man å få i gang produksjonen.

– Denne damen har jeg full tillit til, sier Arne Sigve Nylund og smiler bredt til E24 etter at dåpen er ferdig, mens hans ser bort på kollega Margareth Øvrum.

Under dåpen av Aasta Hansteen var det ikke bare fullt av folk på dekket av lekterne i bunn ved podiet, men oppover alle trapper og plattinger opp langs plattformen
Under dåpen av Aasta Hansteen var det ikke bare fullt av folk på dekket av lekterne i bunn ved podiet, men oppover alle trapper og plattinger opp langs plattformen

Det er nemlig Øvrum, som er konserndirektør for Teknologi, prosjekt og boring i Statoil, som har det øverste ansvaret for byggingen. Under omvisningen fortalte hun at det har vært mange spente stunder underveis i prosjektet.

– Da de skulle teste gasskraftanlegget og fakkeltårnet på verftet var jeg spent, for det er jo noe man vanligvis gjør offshore. Men at vi fikk det til har jo også spart mange timer offshore og penger, fortalte hun entusiastisk under omvisningen.

Ett år forsinket, men uten gigantsprekk

Aasta Hansteen-plattformen og understellet ble bygget av Hyundai i Korea, og plattformen var en av mange kontrakter som forsvant ut av Norge en periode for 5 til 10 år siden.

Selv om feltet kommer i drift ett år senere enn man egentlig planla da man sendte inn utbyggingssøknaden i 2013, så er Statoil svært fornøyd med kvaliteten på plattformen og budsjettet er holdt uten noen gigantsprekk.

Flere E24 snakker med fra både Statoil og andre leverandører peker også på at kvaliteten på plattformen så langt virker å være svært god.

Prosjektet står dermed i kontrast til flere andre Asia-plattformer som blant annet Goliat og Martin Linge, som ikke bare ble forsinket og langt dyrere enn planlagt, men også til tider inneholdt flere feil.

Aasta Hansteen skulle egentlig koste 33,9 milliarder, men har økt med 12 prosent til 38 milliarder, hovedsakelig på grunn av svekket kronekurs, ifølge budsjettdokumenter fra Olje- og energidepartementet. Polarled-rørledningen har imidlertid endt på rundt 24 milliarder, noe som er mindre enn budsjett.

– Av de rundt 10 prosentene i økte kostnader er det to prosent som vi har kunnet kontrollere selv. Resten er valutakurs, sier Øvrum til E24, og fortsetter:

– Dette prosjektet kom også inn i en periode der det ikke var nok kapasitet på ingeniørsiden, underleverandørene hadde for mye å gjøre og verftene var smekkfulle. Men dette prosjektet har vi hele tiden hatt kontroll på. Vi begynte ikke å bygge før ingeniørarbeidet var ferdig, i motsetning til det mange andre har gjort, så vi kom aldri bakpå hælen.

Regnestykket på Aasta Hansteen har også blitt enda bedre av at man har kunnet oppjustere ressursestimatet i og at man i tillegg har sanksjonert utbyggingen av den første satellitten til feltet, kalt Snefrid Nord.

Aasta Hansteen-plattformen har også plass til  å ta imot mer gass, hvis man gjør nye funn. Selve plattformen tåler 3.500 tonn med ekstra utstyr, og det er godt med plass til flere gassrør inn i prosessanlegget.

– Hvor viktig er nye funn for lønnsomheten i feltet?

– Vi har en lønnsomhet i feltet i dag. Reservegrunnlaget i feltet er økt med fire milliarder kubikkmeter og i tillegg kommer det fem milliarder fra Snefrid Nord, så det er en økning på nesten 20 prosent. Vi har mer lønnsomme prosjekter enn Aasta Hansteen i porteføljen vår, men dette er ikke noe marginalt prosjekt for å si det sånn, sier Øvrum, og legger til at de også regner med å få ned driftskostnadene fremover.

 <p><b>KONTROLLROMMET:</b> Selv om et gassfelt er enklere å drifte enn et oljefelt, så trenger ikke Asta Hansteen-feltet mer enn drøyt 20 personer ombord i vanlig drift. At man har 98 lugarer ombord forklares med at man da vil slippe å bruke hotellrigger til revisjonsstanser og større vedlikeholdsoperasjoner i fremtiden.</p>

KONTROLLROMMET: Selv om et gassfelt er enklere å drifte enn et oljefelt, så trenger ikke Asta Hansteen-feltet mer enn drøyt 20 personer ombord i vanlig drift. At man har 98 lugarer ombord forklares med at man da vil slippe å bruke hotellrigger til revisjonsstanser og større vedlikeholdsoperasjoner i fremtiden.

Var bekymret for sikkerheten i Korea

Selve understellet ville ikke kunne bygges i Norge uansett på grunn av størrelsen og kompleksiteten, forklarer konserndirektør Margareth Øvrum i Statoil. Hun er likevel helt åpen på at det ligger mye hardt arbeid og tett oppfølging bak for at man nå har fått plattformen til Norge som den skal.

Saken fortsetter under annonsen.

I budsjettdokumentene fra Oljedepartementet kommer det også frem at det var først fra desember 2015 og utover at verftet i Korea leverte en solid fremdrift i prosjektet. Det var også i starten at Statoil opplevde problemer og at forsinkelsen inntraff, for i senere tid har man holdt seg til tidsplanen.

– Til tider var jeg jo ikke fornøyd med måten stillaskonstruksjoner og arbeid i trange områder i konstruksjonen ble gjennomført, sa Margareth Øvrum åpenhjertig fra podiet, og viste til at det var en såkalt «alvorlig hendelse» under byggingen på verftet.

– Men jeg er samtidig veldig glad for at vi sammen med Hyundai har klart å etablere nye, sikre og effektive arbeidsformer som vil stå igjen etter dette prosjektet. For det skal være sånn at alle skal komme trygt hjem fra jobb, uansett, fortsatte Øvrum.

Til E24 utdyper hun at Statoil fikk installert branndetektorer i alle avlukker og sørget for at man hele tiden hadde evakueringsplaner fra alle deler av konstruksjonen.

Hyundai Offshores konserndirektør, S.H. Kim, la heller ikke skjul på at Statoil til tider har vært en krevende kunde for dem da han inntok podiet:

– Jeg har med egne øyne bevitnet Statoils lederskap, standhaftighet og innsats. Av og til kunne det føles som de pustet oss i nakken, men resultatene av deres arbeid viser seg nå, sa Kim og la til hvor stolte alle i Hyundai er over leveransen.

Prosjektdirektør Stig-Arne Witsøe viser frem toppen av de enorme ankrene som skal holde Aasta Hansteen-plattformen på plass i Norskehavet. Totalt vil det være 17 forankringer på 2.500 meter hver.
Prosjektdirektør Stig-Arne Witsøe viser frem toppen av de enorme ankrene som skal holde Aasta Hansteen-plattformen på plass i Norskehavet. Totalt vil det være 17 forankringer på 2.500 meter hver.

Døpt på kvinnedagen

Ute i sundet har både Statoil, TechnipFMC, Hyundai og Kværner vært i sving for å få snudd understellet 90 grader og deretter koblet de to gigantiske modulene sammen.

Kværner bistår både Statoil med kompliserte sveiseoperasjoner og ferdigstillelse ute i sundet, i tillegg til at deres folk bistår Statoil med å teste hele plattformen før den seiler.

Kværners direktør for betongkonstruksjoner og nye løsninger, Hans Petter Mølmen
Kværners direktør for betongkonstruksjoner og nye løsninger, Hans Petter Mølmen

– Selv om denne plattformen er bygget hos Hyundai, har den sysselsatt tusenvis av folk i den norske leverandørindustrien, sa Kværners direktør for betongkonstruksjoner og nye løsninger, Hans Petter Mølmen, fra podiet torsdag.

Hverken Kværner-direktøren eller de andre talerne under dåpsseremonien torsdag lot sjansen gå fra seg for å gratulere alle kvinnene som har vært med på prosjektet, ettersom det også var kvinnedagen torsdag.

Det inkluderte Statoil-topp Margareth Øvrum, som for øvrig var Statoils første kvinnelige plattformsjef i sin tid.

– Denne damen har mer enn bare et flott utseende, hun er jammen meg også smart laget også, sa Øvrum om Aasta Hansteen-plattformen og forklarte hvordan den er unik blant annet fordi den også kan lagre kondensatet som utvinnes sammen med gassen ombord, inne i selve sylinderunderstellet.

– I dag vil jeg bare gi alle dere damer her ute en «high five», sa hun for hun gikk av podiet til applaus.

Det er først når man får noen mennesker i bildet at man ser hvor stor Aasta Hansteen-plattformen faktisk er. Her fra helikopterdekket.
Det er først når man får noen mennesker i bildet at man ser hvor stor Aasta Hansteen-plattformen faktisk er. Her fra helikopterdekket.
Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå