– Det går bedre med den nye konsernsjefen

Da Statoil startet effektiviseringsprosessen i fjor mente flere tillitsvalgte det gikk utover sikkerheten. Nå går det bedre, skal vi tro partene.

<p><b>NYE TONER FRA TOPPEN:</b> Per Helge Ødegård i fagforeningen Lederne, mener sammen med de andre tillitsvalgte, at samarbeidet med ledelsen om sikkerheten og effektivisering på sokkelen går bedre med Eldar Sætre i sjefstolen.</p>

NYE TONER FRA TOPPEN: Per Helge Ødegård i fagforeningen Lederne, mener sammen med de andre tillitsvalgte, at samarbeidet med ledelsen om sikkerheten og effektivisering på sokkelen går bedre med Eldar Sætre i sjefstolen.

STAVANGER (E24): Da Statoil i oktober i fjor varslet at bemanningen skulle kuttes med ytterligere 500 stillinger, kom det krass kritikk fra de tillitsvalgte.

Statoil hadde i juni samme år varslet nedbemanninger på mellom 1.100 og 1.400 stillinger, og flere fagforeningstopper gikk i oktober ut og mente de hadde blitt overkjørt. Det var måten effektiviseringen og kuttene ble gjennomført på som fikk de tillitsvalgte til å rope varsku.

Det kanskje viktigste poenget var at man mente at Statoil kuttet og innførte ny teknologi på vedlikeholdssiden som ikke var utprøvd for å spare penger. 

– De ansatte har ikke hatt noen reell innvirkning, og har kun mottatt ferdig arbeid fra Statoil i denne prosessen, sa Hilde-Marit Rysst, leder i fagforbundet SAFE, til E24.

Industri Energi-leder Leif Sande beskrev situasjonen som «kritisk» til E24:

– Våre tillitsvalgte har sagt at forslaget hverken er med på å underbygge økt effektivitet eller regularitet, og at dette øker faren for en stor ulykke.

Blant det som de tillitsvalgte mente foregikk var at man økte aksepten for vedlikeholdsetterslep, kuttet i forebyggende vedlikehold og endret på kriteriene for hva som blir ansett som «kritisk vedlikehold».

Statoil avviste på sin side at de noen gang ville gjennomført tiltak som går utover sikkerheten.

Ny sjef, nye toner

Halvveis ut i juni, et drøyt halvår etter den heftige debatten, er tonen en ganske annen i Statoil.

– Nå synes jeg at vi har noe bedre og mer langsiktige prosesser på det når det gjelder STEP (effektiviseringsprogrammet Statoil Technical Efficiency Program, journ.anm.). Det vi jobber med nå er satt bedre i system og vi har bedre dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstager.

Det sier Per Helge Ødegård til E24. Han er tillitsvalgt i Statoil fra fagforbundet Lederne.

– Jeg tror vi kan komme frem til en rekke gode løsninger, men det er klart det er krevende. Vi vil sikkert komme dit igjen at vi er uenige om hvordan vi skal drive vedlikeholdet. Noen ganger får vi rett og noen ganger har ledelsen rett, men det er mye mer ro nå, sier han videre.

Denne uken stilte Statoils toppsjef for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund, opp med en rekke Statoil-topper og tillitsvalgte i oljeselskapet, inkludert Ødegård. Sammen presenterte de deres felles visjon for Statoil og norsk sokkel i 2030 – At man skal klare å opprettholde dagens produksjonsnivå.

– Det går også bedre med den nye konsernsjefen, sier Ødegård om Statoil-sjef Eldar Sætre, som offisielt tok over i februar etter å ha vært konstituert toppsjef siden oktober i fjor.

– Er det et slags nytt mantra fra toppledelsen?

– Ja, det kan man si. Han har vært med fra dag én, han ser verdien av trepartssamarbeidet og ser hvilke gode resultater man kan få fra det. Det er de to også enig i, sier Ødegård.

Han ser bort på tillitsvalgt Terje S. Enes i YS-forbundet SAFE og Per Steinar Stamnes i LO-forbundet Industri Energi, som begge nikker bekreftende tilbake.

Ødegård forteller at man merket en ny holdning til hvordan de ansatte skal involveres i effektiviseringsprosessene etter at Eldar Sætre tok over, noe som altså alle de tillitsvalgte har lagt merke til, ifølge Ødegård.

Optimistisk til nye prosjekter

Per Helge Ødegård forteller at det man i samarbeid med ledelsen nå prøver å sørge for at Statoil og prosjektene til selskapet skal tåle en svingning i oljeprisen på mellom 40 og 80 dollar uten problemer.

– I 1998 stengte man jo døren helt, og så gikk det et par år før man ga bånn gass igjen. Det er ikke bra det heller (…) Nå prøver vi å bygge båten sånn at den smetter ut uansett hvor trangt det er i havnen.

– Dette kommer leverandørindustrien til å tjene på også, legger han til.

– Hva tenker du om at såpass mange av Statoils funn og prosjekter fortsatt ikke er sanksjonert og vedtatt utbygget, slik ledelsen poengterte i London i februar?

– Jeg er optimistisk. Jeg kjenner verdien i mange av prosjektene, og er rimelig overbevist om at mange av disse prosjektene kommer. Men alt kommer til sin tid, sier Ødegård.

– Vi har hatt en ganske intens diskusjon

– Jeg skal ikke underslå at vi har hatt en ganske intens diskusjon gjennom vinteren, men jeg opplever at vi nå er veldig samkjørte om veien videre etter at vi har sett hvordan dette er implementert.

Det sier Statoils direktør for sikkerhet og bærekraft, Øystein Arvid Håland, til E24.

Under sin presentasjon om visjonen for norsk sokkel, påpekte han at den årlige rapporten fra Petroleumstilsynet viser at sjansen for en storulykke er lavere enn før.

– Vi har fått til en nedgang på utestående og etterslep av vedlikehold, sa Håland og la til:

– Sikkerheten på norsk sokkel, har aldri vært bedre, sier han før han raskt påpeker at man aldri kan lene seg tilbake etter gode resultater på sikkerhetsfronten.

Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft i Statoil
Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft i Statoil


Håland mener debatten også har blitt noe unyansert etter at Statoil satte i gang effektiviseringsprogrammet STEP.

– Mye av kuttene har kommet innen modifikasjon på mindre anlegg, der det ikke lenger er lønnsomhet for å bygge om. Kuttene der har ingenting med vedlikeholdet på anleggene våre å gjøre.

Et av eksemplene som de tillitsvalgte tok opp i fjor høst som de mente illustrerte Statoil kutt, var et eksportrør på Troll C-plattformen som grunnet rust (korrosjon) bare var 1,1 millimeter tykt. Per Steinar Stamnes påpekte at det lett kunne blitt en massiv oljelekkasje hvis det ikke hadde blitt oppdaget.

– Vi har lært en del når det gjelder korrosjon og isolasjon, og vi måtte gjøre en del endringer, erkjenner Statoils sikkerhetsdirektør.

– Når vi skrellet av isolasjonen så fant vi korrosjon som var mer enn det vi hadde trodd. Derfor har vi hatt en kampanje på å skrelle av isolasjon og reparere dette. Nå føler vi oss ganske trygge på at vi har en god tilnærmingen til dette, legger han til.

Leide inn – men egne folk kunne egentlig gjort jobben

Noe av årsaken til at det har måtte kuttes i leverandørindustrien er at Statoil prøver å gjøre mer av vedlikeholdsarbeidet selv med egne folk, fremfor å leie inn eksterne. 

– På drift har vi alltid brukt eget personell, og på vedlikehold har vi også i veldig stor grad brukt Statoil-personell, sier han og fortsetter:

– Men tidligere tok vi ofte ut en spesialist til plattformer for det ene eller det andre, mens vi egentlig har hatt denne kompetansen om bord hos egne ansatte. Vi bruker nå også egne ansatte som jobber på flere plattformer mer. De kan ha en turnus på en plattform og deretter en turnus på en annen plattform. Det er en måte å bruke vår egen kompetanse mer effektivt. Samarbeidet internt på dette feltet er blitt betydelig bedre.

Sikkerhetsdirektøren forteller at på det forebyggende vedlikeholdet så har man det som kalles sikkerhetskritisk vedlikehold:

– Der er vi helt nådeløse, og det skal følges. Der måler vi alle plattformer og ledergrupper helt systematisk. Så har vi det som kan kalles en grønn sone på vedlikehold som alle plattformene må holde seg innenfor. Hvis ikke de klarer det må de forklare hvorfor og hva de skal gjøre med det. Da kan det være de må ta ut flere folk for å løse det, eller andre grep.

– Det er noe av det styringssystemet vi har satt på plass, og vi ser at vi får ned antallet utestående timene ned og at vi har bedre kontroll.

Går rett til underleverandøren hvis de kan

En annen grunn til at leverandørindustrien har måttet kutte i sine MMO-virksomheter (modifikasjon og vedlikehold) er at Statoil er mye strengere på hvor mye de bygger om på plattformer og landanlegg enn før:

– På modifikasjonsdelen gjør vi flere ting. Det ene er at vi deler modifikasjoner opp i mindre enheter. Vi har mindre skala på prosjektene, og der kommer vi til å skjerpe enda mer inn. Vi skal være tydeligere på hva vi vil ha, og vi går i større grad rett til underleverandørene av de store leverandørene, fremfor å gå via dem. Når vi administrerer og spesifiserer mer selv, kan vi gå rett til underleverandøren. Det gjør at vi sparer penger og at det er lettere å kontrollere prosjektet, sier Håland.

– Så dette handler om at dere spesifiserer eksakt hva og hvordan dere vil ha noe gjort, fremfor å spørre leverandørene hvordan man løser et problem?

– Det siste gjorde vi før, og det så vi at ikke alltid var like lurt. Det blir letter å selge ting inn, og nå er det mye spissere hva vi skal ha, sier Håland og legger til:

– Det har vært mange grunner til at man gjorde ting slik før, blant annet fordi man hele tiden tenkte på hvordan ting kunne optimaliseres, men nå tør man å si at «jeg kan gjøre dette, mens denne andre komponenten kan stå i fem år til».

Håland forteller at effektiviseringsarbeidet med mindre komplekse og mer spisse modifikasjoner også er en fordel for dem som jobber på plattformene, fordi arbeidet tar mindre plass og fordi det er mindre å passe på.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå