Høyre-Stefan utfordrer Equinor-Eldar: Elektrifiser Melkøya!

Stefan Heggelund ber Equinor ta grep - og at den norske oljegiganten kan slå to fluer i én smekk hvis de får koblet Melkøya-anlegget på strømnettet.


<p><b>VIL PLUGGE I STRØMMEN:</b> Stefan Heggelund, klima- og energipolitisk talsmann i Høyre, har salgsplakaten klar for hvorfor Melkøya bør elektrifiseres raskest mulig.</p>

VIL PLUGGE I STRØMMEN: Stefan Heggelund, klima- og energipolitisk talsmann i Høyre, har salgsplakaten klar for hvorfor Melkøya bør elektrifiseres raskest mulig.

– Dette er en utfordring til Equinor. Vi trenger nye initiativer for å kutte Norges utslipp, og en elektrifisering av dette anlegget vil gi et betydelig utslippskutt, sier Stefan Heggelund, klima- og energipolitisk talsmann i Høyre til VG/E24.

Han snakker om Melkøya, det store industrianlegget i Hammerfest som tar imot gassen og kondensatet som kommer inn fra Snøhvit-feltet ute i Barentshavet.

Anlegget er et av Norges største utslippspunkt og står alene for rundt to prosent av alle norske CO₂-utslipp (om lag 900.000 tonn).

Venstre og MDG har allerede tatt til orde for å få elektrifisert anlegget. Ketil Kjenseth, lederen av energi- og miljøkomiteen på Stortinget fra Venstre, kalte Melkøya en «miljøversting» i et intervju med NTB i mars og sa at en elektrifisering av anlegget vil kutte utslipp tilsvarende hele utslippet til Oslo.

Nå kommer Høyre etter og appellerer til Equinor-sjef Eldar Sætre:

– Equinor har en gyllen sjanse jeg synes de bør gripe, sier Heggelund.

Han peker på at kostnadene ved utslippene på anlegget bare vil øke i årene fremover, og at det stadig økende klimaengasjementet også vil legge et stadig større press på Equinor for å få gjort noe med det.

– CO₂-prisen vil stige av to grunner: Kvotesystemet, som nå fungerer som det skal fordi kvoteprisen stiger, og fordi vi har en regjering som skal øke CO₂-avgiften hvert år fremover, sier Heggelund og fortsetter:

– Vi ser også at det fra ulike politiske hold kan komme politiske krav, slik vi så i debatten rundt Johan Sverdrup-feltet, der elektrifisering ble vedtatt i Stortinget. Her har Equinor en mulighet til å ligge i forkant.

 <p>Strømnettet i Finnmark skal rustes opp av Statnett og lokale kraftselskaper. Stefan Heggelund viser frem på kartet hvordan det snart bare gjenstår et lite strekk mellom Skaidi og Hammerfest før Melkøya kan få tilgang på et langt kraftigere ledningsnett.</p>

Strømnettet i Finnmark skal rustes opp av Statnett og lokale kraftselskaper. Stefan Heggelund viser frem på kartet hvordan det snart bare gjenstår et lite strekk mellom Skaidi og Hammerfest før Melkøya kan få tilgang på et langt kraftigere ledningsnett.

Equinor skal bestemme konsept neste år

– Vi føler vi ligger litt foran utfordringen vi får. Som selskap tror jeg aldri har jobbet med flere mulige elektrifiseringsprosjekt enn akkurat nå, sier Morten Eek, pressetalsmann for Equinors virksomhet på norsk sokkel.
For Equinor har allerede jobbet en stund med å se på hvordan de kan hel- eller delelektrifisere Melkøya-anlegget sammen med partnerne Petoro, Total, Neptune og DEA.
– Vi planlegger å ta et konseptvalg i lisensen om mulig elektrifisering om rundt ett års tid, sier Eek.
Valgene det står om er:
  • En fullstendig elektrifisering, der man både dekker elektrisitet- og varmebehov med strøm
  • En delelektrifisering der man skrur av gassturbinene, men har en gassdrevet kjele som kan levere varmen som trengs i anlegget (se forklaring i faktaboks)
  • En mindre elektrifisering der man beholder dagens fem gassturbiner, men eventuelt bruker elektrisitet på fremtidige utvidelser av anlegget for å øke kapasiteten
– Vi er i dialog med Statnett og vi ser på mulighetene for å få en ny 420.000 volts linje fra Skaidi til Hammerfest, som vil være helt nødvendig for å få til en elektrifisering, og som vil være styrende for tidsplanen, sier Eek.
Når anlegget kan bli elektrifisert er fortsatt for tidlig å si, men Equinor planlegger å drive Melkøya for full kapasitet i hvert fall til 2040 og videre etter det.
Derfor trenger de en løsning som står seg over tid.
Utvidelser på Melkøya kan komme hvis Vår Energi velger å sende gassen fra Goliat dit etter hvert, og det vil skje når Snøhvit-feltet utvides med en ny satellitt kalt Askeladd.
– Vil en elektrifisering tvinge seg frem uansett med økende priser på CO₂-utslipp fremover?
– Det er derfor vi mener det er interessant å studere mulighetene for elektrifisering, både på Melkøya og på andre felt på norsk sokkel. Vi mener det kan være god butikk i å kutte CO₂-utslipp hvis man kommer frem til gode konsepter, sier Eek.

Equinor vil kutte CO₂-regningen sin

Han forteller at Equinor betaler mellom fire og fem milliarder kroner årlig i CO₂-avgifter og at selskapet derfor ønsker å redusere dette.
Samtidig er det viktig at prisen for elektrifisering kan forsvares, at de tekniske løsningene er gode nok og ikke minst at strømforsyningen er stabil nok til å sikre en stabil drift på anlegget.
Equinor har allerede flere felt som går på strøm eller der man skal ta det i bruk. Dette inkluderer Johan Sverdrup, Martin Linge og i løpet av året skal man etter planen også beslutte om man skal bygge ut flytende havvind til Snorre- og Gullfaksfeltene med Hywind-teknologien.
Listen over felt som kan bli elektrifisert inkluderer blant annet Sleipner og Gudrun (der man kan bruke kablene som går til Utsirahøyden), Troll B og C (Troll A er elektrifisert allerede) og Oseberg.
Hør mer om Hywind-tampen og Equinors fornybarsatsing i E24-podden: Slik skal oljeselskapene knekke fornybarkoden

Nye kabler er planlagt

Statnett skriver i sin rapport at de etter forespørsel fra Equinor har vurdert at man trenger en ny strømkabel på 420.000 volt fra Skaidi til Hammerfest ofr å dekke behovet i området. Og det kommer på toppen av Vår Energis Goliat-felt som allerede er elektrifisert.

Statnett gjør det samtidig klart at selskapene som ønsker strømmen (Equinor og andre) må betale anleggsbidrag for at en bygging kan settes i gang.

Arbeidet med å tilrettelegge for mer elektrifisering i Hammerfest og Finnmark er allerede i gang på andre områder.

I mars ble det kjent at Statnett, Varanger kraft og Finnmark kraft søker konsesjon om å bygge en ny kraftlinje mellom Skaidi og Varangerbotn for å bøte på kapasitetsmangelen i kraftnettet i Øst-Finnmark.

Med utbyggingene av nettet vil man både kunne bygge ut mer vindkraft og få muligheten til å elektrifisere gruver i Finnmark, som det i dag ikke er nok nettkapasitet til.

Med den utbyggingen vil det også bare gjenstå et relativt lite kraftstrekk som må bygges ut mellom Skaidi og Hammerfest før man har bedret ledningsnettet frem til Melkøya.

– Det må vi legge til rette for politisk, med tanke på konsesjonsprosess og så videre, sier Stefan Heggelund i Høyre.

I mars slapp Statnett en rapport kalt «Næring og nett i nord» der de konkluderer med at økt strømforbruk i Hammerfest-området til Melkøya og andre prosjekter vil kunne doble hele Finnmarks kraftforbruk.

– Går arbeidet for tregt siden du nå kommer på banen?

– Hovedsaken er at det haster å få ned norske utslipp, og dette vil hjelpe oss å komme nærmere å nå 2030-målet, sier Heggelund med referanse til regjeringens mål om å kutte norske utslipp de neste 11 årene.

– Det vil jo kreve store investeringer i nett og selve anlegget for å få til dette. Skal Equinor ta denne regningen alene?

– Med tanke på legitimitetsutfordringer og heving av CO₂-prisen så vil dette være fornuftig, sier Heggelund.

– Vi har for øvrig et system der forbrukerne (bedrifter og husholdningene, journ.anm.) betaler for nettutbygging og strømmen, men politisk må vi også legge til rette for mer nettutbygging, fortsetter Heggelund og forklarer at det skal brukes om lag 220 millioner kroner per uke de neste ti årene på å ruste opp det norske strømnettet for stadig mer elektrifisering.

Elektrifiseringen skjer for eksempel gjennom enda flere elbiler og elektrifisering av industrianlegg.

– I Norge har vi allerede kommet langt med elektrifiseringen og vi har vist at det er mulig, både gjennom elbiler og for eksempel gjennom elektrifiseringen av Johan Sverdrup-feltet, sier Heggelund.

LNG-anlegget Melkøya til Equinor i Hammerfest, avbildet i april 2019
LNG-anlegget Melkøya til Equinor i Hammerfest, avbildet i april 2019

– Næringen har noen legitimitetsutfordringer

Hvis ikke oljenæringen er på hugget og stadig tar nye grep på egen hånd tror Heggelund de kan bli tvunget til det, enten gjennom økte priser på utslipp eller politiske vedtak.

– Generelt sett viser jo oljenæringen i Norge at de ønsker å få ned utslippene sine. De setter krav til seg selv og myndighetene stiller også krav. Men her kan man vise at man er skikkelig frempå, og jeg utfordrer Equinor til å gripe denne anledningen, sier Heggelund.

– Vi har også en annen offentlig debatt rundt oljenæringen og klima enn for bare få år siden. Oljenæringen opplever noen legitimitetsutfordringer, som blant annet har med klimaspørsmålet å gjøre, sier Heggelund, og peker på at selv om et flertall av nordmenn fortsatt mener vi skal lete etter olje og gass, så øker motstanden blant unge.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå