– De er mye tøffere konkurrenter nå

Asiatiske verft sikret seg for noen år siden en rekke store kontrakter foran nesen på norsk leverandørindustri, men nå mener Hyundai at de norske konkurrentene har blitt mye tøffere å slå. Koreanerne jakter nå på nye kontraktsmuligheter på norsk sokkel.


<p><b>PÅ KONTRAKTSJAKT:</b> Etter leveransen av Aasta Hansteen-plattformen til Statoil er det bare modulene til Nasr2-feltet i Abu Dhabi som Hyundai bygger på verftet i Korea. Selskapet skulle gjerne fått flere kontrakter på norsk sokkel, ifølge S.H. Kim, konserndirektør i konsernets offshoredivisjon.</p>

PÅ KONTRAKTSJAKT: Etter leveransen av Aasta Hansteen-plattformen til Statoil er det bare modulene til Nasr2-feltet i Abu Dhabi som Hyundai bygger på verftet i Korea. Selskapet skulle gjerne fått flere kontrakter på norsk sokkel, ifølge S.H. Kim, konserndirektør i konsernets offshoredivisjon.

STORD (E24): – Etter ferdigstillelsen av Aasta Hansteen har vi bare ett prosjekt igjen under bygging på verftet vårt, og på et eller annet tidspunkt skal jo den også forlate oss, sier S.H. Kim, konserndirektør for drift i Hyundai Heavy Industries Offshore, til E24.

Torsdag var Kim i Norge sammen med kollegaer fra Hyundai for å overvære dåpen av Aasta Hansteen-plattformen de har bygget. Plattformen ligger for tiden i Digernessundet utenfor Kværners verft på Stord.

Som E24 omtalte torsdag er den nydøpte plattformen verdens største spar-plattform (en flytende plattform med et sylinderformet stålunderstell) og den første i Norge.

Aasta Hansteen-feltet har gjort det mulig å bygge ut den nye Polarled-rørledningen og åpne en helt ny gassregion i Norskehavet. Samtidig har feltet også blitt ett år forsinket og 12 prosent dyrere enn planlagt, men Statoil sier at det aller meste skyldes en svekket kronekurs.

Hyundai merker ikke bare fallet i oljeinvesteringer ved at det er få nye kontrakter å vinne globalt, men forteller at de også merker presset på kostnadskutt som har slått inn over næringen etter oljeprisfallet som startet i 2014.

– Kostnadskutt er jo det mest populære begrepet i hele bransjen om dagen, ikke bare i Ulsan (der HHI har hovedkontor og verft, journ.anm.). Kundene kommer til Ulsan og snakker stort sett bare om kostnadskutt, men det er jo også nødvendig gitt de markedsforholdene som er, sier Kim.

Hyundai-toppen forteller at det er noe mer å gjøre i skipsbyggingsdivisjonen og at det er en bedring der, men at det markedet også har vært tøft på samme måte som offshoremarkedet. På skipssiden regner konsernet med å levere 46 nye skip i løpet av 2016, ned fra 54 i fjor og ned fra 80 i 2012, ifølge deres egne investorpresentasjoner.

– Ved å benytte muligheten til å være her og levere Aasta Hansteen-plattformen med god kvalitet og sikkerhet, håper jeg jo også at vi har gjort kunden fornøyd, sier Kim.

Utkonkurrerte norske bedrifter

Hyundai er et av selskapene i Asia som stakk av med en rekke store kontrakter foran nesen på norske leverandørbedrifter for 5 til 10 år siden. Det skapte en heftig debatt i Norge, i en tid der oljemarkedet begynte å bli overopphetet.

Mens mange norske aktører og fagforeningstopper hevder plattformene kunne vært bygget i Norge og at oljeselskapene var for opptatt av råbillige anbud, har Statoil og andre oljeselskaper hevdet at de norske selskapene var for dyre og manglet kapasitet.

En rapport fra Rystad Energy viste at Asia-prosjektene har kostet Norge og oljeselskapene 70 milliarder mer enn hvis man hadde bygget i Norge på grunn av overskridelser. Samtidig påpekte Rystad at norske oljeselskaper som Statoil og Aker BP hadde langt bedre kontroll enn de utenlandske oljeselskapene som skulle bygge for norsk sokkel.

Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekt og boring i Statoil
Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekt og boring i Statoil

Hyundai bygget også Goliat-plattformen som står i Barentshavet for italienske Eni, en plattform som ble både dyrere, svært forsinket og inneholdt en rekke feil.

De koreanske verftene har tradisjonelt vært dominerende innen skips- og riggbygging, samt en del større konstruksjoner som rett og slett er for store for mange av konkurrentene. I plattform- og flytermarkedet, der de møter størst konkurranse, er det imidlertid kamp om kontraktene, forklarer Kim.

– Det er ikke noen lett konkurranse, men uten å være konkurransedyktige kan vi ikke overleve i markedet, så vi må hele tiden sammenligne oss med konkurrentene, sier han.

– Merker dere at de norske og europeiske leverandørene har blitt tøffere nå etter at de har kuttet kostnadene sine de siste årene?

– Ja, de er mye tøffere konkurrenter nå, sier Kim, og forteller at han gjerne vil ha flere oppdrag i Norge:

– Vi vil gjerne ha nye kontrakter her. Vi har ikke fått sjansen helt ennå, men vi jakter hele tiden etter muligheter, sier Kim.

Han forteller at verftskonsernet internt er i gang med en rekke tiltak for å senke sine egne kostnader.

– Standardisering er en av tingene vi jobber med, og ikke bare internt men også opp mot EPC-partnerne våre (selskapene som gjør ingeniør- og designarbeidet, journ.anm.). På det feltet mener jeg at vi gjør fremskritt, sier Kim.

– Har reist seg igjen

– Norske leverandører står mye sterkere i dag enn den gangen ja, bekrefter konserndirektør Margareth Øvrum i Statoil når hun får referert uttalelse til Hyundai-toppen.

Som øverste ansvarlige for divisjonen Teknologi, prosjekt og boring er hun utvilsomt norsk sokkels største og mektigste innkjøper, og toppledere i oljeserviceselskap verden over gjør det de kan for å få Øvrums avdeling til å velge nettopp deres selskap når Statoil skal bore brønner og bygge ut prosjekter verden over.

– Hvor konkurransedyktige er koreanske verft nå?

– De sier at de har mye konkurranse fra Kina ettersom timelønningene er mye lavere der, så de sliter nok en del med det for øyeblikket. Og så vil jeg si at ingenting er jo bedre enn hvis vi kan bygge i Norge, så lenge de er konkurransedyktige, sier Øvrum.

Hun peker på at spar-plattformen til Aasta Hansteen-feltet er noe spesiell, fordi understellet er så stort og komplisert at det ifølge henne «ikke kunne bygges noe annet sted» enn Korea.

Plattformdekket er derimot en mer ordinær konstruksjon for Statoil, og både denne og mange andre kontrakter gikk altså utenlands for noen år siden.

Saken fortsetter under annonsen.

– Hvis vi ser på noen av disse andre kontraktene, så var det enkelte av de norske anbudene som lå opptil 70 prosent over i pris. Det sier seg selv at det ikke gikk for oss. Prisnivået kan være noe høyere, fordi man kan vise til at lokal tilstedeværelse her i Norge gir lavere risiko, men ikke så mye høyere som det var, sier hun.

– Men jeg tror at den norske leverandørindustrien nok fikk seg et skikkelig slag. Samtidig har de også reist seg igjen og vi har jo også jobbet veldig mye med dem i denne perioden for at de skal bli mer konkurransedyktige og lykkes, sier Øvrum.

Under dåpen torsdag pekte Kværners direktør for betongkonstruksjoner og nye løsninger, Hans Petter Mølmen, at selv om Aasta Hansteen-plattformen er bygget i Korea, har både de og andre norske bedrifter fått rikelig med oppdrag knyttet til prosjektet.

– Halvparten av utstyrspakkene på denne plattformen er jo faktisk levert fra Norge, sier Margareth Øvrum i Statoil.

Kværners verft på Stord nærmer seg nå ferdigstillelsen av plattformdekket til boligplattformen på Johan Sverdrup-feltet
Kværners verft på Stord nærmer seg nå ferdigstillelsen av plattformdekket til boligplattformen på Johan Sverdrup-feltet

Trøkk på Stord – men en konsolidering kan skje i bransjen

Når E24 besøkte Kværner Stord torsdag var det åpenbart allerede i resepsjonen i bygget der Statoils folk holder til at det nå er nok å gjøre for de Kværner-ansatte om dagen (se eget bildet).

Når man gikk ned tunnelene fra resepsjonsbygget og ut på selve verftsområdet kunne man også observere det ene Statoil-prosjektet etter det andre rundt på området.

Statoil har hyret inn Kværner for å overhale Njord A-plattformen fra topp til bunn, etter at den har vært i drift siden 1997. Prosjektet skal sørge for nye 20 år i drift. På verftet holder Kværner også på med byggingen av boligplattformen til Johan Sverdrup-feltet, i tillegg til at Statoil har lagret endeløse stabler med ferdige oljerør på land før de skal ut til feltet.

Statoils folk fyller opp flere etasjer i et av byggene på Kværners verft på Stord om dagen, takket være Aasta Hansteen- og Njord A-prosjektene.
Statoils folk fyller opp flere etasjer i et av byggene på Kværners verft på Stord om dagen, takket være Aasta Hansteen- og Njord A-prosjektene.

Kværner er også hyret inn for å bistå Statoil med ferdigstillelse, sveising og testing av Hyundais Aasta Hansteen-plattform.

I tillegg har Kværner sikret seg kontraktene for tre av de fire stålunderstellene som skal bygges til plattformene på Johan Sverdrup-feltet, og disse bygges ved verftet i Verdal. I tillegg vant Aibel kontrakten for å bygge boreplattformen. Det siste understellet bygges av spanske Dragados.

Kværner har sikret seg den viktige kontrakten for å bygge plattformdekket til Johan Castberg-produksjonsskipet og har også vunnet kontrakter for demontering av offshoreinstallasjoner, men om dette og andre kontrakter er nok til å opprettholde alle verftene i norsk leverandørindustri fremover er et åpent spørsmål.

Flere i bransjen E24 har snakket med over tid peker på at hvis det ikke gjøres store funn og dermed kommer flere store prosjekter, vil nok volumet av ombygginger og mindre felt være for lite til at aktører som Kværner, Aker Solutions, Rosenberg og Aibel alle kan fortsette å sitte med store fasiliteter.

– Vi er nok mange i bransjen som ser at det vil komme en konsolidering i Norge, sa en av representantene fra leverandørindustrien, til E24 under torsdagens arrangement.

En mulig kommende konsolidering er også noe avtroppende Kværner-sjef Jan Arve Haugan åpent har snakket om.

Njord A-plattformen som startet produksjon i 1997 er nå tauet inn til Kværners verft på Stord for en total overhaling, som skal sikre produksjon i 20 nye år.
Njord A-plattformen som startet produksjon i 1997 er nå tauet inn til Kværners verft på Stord for en total overhaling, som skal sikre produksjon i 20 nye år.
Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå