– Har ikke tid til caipirinha og strandliv

Equinors Brasil-direktør Margareth Øvrum har ikke tid til drinker og strandliv. Hun er travelt opptatt med å utvikle noen av selskapets mest verdifulle prosjekter.


<p><b>STORE PLANER:</b> Equinors Brasil-direktør Margareth Øvrum har ikke tid til drinker og strandliv i Rio. Hun leder store utbygginger som Carcará og fase to av Peregrino-feltet, og skal samtidig sikre økt utvinning fra Roncador-feltet.</p>

STORE PLANER: Equinors Brasil-direktør Margareth Øvrum har ikke tid til drinker og strandliv i Rio. Hun leder store utbygginger som Carcará og fase to av Peregrino-feltet, og skal samtidig sikre økt utvinning fra Roncador-feltet.

LONDON (E24): – Jeg har ikke tid til caipirinha og strandliv, sier Margareth Øvrum muntert fra scenen på Equinors kapitalmarkedsdag i London.

Øvrum leder selskapets virksomhet i Brasil fra kontoret i Rio de Janeiro, og fra scenen i London hyller hun mulighetene i landet, hvor selskapet skal investere over 15 milliarder dollar (nesten 130 milliarder kroner) og produsere mellom 300.000 fat og 500.000 fat per dag innen 2030.

– I dag vil dere forstå hvorfor jeg valgte å forlate kalde Norge og bli «The girl from Ipanema» i Rio de Janeiro, sier Øvrum.

Sammen med resten av Equinors ledelse ser hun lyst på mulighetene i Brasil. I fjor kjøpte selskapet ytterligere eiendeler og sikret seg leteområder, og letedirektør Tim Dodson sier at han ikke har sett bedre letemuligheter siden 80-tallets Norge enn det han ser i Brasil nå.

– I 2025 vil fire av Equinors mest verdifulle eiendeler ligge i Brasil, sier Øvrum.

Milliarder av fat

Dette er noen av Equinors eiendeler i Brasil:

  • Det produserende Peregrino-feltet, hvor selskapet nå bygger ut fase to som skal gi ytterligere 250 millioner fat fra feltet
  • Carcará, et funn anslått til rundt to milliarder fat, som etter planen skal produsere 220.000 fat per dag med oppstart i 2023 eller 2024
  • Roncador, et produserende felt hvor selskapet ønsker å øke utvinningsraten fra dagens forventede 29 prosent til 34 prosent på mellomlang sikt og kanskje 40 prosent på lang sikt
  • BM-C-33-lisensen utenfor Rio de Janeiro, med funn som Pão de Açúcar, Gavea og Seat
  • Solprosjektet Apodi, som drives av Scatec Solar

Brasil blir stadig viktigere

Øvrum, som er tidligere teknologi- og prosjektdirektør i Equinor, sier hun ikke kunne takke nei til muligheten til å bygge opp Equinors nye forretningsområde i Brasil, som er et av Equinors viktigste land ved siden av Norge, USA og Angola.

– Her er det felt som Carcará fase én og to, prosjekter for økt utvinning på Roncador-feltet og BM-C-33-lisensen, sier Øvrum til E24.

– I tillegg har vi fem «high impact»-brønner (brønner med potensial for funn på over 250 millioner fat, journ.anm.) som skal bores de neste tre årene, sier Øvrum.

– Vil Brasil etter hvert bli landet med størst produksjon utenfor Norge?

– Det får tiden vise, sier Øvrum.

Ny president

Brasils befolkning valgte i fjor omstridte Jair Bolsonaro til president. For olje- og gassbransjen har ikke det hatt noen negative følger så langt, sier Equinors Brasil-sjef.

– Det de har gått til valg på er sikkerhetssituasjonen, antikorrupsjon og pensjonsreform. Innen olje og gass har jeg snakket med flere av ministrene, og de er veldig opptatt av å for eksempel åpne opp gassmarkedet og holde lovnadene sine for nye konsesjonsrunder, sier Øvrum.

– De er jo industrivennlige, legger hun til.

– Så langt har det ikke vært noe problem?

– Nei, det har ikke det, sier Øvrum.

Massive Carcará

Blant de største prosjektene Øvrum jobber med er storfunnet Carcará, som inneholder rundt to milliarder fat og skal være lønnsomt ved en oljepris på rundt 35 dollar fatet.

Det skal produseres 220.000 fat per dag fra feltet, med oppstart i 2023 eller 2024, og gassen skal injiseres for å øke oljeproduksjonen.

– Vi sa at det blir utbyggingsplan i 2020. Vi jobber parallelt med flere leverandører, sier Øvrum.

– Så skal vi ta en beslutning om ikke så altfor lenge om hvilke leverandører vi skal gå videre med, både på subsea-siden og på FPSO-siden, sier Øvrum.

En FPSO er et flytende produksjons- og lagringsskip, en løsning Equinor blant annet har tatt i bruk på felt som Johan Castberg i Barentshavet, og også vurderer på det britiske Rosebank-feltet.

Les mer: Equinors comeback på Rosebank-feltet: Vil «ta en Castberg»

Flere fat fra Roncador

I fjor kjøpte Equinor 25 prosent av det produserende Roncador-feltet fra Petrobras. Nå håper Equinor at utvinningsraten på feltet kan økes fra 29 prosent som er dagens forventning til 34 prosent på mellomlang sikt og til 40 prosent på lang sikt.

Equinor har i snitt klart å øke utvinningsraten på selskapets felt på norsk sokkel fra 30 til 50 prosent, påpeker Øvrum. Hun håper at den norske suksessen kan gjentas på Roncador-feltet.

– Vi har satt en ambisjon om å øke med cirka ti prosent. Det er klart, vi har ikke alt i boks for det der, men vi har satt oss en djerv ambisjon. Hvis du skal få til noe, må du sette deg en djerv ambisjon. Så må vi bare jobbe med aktiviteter som gjør at du kan levere på det, sier Øvrum.

Saken fortsetter under annonsen.

– Det er mange muligheter, og vi bruker hele storsystemet vårt til å hjelpe oss å finne de rette aktivitetene sammen med Petrobras. De har masse kompetanse, de også, sier hun.

Dersom Equinor og Petrobras klarer å øke utvinningsraten på feltet med ti prosent, så vil det kunne sikre dem en gevinst på én milliard fat.

Neste fase av Peregrino

Equinor venter å legge til ytterligere 250 millioner fat med andre fase av Peregrino-utbyggingen, som er i gang.

– I slutten av 2020 kommer Peregrino fase to i produksjon. Mye skjer egentlig utover året der også, for det kommer både jacket og topside (plattformdekket, journ.anm.), og de skal gjøre rørleggingen, sier Øvrum.

Etter navneskiftet fra Statoil til Equinor har selskapet også tatt steg for å bygge fornybar energi i Brasil. Equinor og Scatec Solar satte i fjor i drift solprosjektet Apodi, og Brasil jobber nå med å legge til rette for havvind.

– Vi jobber med Petrobras for å se mulighetsrommet for offshore vindkraft. Brasil har mye landbasert vind, men havvind har de ikke, sier Øvrum.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå