Equinor skal spare milliarder med ny teknologi

Equinor vil bli smartere og hente ut flere fat billigere. Noen grep er å effektivisere boringen med en «autopilot», og samle 3.000 datakilder i ett system.


<p><b>JOBBER SMARTERE:</b> Ett år etter at Equinor la frem sin digitaliseringsplan, forteller selskapet mer om hvordan det jobber smartere, blant annet med å bore med hjelp fra en «autopilot» og ved å samle data fra 3.000 systemer i en felles plattform for å kunne gjøre bedre analyser. Dette er et illustrasjonsbilde fra Valemon-plattformen.</p>

JOBBER SMARTERE: Ett år etter at Equinor la frem sin digitaliseringsplan, forteller selskapet mer om hvordan det jobber smartere, blant annet med å bore med hjelp fra en «autopilot» og ved å samle data fra 3.000 systemer i en felles plattform for å kunne gjøre bedre analyser. Dette er et illustrasjonsbilde fra Valemon-plattformen.

Drøyt ett år etter at Equinor la frem en digitaliseringsplan, utdyper selskapet nå hvilke grep det gjør for å gjøre boring og produksjon smartere og billigere.

En av de viktigste gevinstene selskapet kan hente ut fra dette arbeidet er økt utvinningsrate på sokkelen, det vil si at selskapet kan hente ut mer olje og gass av reservoarene enn tidligere. Det vil ha meget stor verdi.

Men selskapet tror også at det å jobbe smartere kan gi andre positive effekter.

– Vi håper at denne reisen skal gi oss økt sikkerhet, og det er noen elementer på kostnadssiden, men økt utvinning er hovedgevinsten, sier konserndirektør for sikker og effektiv drift Jannicke Nilsson i Equinor til E24.

– De små kneppene vi kan gjøre blir fort veldig store med de volumene og antallet brønner vi har, legger hun til.

Håper på storgevinst

Equinor sa i fjor at selskapet vil bruke 1–2 milliarder kroner på digitalisering frem til 2020. Nilsson vil ikke si hvor mye selskapet har brukt så langt, men sier at det er mer penger igjen. Målene er fortsatt de samme.

– For våre produserende felt, hovedsakelig på norsk sokkel, mener vi at vi kan øke verdiskapningen frem mot 2025 med to milliarder dollar, eller rundt 16 milliarder kroner, via økt produksjon drevet ved hjelp av digitalisering. Vi ser også produksjonspotensial for aktiviteten vår i USA og Brasil, sier Nilsson.

Dette er noen av grepene Equinor gjør innen digitalisering:

  • Automatiske boresystemer (en slags bore-«Siri») bidrar til å styre boret unna problematisk fjell
  • Undergrunnsdata fra 3.000 systemer samles i én plattform for bedre analyser
  • Plattformkonsepter forenkles, og noen plattformer fjernstyres fra land
  • Vedlikehold kan i større grad gjøres forebyggende i stedet for i visse intervaller
  • Planleggingen forenkles med «digitale tvillinger» med livedata fra installasjoner

Sparer mer «bore-Siri»

Nilsson forteller at Equinor har spart penger med automatiske borekontrollsystemer (ADC), som er utviklet i samarbeid med utvalgte leverandører. Teknologien ble brukt under letekampanjen i Barentshavet i fjor, med riggen Songa Enabler.

– Denne teknologien hjelper oss å forutse problemer før de kommer, så vi kan gjøre grep i god tid. Du kan kalle det for en «bore-Siri», som du kan ha en dialog med og som kan gi innspill i forkant, sier Nilsson.

Hun sammenligner også teknologien med en autopilot på et fly, der det er gjort mye trening slik at man kan stole på autopiloten. Boringen korrigeres til dels automatisk, men operatøren tar også aktive valg.

– På borekampanjen i nord gjorde det automatiske boresystemet at vi unngikk to sidesteg (nødvendig boring ut til siden for å omgå hindringer, journ.anm.). Vi sparte tid, økte sikkerheten, og sparte 100 millioner kroner, sier Nilsson.

– Hvordan unngår dere sidesteg?

– Vi unngår sidesteg ved å legge inn maskinlæring eller kunstig intelligens i systemet, som sammenligner flere hundre parametere slik at du får varsel i forkant om at du er på vei inn i et vanskelig område, sier hun.

 <p><b>DIGITALISERER SELSKAPET:</b> Jannicke Nilsson, konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO) i Equinor.</p>

DIGITALISERER SELSKAPET: Jannicke Nilsson, konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO) i Equinor.

Samler 3.000 systemer

Equinor samler nå sine enorme datamengder fra norsk sokkel i ett stort system, i stedet for å ha det spredt på mange tusen systemer på tvers av organisasjonen.

Håpet er at dataene kan gi læring og effektivisering, så fremtidige feltutbygginger sparer tid og penger og kan hente ut flere fat.

– Vi har rundt 30 petabyte med data. Før hadde vi dette liggende på disker og i systemer rundt omkring, veldig silobasert. Nå samler vi dette i en «datasjø», slik at flere i selskapet kan få tilgang på datasettene, sier Nilsson.

– Med en felles plattform kan vi bruke dataene bedre og samhandle bedre med leverandørene. Vi har hatt opptil 3.000 systemer hvor vi har hatt data. Når vi samler dette, kan vi bruke mer tid på å utnytte dataene, sier hun.

– Hvordan kan dere utnytte disse datasettene?

– Det vil ta tid å finne ut hvordan vi skal utnytte dem best mulig. Men vi ser allerede at ved å sammenligne tall og trender og bruke maskinlæring i piloter, så kan det gi oss økt kunnskap og økt produksjon. Vi har veldig stor tro på at dette kan gi flere fat, sier Nilsson.

Selskapet delte nylig 40.000 filer med omfattende data fra hele Volve-feltets levetid med akademikere, studenter og andre selskaper, i håp om nye ideer.

Les mer: Equinor vil dele data fra Volve-feltet med alle

Nye og enklere konsepter

Forenkling har hjulpet Equinor til å kutte kostnader. Neste generasjons utbygginger er i snitt lønnsomme så lenge oljeprisen holder seg over 21 dollar fatet.

Med nye konsepter for ubemannede utbygginger håper selskapet å kutte investeringene med 30 prosent og driftskostnadene med 50 prosent.

– Et godt eksempel er Oseberg Vestflanken 2, som er ubemannet og har et meget enkelt design. Det er jo ikke helikopterdekk engang, men derimot et dekk for droner. Det er et enkelt konsept som viser hvordan vi kan gjøre fremtidige utbygginger, sier Nilsson.

Saken fortsetter under annonsen.

– Så har vi Valemon-feltet, hvor det har vært full bemanning på boring og produksjon, men som er tilrettelagt for fjernstyring fra Sandsli i Bergen. Vi ønsker modeller hvor vi flytter aktiviteter og fjernstyrer, og mener at noen utbygginger kan bli mye enklere enn i dag, sier hun.

Ny teknologi på Sverdrup

Blant de nye feltene som høster utbytte av digitaliseringsarbeidet er giganten Johan Sverdrup i Nordsjøen. Der er målet å få ut hele 70 prosent av oljen i feltet, noe som vil være verdensledende. Snittet på sokkelen er 46 prosent.

Blant annet installerer selskapet tusenvis av sensorer på havbunnen for å overvåke reservoaret hele tiden, og det skal også ta i bruk automatiske boresystemer og kunstig intelligens for å jobbe smartere.

– Sverdrup er tilrettelagt med utrolig mye på teknologisiden. Vi har planlagt en pilot med automatisk boring på Sverdrup til høsten, men vi har ikke gjort det på brønnene så langt. Det har med hvilke rigger som er tilgjengelige, sier Nilsson.

– På Sverdrup utvikler vi også en «digital tvilling» med en kopi av livedata, slik at du kan samhandle på en annen måte med leverandørene og teste ut effekter på en helt annen måte enn før, som i en simulator. Vi har også et helt annet datagrunnlag fra undergrunnen, og kan bruke mer kunstig intelligens enn før, sier hun.

Les mer: Slik skal Equinor tømme Sverdrup

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå