Statoils resultat kan falle 71 prosent

Statoils resultatfall på tampen av fjoråret var bare en forsmak på starten av 2015, skal vi tro tall fra aksjeanalytikerne. De mener selskapets resultat etter skatt i årets tre første måneder falt fra 15,8 til 4,6 milliarder.

<p><b>DYSTRE TIDER:</b> Statoil-sjef Eldar Sætre har intensivert kuttene som forgjengeren Helge Lund satte i gang før oljeprisen begynte å falle. Bildet er fra årsmøtet til bransjeforeningen Norsk Olje og Gass i mars.<br/></p>

DYSTRE TIDER: Statoil-sjef Eldar Sætre har intensivert kuttene som forgjengeren Helge Lund satte i gang før oljeprisen begynte å falle. Bildet er fra årsmøtet til bransjeforeningen Norsk Olje og Gass i mars.

Statoil offentliggjorde torsdag oversikten over hva analytikerne forventer at resultatene vil bli når selskapet presenterer tallene for første kvartal torsdag neste uke. Denne gangen er det 32 analytikere i inn- og utland som har bidratt med sine tall.

Ikke overraskende venter man at resultatet vil fortsette å falle fra fjerde kvartal, en periode som har vært preget av den lave oljeprisen.

I snitt venter analytikerne at det justerte resultatet før skatt vil ende på 17,5 milliarder kroner, ned fra det svake resultatet på 26,9 milliarder i fjerde kvartal. Til sammenligning var tallet 46 milliarder i første kvartal i fjor.

Etter skatt anslår analytikerne et justert resultat på 4,6 milliarder kroner, en nedgang på 71 prosent fra samme kvartal for ett år siden, da tallet lå på 15,8 milliarder.

Hovedforklaringen finnes i hvilke priser Statoil klarer å selge produktene sine for. Som i resten av oljebransjen har det kraftige prisfallet slått hardt ut i regnskapene.

For ett år siden solgte Statoil olje og andre petroleumsvæsker for 99,2 dollar i snitt per fat. I fjerde kvartal hadde det falt til 66,9 dollar, mens analytikerne anslår at de bare klarte å selge for 47 dollar i snitt i første kvartal.

Statoils resultatfall vil også merkes i statskassen. Mens Statoil betalte 30,2 milliarder kroner i skatt i første kvartal i fjor, venter analytikerne nå et skattebidrag på 12,9 milliarder i årets tre første måneder.

Verre utenlands

Det er særlig i Statoils internasjonale virksomhet at resultatene situasjonen er mager for tiden. For ett år siden hadde denne virksomheten et justert resultat på 6,9 milliarder, mens det endte med et underskudd på 2,8 milliarder i fjerde kvartal. Nå ventes det et tap på 3,8 milliarder.

Utviklingen i den norske virksomheten går også dårligere. Der er det ventet et resultat på 17,2 milliarder, mot 34,2 milliarder på samme tid i fjor.

Når det gjelder produksjonen til Statoil forventer analytikerne at selskapet vil klare å holde seg over den symbolske grensen på to millioner fat dagen.

Mot slutten av fjoråret klarte Statoil å øke produksjonen over denne grensen til 2,1 millioner fat, blant annet på grunn av nye felt som startet produksjon. For første kvartal i år venter analytikerne en produksjon på 2,04 millioner fat dagen.

Statoil-analytiker Kjetil Bakken i Carnegie forteller at det er relativt liten usikkerhet rundt hvor stor oljeproduksjonen til Statoil var i Norge, fordi Oljedirektoratets statistikk over produksjonen i starten av året allerede er ute.

– Når det gjelder utlandet er jeg mest spent på onshore USA (produksjonen på land, journ.anm.), og ikke aller mest for Statoils del, men fordi retningen man beveger seg i kan indikere en generell trend, sier Bakken.

Han referer til den kraftige veksten i skiferproduksjonen man har sett i USA de siste årene, som markedet nå følger med argusøyne etter oljeprisfallet. Etter at statistikk fra Baker Hughes har vist en halvering i antallet aktive rigger på land i USA den siste tiden, venter man nå på signaler på når USAs oljeproduksjon vil bremse opp eller begynne å falle.

– Det mange vil følge med på er hva Statoil gjorde i første kvartal og hva planene for drilling og produksjon er fremover, sier Bakken.

Oljetraderne kan løfte stemningen

Den avdelingen som kan løfte stemningen i Statoil om dagen er tradingavdelingen.

Det er divisjonen i Statoil som er ansvarlig for å selge Statoil og den norske stats olje og gass, i tillegg til å drive egenhandel i markedet. Denne divisjonen sorterer under det Statoil kaller Markedsføring, Prosessering og Fornybar i sine regnskaper (MPR), der man også blant annet finner raffineriene og offshore vindmøllene til selskapet.

Denne virksomheten leverte i fjerde kvartal et justert resultat på 5,1 milliarder og nå ventes det et resultat på 4,3 milliarder kroner. For ett år siden leverte de et resultat på 5,9 milliarder.

– Det som betyr noe i MPR-tallene er marginene deres på gassalg. Vi har sett at de har levert en del gode tall gjennom 2014, og særlig i første kvartal i fjor da en kald vinter gjorde gassalg i Nord-Amerika svært lønnsomt. Det blir interessant å se om de har tjent bra nå også, sier han.

Analysesjef Roger Berntsen i NetFonds tror tradingdivisjonen kan overraske positivt:

– Jeg tror Statoil kommer til å overraske positivt gjennom tradingdivisjonen, som kjøper og selger olje, da det er lettere å tjene mer penger her da markedene er volatile, sier Roger Berntsen, analysesjef i NetFonds.

– Jeg tror tradingvirksomheten kan kompensere en god del, men selvfølgelig ikke for alt da det er åpenbart er press på kjernevirksomheten på grunn av oljeprisen.

Berntsen har et langsiktig kursmål på 190 kroner. Statoil utgjør 28,7 prosent av NetfondsXtra-porteføljen som Berntsen forvalter.

Raffinerienes marginer stiger med lav oljepris

Tradingdivisjonen i MPR har de siste månedene handlet aktivt i oljemarkedet for å kjøpe olje, lagre den for deretter å selge den på et senere tidspunkt. Dette kalles contango-handel og er lønnsom når prisene i fremtiden er så mye høyere enn dagens priser på et produkt, slik at det lønner seg å lagre. Den siste tiden har imidlertid prisforskjellen sunket, slik at dette ikke er like lønnsomt lenger.

Marginene til Statoils raffinerivirksomhet begynte å vise en sterk utvikling allerede i fjor høst da oljeprisen falt, samtidig viste kvartalsregnskapet for fjerde kvartal at tradingen med olje gikk med tap på tampen av fjoråret.

Kjetil Bakken peker på at Statoil ikke har en like stor nedstrømsvirksomhet (raffinering, blant annet) som de andre store, integrerte oljeselskapene.

– Når oljeprisen har falt har disse tjent mer på raffinerivirksomheten sin, og siden Statoil ikke er like store her, så er de mer sensitive til oljeprisen på den ene siden. På den andre siden har Statoil mye gass, og prisene målt i kroner har ikke falt like mye som oljen har gjort. Det veier opp delvis, sier Bakken i Carnegie, og legger til at han estimerer at Statoil solgte gassen for samme pris i første kvartal, som i fjerde kvartal i fjor, selv om oljeprisen har falt i samme periode.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå