- Staten hadde maksimert verdiene sine om de solgte seg ned i Statoil

Analysesjef mener staten også burde solgt seg ned i Statoil.

<p><b>INTET NEDSALG: </b> Før valget meldte Høyre at de ønsket å selge seg ned fra 67 prosent til 51 prosent i Statoil. Her fra Oseberg C-plattformen.<br/></p><p><br/></p>

INTET NEDSALG:  Før valget meldte Høyre at de ønsket å selge seg ned fra 67 prosent til 51 prosent i Statoil. Her fra Oseberg C-plattformen.


I forrige uke ble det klart at staten vil selge seg kraftig ned i Telenor. Før valget hadde Høyre også gjort det klart at man hadde til hensikt å selge seg ned fra 67 prosent til 51 prosents eierandel i Statoil. Det var det imidlertid lite å spore av fredag da næringsminister Monica Mæland la frem eierskapsmeldingen.

- Det er fortsatt stort flertall i regjeringen og Stortinget for å beholde Statoil, så nedsalg i Statoil er ikke et tema nå. Foreløpig vurderer vi selskapet også såpass viktig at det heller ikke er snakk om å redusere eierandelen, sa Mæland til E24.

- Det de gikk til valg på, viste seg å bli vesentlig mer offensivt enn det som ble realitetene. Det sitter tydeligvis langt inne å redusere eierskapet i Statoil, sier analysesjef Roger Berntsen i Netfonds til E24.

Ved siden av argumenter om nasjonal forankring, er et uttalt mål med statlig eierskap å «maksimere verdiene av statens investeringer».

- Hadde de virkelig ønsket å maksimere verdien av sin eierandel i Statoil, hadde de solgt seg ned til 51 prosent, og de hadde da hatt samme grad av kontroll som når de eier 67 prosent. Med en høy statlig eierandel i selskapet vil det være en «rabatt» i aksjen, sier Berntsen videre.

Ville veid tyngre på Børsen

<p><b>HADDE TJENT PÅ Å SELGE:</b> Analysesjef i Netfonds, Roger Berntsen.<br/></p>

HADDE TJENT PÅ Å SELGE: Analysesjef i Netfonds, Roger Berntsen.

Berntsen peker på at i en tid da Statoil ekspanderer i utlandet, vil det være mer attraktivt for utenlandske investorer å kjøpe aksjer i selskapet om eierbasen er bredere og flere aksjer er i omløp. For å få til det må den norske stat ha en mindre dominerende eierandel enn dagens situasjon, der de i praksis har låst opp to tredje deler av aksjene i selskapet

- Et nedsalg i Statoil ville ført til at flere av aksjene kom i såkalt fri flyt, og Statoil-aksjen ville derfor veid enda tyngre på Hovedindeksen, sier Berntsen til E24.

Hvor stor vekting - eller rett og slett betydning - et selskap har på Oslo Børs, kalkuleres ut i fra hvor stor fri flyt-markedsverdi selskapet har.

Fri flyt-markedsverdi er den totale verdien av aksjer som er fritt omsettelig på Oslo Børs. I Statoils tilfelle er det 33 prosent - altså den delen staten ikke eier - av den totale markedsverdien på 620 milliarder kroner. 

Vektingen definerer hvor mye en aksje påvirker indeksen. For Statoils tilfelle, med en vekting på 17,7 prosent på Hovedindeksen, vil en oppgang i aksjen på én prosent løfte indeksen med 0,177 prosent.

Om man skulle tatt et teoretisk eksempel der staten ikke eide noen aksjer i Statoil og alle aksjene var i fri flyt, ville Statoil ha vektet 54 prosent av Hovedindeksen.

Om staten mer realistisk - og slik Høyre lovet før valget - solgte seg ned til 51 prosent, ville Statoil ha vektet 26,3 prosent av Hovedindeksen.

Dyrere aksje

Berntsen mener også at Statoil-aksjen ville blitt mer interessant og dyrere om staten hadde redusert eierandelen sin.

- Summa summarum vil det vært gunstig for staten å selge seg ned, det ville gitt merverdi på de resterende aksjene, og de hadde hatt samme grad av kontroll i selskapet som før.

En løsning Berntsen hadde hatt sansen for ved et statlig nedsalg, var om staten tilbød allmennheten i Norge å kjøpe en del av aksjene, noe som i høyeste grad vil være i tråd med regjeringens mål om «økt privat eierskap», og da på et folkelig nivå.

- Det ville vært veldig positivt for nordmenns appetitt på aksjer, vi investerer jo stort sett pengene våre i bolig. Det ville være en god løsning om vanlige folk fikk muligheten til å kjøpe rabatterte aksjer i Statoil, på samme måte som da de ble børsnotert.

Da Statoil gikk på børs i 2001, ble tegningskursen satt til 69 kroner per aksje. Privatpersoner fikk imidlertid rabatterte aksjer for 66 kroner stykket for kjøp opp til 25.000 kroner. Videre mottak de også en bonusaksje for hver tiende aksje som ble beholdt i ett år etter noteringen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå