Statoil-toppene og de ansatte samler seg til et krafttak på norsk sokkel

Fire måneder etter at den nye Statoil-sjefen varslet en ny giv på norsk sokkel er visjonen klar. Nå drømmer de ansatte og ledelsen om en like stor produksjon i 2030 som i dag.

<p><b>KLAR FOR ET KRAFTTAK:</b> Statoil-tillitsvalgte Terje S. Enes i SAFE (fra venstre), Per Helge Ødegård i Lederne og Per Steinar Stamnes i Industri Energi, møtte torsdag opp sammen med Statoils sjef for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund, for å snakke om deres felles visjon for norsk sokkel.</p>

KLAR FOR ET KRAFTTAK: Statoil-tillitsvalgte Terje S. Enes i SAFE (fra venstre), Per Helge Ødegård i Lederne og Per Steinar Stamnes i Industri Energi, møtte torsdag opp sammen med Statoils sjef for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund, for å snakke om deres felles visjon for norsk sokkel.

STATOILS HOVEDKONTOR, FORUS (E24): Torsdag hadde den norske oljegiganten samlet ledelsen for norsk sokkel, samt en rekke tillitsvalgte for å fortelle om deres felles visjon for det norske oljeeventyret noen år frem i tid:

– Vi ser muligheten for å fortsette samme produksjonsnivå på dagens nivå frem til 2030, men det vil utvilsomt kreve hardt, hardt arbeid, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Statoil.

I 2014 produserte Statoil totalt 1,93 millioner fat med olje og gass per dag, en forsiktig nedgang fra året før da produksjonen lå på 1,94 millioner fat dagen. Med en rekordstor produksjon i utlandet endte den norske produksjonen på 1,18 millioner fat dagen.

Det er dette nivået Statoil nå ønsker å ha over de neste femten årene. Den felles visjonen som ledelsen og de ansatte fortalte engasjert om torsdag kommer så vidt over fire måneder etter at Eldar Sætre ble utnevnt som Statoils konsernsjef.

Han varslet da at en sterkere satsing på norsk sokkel var den første av tre hovedprioriteringer, i tillegg til å bidra til overgangen til lavutslippssamfunnet og en mer spisset satsing i utlandet.

En vanskelig vei

For at Statoil skal nå den visjonen de nå har satt seg, må imidlertid en rekke brikker falle på plass, noe Statoil selv også innrømmer. Dagens felt vil omtrent stå for rundt 50 prosent av produksjonen i 2025, ifølge Nylund, så det må utvilsomt fylles på for å nå målet om å holde dagens nivå i 2030.

– Dette er en visjon, vi har ikke alle løsningene og svarene, men vi skal jobbe med dette, sier Arve Sigve Nylund til E24, og poengterer at dette ikke er en melding til markedet som sådan.

I regnestykket sitt har Nylund og Statoil regnet med alle de funnene som er gjort, inkludert prosjekter som er navngitt, men ikke vedtatt utbygget. 

– Jeg kan ikke si nå at vi sanksjonerer det og det prosjektet, men de ligger i vurderingen vi har gjort.

– Men jeg trenger flere funn enn det, skyter Nylund inn.

– Betyr det at dere trenger mer areal enn det som nå tildeles i 23. konsesjonsrunde?

– Jeg har ikke et godt svar, fordi vi ikke vet hva vi finner der. Men poenget er at vi trenger flere funn. 23. konsesjonsrunde er kjempeviktig, men vi vet ikke hva det inneholder før boringen kommer i gang, sier han og fortsetter:

– Det vi skal leve av i 2030 må vi begynne å jobbe med nå, først når det gjelder tildeling av områder og deretter leting og utvikling.

– Når du ser ut mot 2030, vil Barentshavet være like modent som Nordsjøen med tanke på antallet brønner og aktivitet?

– Jeg tenker som Geir (Richardsen, letedirektøren på norsk sokkel, journ.anm.) at Barentshavet er enormt. Vi har bare skrapt på overflaten, sier Nylund og legger til:

– Vi håper og tror at de områdene som nå åpnes i Barentshavet sørøst vil skape nye muligheter som kan realisere visjonen, men vi vet ikke ennå.

Kostnader kan knekke drømmen

Selv om målet krever at man bygger ut de funnene som er gjort, betyr ikke det at Statoil er klare til å gi dem alle grønt lys. Sjefen for norsk sokkel i Statoil fortalte torsdag om hvor viktig det er å fortsette effektivitetsarbeidet og ha kontroll på kostnadene i årene som kommer:

– Hvis ikke vi gjør ting rett kan det føre til at vi ikke får realisert ressurser. Høye kostnader gjør det vanskelig å få lønnsomhet i det vi gjør.

Nylund fortalte at hvis man får opp produksjonseffektiviteten med én prosent betyr det at Statoil kan produsere 10.000 fat ekstra hver eneste dag. Et annet aspekt er utslippene:

– Utslippene fra vår industri må ned i fremtiden hvis vi skal kunne fortsette vår virksomhet i en lavkarbonverden.

Under den årlige kapitalmarkedsdagen i London i februar, viste Statoil frem hvor stor del av porteføljen av nye utbygginger som er fleksibel.

Det mener konsernsjef Eldar Sætre og toppledelsen er essensielt for å sikre Statoils trygge økonomiske fundament, og at man ikke forplikter seg til milliardinvesteringer uten å tenke på kostnadene og oljeprisen.

To av prosjektene som ble nevnt under dagens presentasjon er Johan Castberg i Barentshavet og Snorre 2040 (utbyggingsprosjektet som skal forlenge levetiden på Snorre-feltet) er begge utsatt på grunn av for lav lønnsomhet.

Nylund utelukker heller ikke at prosjekter som nå ligger på vent kan bli erstattet av nye og mer lønnsomme funn i den visjonen selskapet ser for seg. Det er derfor ingen automatikk i at felt som nå er kjent vil bli bygget ut.

– Vi er ikke volumdrevne, men verdidrevne. Vi jakter ikke på død og liv etter nye fat, for vi skal ha lønnsomme fat.

– De som skal avslutte Sverdrup er ikke født ennå

Per Helge Ødegård, tillitsvalgt i fagforeningen Lederne, påpekte hvor viktig det er at både unge, politikere og det norske samfunnet mobiliserer for at verdiskapningen og sysselsettingen i oljenæringen skal bestå:

– Vi stiller oss 100 prosent bak budskapet til Arne Sigve. Både for Statoils vegne og for sysselsettingen i hele bransjen. Dette gir store ringvirkninger utover hele bransjen.

Både han og Nylund mener at oljebransjen fortsatt er et solid sted å satse for dagens unge:

– Vi har den største prosjektporteføljen noensinne (...) og de som skal avslutte Johan Sverdrup er ikke født ennå. Så her er det fantastiske muligheter, sa Ødegård.

Både Arne Sigve Nylund og de tillitsvalgte i Statoil, gjorde det torsdag klart at politikerne må fortsette å tildele lisenser og arealer i samme tempo som man har gjort i Norge de siste tiårene, hvis man skal nå visjonen.

– Det å få tilgang til nytt area er svært viktig. Vi har hatt gode rammevilkår i Statoil i 40 år, så dette er ingen klagesang, men det er viktig å beholde kursen, sa Ødegård.

Ødegård erkjente at det er utfordrende

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå