Vil ha gasskraft på Johan Castberg: Strøm fra land kan koste 4 til 12 milliarder

Statoil vil droppe landstrøm til Johan Castberg-utbyggingen i Barentshavet og heller satse på gass på grunn av de skyhøye kostnadene. Nye prognoser viser samtidig at svært få av arbeidsplassene og milliardinvesteringene ender opp i Nord-Norge.



<p><b>FORETREKKER FLYTENDE LØSNING:</b> Slik ser Statoil for seg at Johan Castberg-feltet vil se ut. Planen er å benytte et flytende produksjons- og lagringsskip (FPSO) med flere undervannsinstallasjoner (subsea). Andre løsninger har blitt vurdert, som den runde enheten som brukes på Goliat-feltet i samme området, men dette synes Statoil ble for dyrt.</p>

FORETREKKER FLYTENDE LØSNING: Slik ser Statoil for seg at Johan Castberg-feltet vil se ut. Planen er å benytte et flytende produksjons- og lagringsskip (FPSO) med flere undervannsinstallasjoner (subsea). Andre løsninger har blitt vurdert, som den runde enheten som brukes på Goliat-feltet i samme området, men dette synes Statoil ble for dyrt.

Etter at Statoil-sjef Eldar Sætre i januar kunne fortelle at selskapet hadde fått ned utbyggingskostnaden på Johan Castberg-feltet med 40 til 50 milliarder kroner, har selskapet tirsdag offentliggjort nye detaljer om prosjektet.

Selskapet har tirsdag sendt ut forslag til program for konsekvensutredning for det som er det største feltet på norsk sokkel som ikke er bygget ut ennå. Det blir nå holdt en høringsrunde der Statoil tar imot innspill til prosjektet før man etter planen skal levere en utbyggingsplan i løpet av 2017.

Statoil har lagt ved beregninger fra analyseselskapet Agenda Kaupang som viser at feltet og investeringene på 50 til 60 milliarder kroner vil generere en samlet inntekt på 290 milliarder kroner (2015-kroner), og hele 125 milliarder kroner i inntekter til staten i form av skatter og avgifter.

Feltet inneholder 450 til 650 millioner fat oljeekvivalenter etter dagens estimater og produksjonen skal etter planen starte i 2022.

Beregningene og utbyggingsplanen kan påvirkes hvis oljeprisen holder seg vedvarende lav, påpeker Statoil.

– Johan Castberg-prosjektet kan bli et viktig prosjekt for videreutviklingen av norsk sokkel og nordområdene. Feltet vil bidra til betydelige skatteinntekter. I tillegg vil utviklingen og driften av feltet gi nye muligheter for både norsk og nordnorsk industri, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge.

Flest årsverk utenfor Nord-Norge

Statoil har lagt ved beregninger som er gjort av Agenda Kaupang som blant annet viser at de totale investeringene Statoil har anslått til 50 til 60 milliarder kroner vil gi en nasjonal sysselsetting under utbyggingen på 23.000 årsverk.

Av totalen er det imidlertid ikke så mye som kommer Nord-Norge til gode. Mye av forklaringen er at Statoil foreløpig ikke har valgt å inkludere en ilandføringsterminal for oljen og gassen, slik mange har ønsket. En mulig terminal på land på Veidnes holdes separat som et eget prosjekt.

I tillegg er det per i dag relativt få aktører på leverandørsiden som er etablert i Nord-Norge, på grunn av måten norsk sokkel har blitt bygget ut på. Statoil peker imidlertid på at man anslo at Goliat-prosjektet fikk lokale ringvirkninger på 1,2 til 1,3 milliarder, mens man nå anslår 1,7 milliarder for Johan Castberg, slik at volumene øker.

Margareth Øvrum, konserndirektør for boring, prosjekt og teknologi, i Statoil
Margareth Øvrum, konserndirektør for boring, prosjekt og teknologi, i Statoil

– Gjennom vårt forbedringsarbeid har vi skapt nye muligheter for Johan Castberg-feltet i nord. Vi har endret konsept og tenkt nytt om løsninger for å kunne realisere prosjektet. Men vi er fortsatt sårbare for økte kostnader og vedvarende lav oljepris, sier Margareth Øvrum konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil.

Av investeringene på opp til 60 milliarder er det ventet at Nord-Norge vil få en verdiskapning på 1,7 milliarder kroner, mens den totale verdiskapningen i norske vare- og tjenesteleveranser vil ende på rundt 29 milliarder kroner.

Av de 23.000 årsverkene som trolig må med til utbyggingen er det ventet at sysselsettingsgevinsten i Nord-Norge blir på rundt 1.000 årsverk.

I et normalt driftsår anslår Statoil at Johan Castberg-feltet vil generere 1.200 årsverk i Norge og 300 i Nord-Norge.

Statoil opplyser til E24 at en rekke tjenester kan bli kjøpt inn lokalt i Nord-Norge, for eksempel basetjenester, forsyning, beredskap, marine operasjoner og helikoptertjenester.  

I tillegg vil Statoil etablere en driftsorganisasjon for Johan Castberg-feltet i Nord-Norge. I dag har selskapet sin hovedbase i regionen i Harstad, men det er ikke besluttet om det er der eller et annet sted hvor man vil legge en driftsorganisasjon.

Statoil skriver at de jobber med lisenshaverne på Wisting, Goliat og Alta/Gohta, der OMV, Eni og Lundin er operatør, for å se om det er mulig å få store nok volumer og lønnsomhet i en mulig terminal på land.

Dropper landstrøm på grunn av pris

Mens Stortinget tvang regjeringen og Statoil til å få på plass strøm fra land til Johan Sverdrup-feltet fra dag én (første fase og ikke senere i prosjektet) ønsker Statoil å droppe landstrøm til Johan Castberg.

Ifølge beregningene som er gjort blir det svært dyrt, hovedsakelig på grunn av den lange avstanden fra land og andre tekniske utfordringer.

– Risikerer dere at prosjektet utsettes eller fordyres hvis Stortinget gjør det samme som med Sverdrup-feltet, nemlig tvinger frem en elektrifisering fra dag én?

– Vi ønsker ikke å spekulere eller forskuttere hva myndighetene eller politikerne vil ta av beslutninger. For oss er det viktig å jobbe videre med prosjektet med bakgrunn i et sterkt ønske om å realisere dette prosjektet, sier pressetalsmann for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil, Ola Anders Skauby, til E24.

Statoil har fått bistand fra Aker Solutions, ABB, Aibel, Unitech, Pöyry og Thema Consulting for å se på alternative kraftløsninger. Man har sett på alt fra hel- eller delelektrifisering fra land i tillegg til en tradisjonell løsning med gassturbiner ute på plattformen.

Ifølge Statoil vil en hel- eller delelektrifisering fra land koste fra rundt 5.000 til 8.000 kroner per tonn CO₂. En landstrømløsning vil koste fra 4 til over 12 milliarder å bygge ut.

Til sammenligning er CO₂-avgiften på gass som brukes på sokkelen 400 kroner per tonn. En landstrømløsning blir dermed en svært kostbar måte å kutte utslippene fra Castberg-feltet, gitt at norsk sokkel uansett er del av kvotesystemet i EU. Statoil anslår at Johan Castberg-feltet med gassturbiner vil slippe ut 270.000 tonn CO₂ i året, tilsvarende to prosent av det årlige utslippet fra norsk sokkel i dag.

Skauby forklarer at det er teknisk utfordrende å elektrifisere et produksjonsskip som man legger opp til, men presiserer at man her planlegger for en produksjonshorisont på 30 år og at man legger inn muligheten for å elektrifisere senere, hvis prisen og teknologien gjør det mulig.

– Valget av en FPSO-løsning (flytende produksjons- og lagringsskip, journ.anm.) har vært sterkt bidragsytende til kostnadsreduksjonene i prosjektet, og gjør at det er nærmere en realisering enn før, sier Skauby, og legger til at det likevel er sårbart hvis kostnadene øker eller oljeprisen fortsatt er lav.

Saken fortsetter under annonsen.

Statoil gjør det klart i meldingen sin tirsdag at en landstrømløsning vil kunne sette hele budsjettet og fremdriften i utbyggingen i spill.

– Vi har utviklet en svært energieffektiv løsning for bruk av gassturbiner til kraftgenerering på Johan Castberg. Ved bruk av varmegjenvinning får vi hele 64 prosent virkningsgrad fra turbinene, noe som er unikt for gassturbiner på plattformer. Vurdering fra partnerskapet, er at kraft fra gassturbiner blir den mest hensiktsmessige og samfunnsøkonomiske løsningen for utbyggingen, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil.

Selskapet skriver videre at de vil legge til rette for «fremtidig elektrifisering med vekselstrømsteknologi dersom denne løsningen blir effektiv og gjennomførbar i fremtiden».

Venstre: – Ikke greit

Da utbyggingsplanen for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen skulle vedtas fikk regjeringspartiene Høyre og Frp alle de andre partiene mot seg, og Stortinget vedtok at man måtte elektrifisere feltet fra dag én.

Venstres Ola Elvestuen, leder i Stortingets energi- og miljøkomité, er ikke imponert over nyheten fra Statoil:

– Dette er ikke greit. Utslippene på sokkelen må ned, ikke opp, sier han om muligheten for at Castberg-feltet kan slippe ut rundt 270.000 tonn CO₂ i året, tilsvarende to prosent av utslippene på norsk sokkel.

– Utslippene på sokkelen er over 25 prosent av Norges utslipp. Man skal mildt sagt ha mange elbiler på veien for å veie opp for det, legger han til.

Venstre skal nå diskutere hva de vil gjøre i kjølvannet av Statoils beslutning, men Elvestuen er tydelig på at Venstre mener vi ikke kan godta nye utbygginger på norsk sokkel som ikke elektrifiseres eller har annen håndtering av utslippene fra et gasskraftverk, som for eksempel at CO₂-gassene reinjiseres inn i havbunnen.

– 270.000 tonn CO₂ per år er ikke en ubetydelig mengde i norsk sammenheng. Vi setter i gang store tiltak for CO₂-rensing og -lagring for tilsvarende mengder, sier Elvestuen.

 <p><b>TVANG GJENNOM STRØMLØSNING:</b> En samlet opposisjon fikk presset gjennom strøm til Johan Sverdrup fra dag én (avbildet). Når Statoil nå vil gå for gasskraft på Johan Castberg kan det bli et nytt politisk rabalder. Fra venstre: Une Aina Bastholm (Miljøpartiet De Grønne), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Terje Aasland (Ap), Ola Elvestuen (V), Marit Arnstad (Sp) og Hjeiki Holmås (SV).</p>

TVANG GJENNOM STRØMLØSNING: En samlet opposisjon fikk presset gjennom strøm til Johan Sverdrup fra dag én (avbildet). Når Statoil nå vil gå for gasskraft på Johan Castberg kan det bli et nytt politisk rabalder. Fra venstre: Une Aina Bastholm (Miljøpartiet De Grønne), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Terje Aasland (Ap), Ola Elvestuen (V), Marit Arnstad (Sp) og Hjeiki Holmås (SV).

Elvestuen mener noe av problemet er at Stortinget kommer for sent inn i prosessene, og sier at Venstre har stilt spørsmål til regjeringen om systemet slik det er i dag.

– Gitt en kostnad på flere tusen kroner per tonn CO₂ ved elektrifisering, sammenlignet med en CO₂-avgift på 400 kroner, hadde det ikke vært bedre å heller ta disse kuttene et annet sted?

– Det gjør vi allerede. Transportsektoren skal kutte utslippene med 50 prosent innen 2030, det lages veikart for industrien og andre sektorer med utslipp. Det er derfor ikke akseptabelt at man på samme tid får øke utslipp på sokkelen, sier Elvestuen.

– Setter dere ikke hele lønnsomheten til dette store feltet i spill ved å komme med krav til elektrifisering?

– Det er jo fullt mulig å elektrifisere. Alternativet er å reinjisere avgassene, men det er en mulighet som ikke er utredet ennå. Det burde det vært, sier Elvestuen.

Statoil fanger i dag CO₂ på Sleipner-feltet og reinjiserer det i havbunnen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå