ESA freder leterefusjonsordningen

Bellona vant ikke frem i slaget mot oljenæringens leterefusjon. EØS-tilsynet ESA konkluderer nemlig med at ordningen ikke er statsstøtte.


<p><b>HAR FÅTT REFUSJON:</b> Oljeselskapet Lundin Petroleum er blant oljeselskapene som har mottatt leterefusjon. Selskapet står bak gigantfunnet Johna Sverdrup og når det kommer i produksjon vil selskapet raskt blir en gigantisk skattebetaler. Bildet er fra selskapets Edvard Grieg-felt.</p>

HAR FÅTT REFUSJON: Oljeselskapet Lundin Petroleum er blant oljeselskapene som har mottatt leterefusjon. Selskapet står bak gigantfunnet Johna Sverdrup og når det kommer i produksjon vil selskapet raskt blir en gigantisk skattebetaler. Bildet er fra selskapets Edvard Grieg-felt.

Miljøorganisasjonen Bellona, med Frederic Hauge i spissen, gikk i 2017 til overvåkningsorganet til EØS-avtalen, ESA, for å få stoppet leterefusjonsordningen på norsk sokkel.

Bellona mener ordningen innebærer ulovlig sponsing av oljeselskapene, men nå har ESA konkludert med det motsatte:

– ESA har gått nøye gjennom leterefusjonsordningen på grunnlag av en omfattende klage, og har kommet frem til at denne skatteordningen ikke innebærer statsstøtte, sier ESA-president Bente Angell-Hansen, i en uttalelse.

Bellona hevdet i klagen at ordningen gir selektive fordeler til enkelte selskap, men det argumentet kjøper ikke ESA:

«ESA konkluderer med at tiltaket ikke er selektivt ettersom det er tilgjengelig for alle selskaper på lik linje. Et tiltak regnes ikke som statsstøtte etter EØS-reglene hvis det ikke er selektivt», skriver tilsynsorganet.

Finansminister Siv Jensen sier i en kommentar til E24 at hun er glad for at ESA deler deres syn om at leterefusjonen ikke er statsstøtte.

Siv Jensen peker på at det er snakk om en av Norges viktigste næringer og at den bare i 2019 er ventet å bidra med 286 milliarder i nettoinntekter til staten:

– Aktiviteten på norsk kontinentalsokkel har skapt enorme verdier, mye takket være stabile og forutsigbare rammevilkår (...) Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høy verdiskaping gjennom en forutsigbar petroleumspolitikk og ved å tildele attraktivt leteareal, sier Jensen.

Bellona-leder Frederic Hauge sier at de nå vil jobbe videre og han har ikke tenkt til å gi opp:

– Selv om oljeselskapene nå ikke trenger å betale tilbake milliarder av kroner sporenstreks, betyr ikke det at ordningen er trygg. Det har vi sett tydelig i debatten i det siste, så om jeg var oljeinvestor ville jeg ikke pustet særlig lettet ut nå, sier Hauge i en uttalelse onsdag.

– Til de som ergrer seg over at denne saken har skapt usikkerhet i bransjen, vil jeg påpeke at det er staten som har satt bransjen i denne situasjonen ved ikke å notifisere ordningen i utgangspunktet, sier Hauge videre.

Bellona mener tidsbruken til ESA på halvannet år viser at de har vært i tvil. Nå vil de bruke avgjørelsen som innspill inn i EUs gjennomgang av statsstøttereglene:

– Her skal reglene om statsstøtte til energi og miljø også revurderes i lys av EUs nye klimamål, sier Hauge.

Likestiller nye og gamle aktører

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005. Den var et av flere tiltak som kom på 2000-tallet for å stimulere til økt aktivitet og for å få inn nye aktører på norsk sokkel. Den gang pekte pilene nedover på norsk sokkel og mange fryktet en «solnedgang» for norsk olje- og gassproduksjon og ikke minst aktiviteten i næringen i Norge.

Ordningen sørger enkelt sagt for at oljeselskapene likebehandles når de leter etter olje og gass, uavhengig om de er store eller små, nye eller gamle.

For etablerte oljeselskaper som er i skatteposisjon (som har inntekter større enn utgiftene), så spiller ikke ordningen noen rolle. De har uansett inntekter nok til at de kan trekke fra letekostnadene sine på skatten.

For små og nye aktører er situasjonen annerledes. Leteboring er dyrt, og hvis man ikke har store nok inntekter, risikerer man å bygge opp fradrag som man ikke får gevinst av før etter mange år.

Leterefusjonsordningen gir dem et valg. Enten kan de fremføre underskuddene og trekke dem fra på skatten en gang i fremtiden, eller så kan de få utbetalt skattefradraget i kontanter med en gang. Dermed blir de økonomiske rammevilkårene for oljeselskapene i og utenfor skatteposisjon likestilt.

Rykende uenighet

Samlet sett er det ingen tvil om at oljenæringen er en gigantisk netto bidragsyter til statskassen, leterefusjonsordningen har imidlertid skapt stor debatt.

Selskaper som Lundin Petroleum, Aker BP og Faroe Petroleum er på listen over mottagere. Særlig Lundin og Aker BP har imidlertid bidratt til at det har blitt gjort store funn på norsk sokkel.

Begge selskapene blir gigantiske skattebetalere når Johan Sverdrup-feltet kommer i produksjon mot slutten av året. Det var Lundins norske leteavdeling som sørget for at gigantfeltet ble avdekket for rundt 10 år siden.

Det er imidlertid ikke alle selskapene som har fått utbetalt leterefusjon som ender opp med å bidra med hverken funn eller skatteinntekter å snakke om.

E24 har tidligere omtalt hvordan North Energy fikk utbetalt milliardbeløp i leterefusjon, selv om selskapet endte som et investeringsselskap med hovedkontor i Oslo.

Støttespillerne for leterefusjonsordningen mener at det ikke er snakk om noen subsidie, men om når skatten skal betales:

– Grønn skattekommisjon var gjennom disse problemstillingene og slo fast at dette dreier seg om periodisering av skatt, det vil si når en betaler skatten. Dette er ikke støtte eller subsidier, sa administrerende direktør Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk Olje og Gass da Bellona sendte inn klagen, ifølge NTB.

Saken fortsetter under annonsen.

Bellona mener imidlertid det er snakk om ulovlig statsstøtte:

– Dette bidrar til at staten tar en enorm risiko ved å stimulere til økt leting etter olje og gass i en tid da dette vil bli mindre og mindre lønnsomt å produsere, sa Frederic Hauge da klagen ble sendt inn.

Blant de politiske partiene er det uenighet om ordningen skal fortsette. MDG og SV vil fjerne den, og det er også primærstandpunktet til Venstre og KrF. Sistnevnte var for øvrig med på å innføre ordningen.

Både Høyre og Frp vil beholde ordningen, og det samme vil Arbeiderpartiet:

– Vi skal beholde leterefusjonsordningen og en forutsigbar regulering, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre under et innlegg på årskonferansen til Norsk Olje og Gass forrige uke.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå