Rapport: Slik kan togradersmålet nås

Verdens regjeringer må øke satsingen på fornybar energi, ellers blir det vanskelig å nå togradersmålet frem mot 2050. Det går frem av en ny rapport.


<p><b>MER FORNYBART:</b> Økt utbygging av fornybar energi bidrar til at verden kan holde tritt med klimamålene frem til 2030, men etter det må det flere grep til, ifølge Bloomberg New Energy Finance. Dette er vindturbiner på Middelgrunden i Øresund utenfor København. </p>

MER FORNYBART: Økt utbygging av fornybar energi bidrar til at verden kan holde tritt med klimamålene frem til 2030, men etter det må det flere grep til, ifølge Bloomberg New Energy Finance. Dette er vindturbiner på Middelgrunden i Øresund utenfor København. 

Det bygges ut stadig mer fornybar energi til lavere kostnad, og dette gjør det mulig for verden å holde tritt med målet om å begrense økningen i den globale temperaturen til to grader – i alle fall fram mot 2030.

Det skriver Bloomberg New Energy Finance i sin rapport New Energy Outlook 2019 (NEO).

Men etter den tid må det gjøres mye mer for å sikre at målene fra Parisavtalen nås, ifølge selskapets analytikere.

«En grunn til det er at vind og sol vil kunne nå 80 prosent av elproduksjonen i flere land innen midten av århundret, med hjelp fra batterier, men noe mer enn det vil være vanskelig og det vil kreve at andre teknologier bidrar – som blant annet kjernekraft, biogass, hydrogen og karbonfangst og -lagring», heter det i rapporten.

 <p>Kilde: BloombergNEF</p>

Kilde: BloombergNEF

Må gjøre mer

Innen 2050 spår Bloomberg New Energy Finance at om lag halvparten av elproduksjonen vil komme fra fornybar energi.

Allerede i år mener NEO-rapporten at det i to tredeler av verdens land vil være billigere å satse på sol- eller vindenergi når det skal bygges ut ny kraftproduksjon.

– Vår analyse antyder at regjeringene må gjøre to ting. Det ene er å sikre at markedene deres er positive til utvidelse av lavkost-vind, solenergi og batterier, og det andre er å støtte forskning og tidlige bruk av nye teknologier, slik at de kan utnyttes i stor skala fra 2030-årene og fremover, sier Seb Henbest, som er ansvarlig for rapporten.

Vind og sol øker

Fram mot 2050 lyder prognosen på 62 prosent økning i global elektrisitetsetterspørsel, noe som vil generere over 13.000 milliarder dollar (114.000 milliarder kroner) i nye investeringer.

Andelen kull i den globale kraftmiksen ventes å falle til 12 prosent i 2050 fra dagens 37 prosent, mens oljeandelen nærmest elimineres.

Vind- og solkraft spås å øke til 48 prosent fra 7 prosent. Andelen naturgass, vannkraft og kjernekraft endres lite.

PS: Her snakker vi bare om elektrisitet, det vil si at energiforbruk i form av olje og gass til blant annet transport ikke er med.

Kraftig kostnadskutt i fornybar

NEO ser kraftige kostnadskutt for sol, vind og batteriproduksjon.

«Innen 2030 vil energien som genereres eller lagres og distribueres med disse teknologiene undergrave elektrisitet generert av eksisterende kull- og gassverk nesten overalt», står det i NEO.

Dermed vil det heller ikke lenger være behov for omfattende subsidier.

Europa vil sannsynligvis være raskest i overgangen til fornybar energi, mens USA og Kina vil følge etter i en noe saktere takt.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå