Vurderer hydrogen fra vind

Flere aktører langs kysten jobber med å erstatte diesel med hydrogen i skipsfarten. Norsk Vindenergisenter håper på et pilotanlegg ved Smøla vindpark på Møre.


<p><b>VURDERER HYDROGEN:</b> Lokale aktører håper å kunne få på plass et pilotanlegg for produksjon av hydrogen ved hjelp av vindkraft her i Smøla vindpark i Møre og Romsdal. Lokalt, kortreist hydrogen kan hjelpe kysttransporten med å kutte klimautslippene med kortreist, mener Norsk Vindkraftsenter, som er basert på Smøla vindpark.</p>

VURDERER HYDROGEN: Lokale aktører håper å kunne få på plass et pilotanlegg for produksjon av hydrogen ved hjelp av vindkraft her i Smøla vindpark i Møre og Romsdal. Lokalt, kortreist hydrogen kan hjelpe kysttransporten med å kutte klimautslippene med kortreist, mener Norsk Vindkraftsenter, som er basert på Smøla vindpark.

– Denne lille øya produserer rundt tigangeren av det øya forbruker selv av strøm. Da har man et potensiale til å utnytte dette, sier Thomas Bjørdal til E24.

Han er daglig leder for Nasjonalt Vindenergisenter, som holder til på Smøla vindpark i Møre og Romsdal. Senteret eies av Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordmøre Energiverk AS og Smøla kommune.

Senteret har utredet mulighetene for lokal hydrogenproduksjon, og vurderer nå mulighetene for å etablere en pilot for lokalt produsert hydrogen

– Kom med båten, så skal vi komme med hydrogen til en konkurransedyktig pris, sier Bjørdal.

Han håper å samle støtte til et pilotprosjekt med hydrogen fra elektrolyse på vindkraftanlegget på Smøla, som har 68 turbiner med en samlet kapasitet på 150 megawatt.

– Årsproduksjonen fra én vindmølle er bortimot nok til å drifte en ferge, sier Bjørdal.

Slike tiltak kan bli et viktig bidrag til at Norge når sitt mål om 40 prosent reduksjon i klimautslippene om 13 år, mener Bjørdal. Da må det nemlig handles raskt.

– Den viktigste drivkraften for oss er hvordan vi kan bidra til avkarbonisering av transportnæringa ved hjelp av lokal utnyttelse av lokale energiressurser, sier han.

NRK har tidligere omtalt hydrogenplanene på øya nord for Kristiansund.

– Stor optimisme rundt hydrogen

Det er økende interesse for hydrogen til maritimt bruk, og Norge har gode forutsetninger for å ta i bruk drivstoffet, ifølge Liv-Elisif Kalland som er rådgiver for transport og hydrogen i Miljøorganisasjonen Zero.

 <p><b>STØTTER HYDROGEN:</b> Liv Elisif Kalland, rådgiver transport og hydrogen i miljøorganisasjonen Zero.</p>

STØTTER HYDROGEN: Liv Elisif Kalland, rådgiver transport og hydrogen i miljøorganisasjonen Zero.

– Det er ganske stor optimisme rundt hydrogen nå, blant annet fordi vi har en stor maritim næring, og produsenter av både båter, strøm og produksjonsutstyr for hydrogen. Vi har hele verdikjeden lett tilgjengelig, sier Kalland til E24.

Da organisasjonen inviterte til møte om hydrogen til transport på Zerokonferansen nylig, kom det 36 aktører i stedet for de ti som Zero trodde de hadde invitert, fordi ordet hadde spredt seg og det var stor interesse for temaet, ifølge Kalland.

En rekke norske aktører satser nå på hydrogenløsninger.

– Vi ser mange eksempler, alt fra langsiktige planer for hydrogen på cruiseskip til hurtigbåtprosjekt i Sør-Trøndelag, Statens Vegvesen som vil ha hydrogenferge og Brødrene Aa i Hyen som har sagt at de vil bygge en hydrogenferge, sier hun.

USA, Europa og Norge

Hydrogenløsninger testes for tiden ut i mange deler av transportnæringen, både i Norge og i utlandet.

Statens Vegvesen har lyst ut kontrakt om å utvikle en hydrogenelektrisk ferge til bruk på sambandet Hjelmeland-Nesvik i fjordene innenfor Stavanger, 

Norske Nel har inngått avtale med oljeselskapet Shell og hydrogenbilprodusenten Toyota om å levere fyllestasjoner for hydrogen i California, og med lastebilprodusenten Nikola om å levere fyllestasjoner i USA, og skal også bygge hydrogenfabrikker i Frankrike.

Og i Tyskland bestilte lokalmyndighetene i Niedersachsen nylig 14 hydrogentog fra Alstom.

Ønsker hydrogen i kysttrafikk

Langs hele norskekysten er det stort potensiale for å bruke lokalprodusert hydrogen fra ren energi til å erstatte diesel i ferger og hurtigbåter, ifølge Norsk Vindkraftsenter.

For Smølas del kan fergen til fastlandet og hurtigbåten mellom Trondheim og Kristiansund være kandidater.

– Det er mange langs kysten som har lignende ideer og ønsker å få dette til, som i Sogn og Fjordane og på Fosen, sier Bjørdal.

– Det er kjempepositivt, og noen vil lykkes. Da får du de første pilotanleggene. Det vil bryte veien, sier han.

– Hvorfor er det viktig med lokal produksjon av hydrogen?

– Da sparer man penger på transport. Og noen av utkantene våre er ikke så utkant når det gjelder for eksempel maritim næring. Vi har kysttransport som skal over på nullutslipp, og da sier alle som jobber med dette at hydrogen er en viktig løsning, gjerne sammen med batterier, sier Bjørdal.

Bygger mange elferger

Hydrogenferger kan bli et viktig tillegg til elektriske ferger, som det kommer flere av de neste årene.

Saken fortsetter under annonsen.

Norges første elektriske ferge «Ampere» er alt i drift på Sognefjorden. Den er bygget av Fjellstrand verft som i år fikk ny kontrakt på en oppgradert versjon. Også Havyard bygger flere elektriske ferger.

Hordaland skal ha elektrisk drift på alle sine 17 fylkesveiferger innen 2020.

Så langt fungerer elektrisk fremdrift og hurtiglading likevel best på relativt korte strekninger. Skip og ferger krever mye kraft, og batterier har begrenset kapasitet. Da kan hydrogen være et godt alternativ, mener Bjørdal.

– Skal du for eksempel ha en ferge over en halvtimes kjøretid og med kort liggetid, så er det vanskelig med batteri. Da er hydrogen og batteri i kombinasjon et alternativ, sier Bjørdal.

Mener aktørene bør samles

Bjørdal håper at det er mulig å samle flere aktører langs kysten som jobber med å ta i bruk hydrogen i skipsfarten, slik at man kan få opp et større marked.

– Vi må starte et sted, og de første anleggene vil bli dyre, det er ikke tvil om det, sier han.

– Man må prøve å samarbeide så man kan gå ut samlet. Du får en helt annen pris hvis du bestiller 20 brenselceller til båter enn at hver og én bestiller hver sin. Får du opp skalaen på dette så blir det også mer lønnsomt, sier Bjørdal.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå