Gigantisk investeringsselskap: – Denne bransjen er død

Det er gambling å investere i kullkraft med en horisont på lenger enn ti år, mener Blackrock, en av verdens største forvaltere.


<p><b>BRYTER KULL:</b> Forvalteren Blackrock mener det ikke er behov for så mye ny kullkraft fremover, blant annet fordi fornybar energi er blitt mye billigere. Her brytes det brunkull i tyske RWEs dagbrudd Garzweiler i Nordrhein-Westfalen.</p>

BRYTER KULL: Forvalteren Blackrock mener det ikke er behov for så mye ny kullkraft fremover, blant annet fordi fornybar energi er blitt mye billigere. Her brytes det brunkull i tyske RWEs dagbrudd Garzweiler i Nordrhein-Westfalen.

Kullkraft slipper ut mye CO₂ og er regnet som en klimaversting.

Det er bred enighet om at hvis verden skal nå klimamålene som ble satt i Paris, så må utslippene reduseres kraftig, særlig fra kull.

Det er også stor uenighet om verden vil klare å redusere sin kullavhengighet raskt nok, men ifølge en av verdens største forvaltere trengs det ikke mye ny kullkraft fremover.

– Kull er dødt. Det betyr ikke at alle kullkraftverkene vil stenges i morgen. Men enhver som ser ut over et 10-årsperspektiv på kull driver i betydelig grad med gambling, sier Jim Barry, Blackrocks leder for investeringer i infrastruktur, til Australian Financial Review.

Blackrock forvalter over 5.000 milliarder dollar, som tilsvarer nær 43.000 milliarder kroner, eller fem ganger Oljefondets verdi.

Barry, som har kontor i Dublin, sier at ingen styreledere i USA ville planlegge kullkraft med 30 års investeringshorisont.

Han sår ifølge avisen tvil om planlagte nye kullprosjekter i Australia som investorer har satt på vent, og sier at landet bør finne ut hvordan det skal nå klimamålene sine.

Blackrock har tidligere rådet investorer til å ta mer hensyn til klimaendringer og hvordan de vil påvirke investeringene.

Den amerikanske pengeforvalteren eies for øvrig 5,18 prosent av det norske Oljefondet, en aksjepost verdt 27,8 milliarder kroner ved årsskiftet.

– Fundamentalt endret

Blackrock-toppen mener å se en holdningsendring rundt fornybar energi, fra å bare handle om subsidier til at investorene i økende grad ser at fornybar energi er lønnsom også uten subsidier.

– Det som fundamentalt har endret hele bildet er at fornybar energi har blitt så billig, sier han.

Både Europa, Kina og India og en rekke amerikanske stater har ambisiøse planer om å øke fornybarandelen kraftig. Med lavere kostnader blir dette mye lettere.

Gevinsten for store energiimportører kan også være betydelig: EU sparte seg for 16 milliarder euro i energiimport i 2015 alene på grunn av egen fornybarproduksjon, og besparelsene ventes å øke til 58 milliarder i 2030, ifølge EU-kommisjonen.

Fornøyd med Blackrock

Det at store globale aktører som Blackrock snakker positivt om fornybar energi kan potensielt bidra til å flytte kapital i den retningen. Så langt har Blackrock ofte vært med å finansiere kullselskaper, ifølge Greenpeace.

– Blackrock er kanskje ikke de første som peker på at kullet er dødt, men en så tydelig analyse fra verdens største investorgruppe som forvalter 5.000 milliarder dollar vil gi gjenklang verden rundt, sier Tim Buckley i Institute for Energy Economics and Financial Analysis.

Den tidligere Citigroup-toppen er nå direktør i IEEFA, som driver lobbyvirksomhet for en omlegging av energisektoren i klimavennlig retning.

– Globale investeringer i fornybarindustrien har steget til mer enn 300 milliarder dollar i året fra bare 20 milliarder dollar for litt over et tiår siden, sier han, og viser til tall fra Det internasjonale energibyrået IEA.

– Kullets nedtur skjer kanskje ikke over natten, men solen er raskt på vei ned, sier han.

 <p><b>FULL KRAFT:</b> Dette er tyske RWEs kullkraftverk Neurath i Nordrhein-Westfalen.</p>

FULL KRAFT: Dette er tyske RWEs kullkraftverk Neurath i Nordrhein-Westfalen.

Ben Caldecott, som leder et program for bærekraftige investeringer ved Universitetet i Oxford, mener at kullet rett og slett er i ferd med å bli utkonkurrert.

– Kull kan ikke kombineres med å håndtere klimaendringer, og er en viktig årsak til luftforurensning og kortsiktig vannmangel, sier Caldecott.

– Store investorer innser i økende grad dette, og endrer sine posisjoner i takt med dette, sier han.

Tror fremdeles på kullet

De siste årene har globale energimarkeder vært i kraftig omveltning, delvis på grunn av konkurranse fra subsidiert sol- og vindkraft, som i tillegg er blitt stadig billigere.

Les også: Lavkarbon-diett er trendy i oljebransjen

 <p>En lastebil frakter ut kull fra Cloud Peak Energy's Spring Creek-minen i USA.</p>

En lastebil frakter ut kull fra Cloud Peak Energy's Spring Creek-minen i USA.

Men mange selskaper som er aktive i kullbransjen tror fremdeles at kullet trengs, og blant dem er gruvegiganten Glencore, hvor tidligere BP-sjef Tony Hayward er styreleder.

– Kull vil fortsette å dominere kraftproduksjonen i fremtiden, skrev Glencore i sin klimaplan som ble lagt frem nylig.

Selskapet tror mer enn 220 nye kullkraftverk vil bli bygget de neste 15 årene, og at etterspørselen etter kull vil øke. Kull står for 40 prosent av verdens elektrisitet og er en innsatsfaktor som brukes til å produsere 70 prosent av verdens stål og 90 prosent av sementen, ifølge Glencore.

Men lobbygruppen Carbon Tracker Institute er skeptiske.

– Fortellingen om etterspørselen etter termisk kull i land utenfor OECD i Asia har endret seg fra hvor mye mer kullkraft man trenger til hvor raskt man kan stenge ned eksisterende kraftverk, skriver Carbon Tracker i et blogginnlegg.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå