Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad ved utgangen av 2018

Statoil har besluttet å legge ned gasskraftverket på Mongstad ved utgangen av 2018, opplyser selskapet.


<p><b>MÅNELANDINGSPROSJEKTET:</b> Fangstanlegg for CO₂-fangst på Mongstad har ikke fått gjennombruddet man håpet på da det ble lansert. Nå skal hele gasskraftverket legges ned, men testaktiviteten med tanke på C02-fanging fortsetter til 2020.</p>

MÅNELANDINGSPROSJEKTET: Fangstanlegg for CO₂-fangst på Mongstad har ikke fått gjennombruddet man håpet på da det ble lansert. Nå skal hele gasskraftverket legges ned, men testaktiviteten med tanke på C02-fanging fortsetter til 2020.

Anlegget skal fases ut over en periode på to år, og legges ned som følge av at det ikke lenger er lønnsomt for Statoil å drifte varmekraftanlegget.

Partene er enige om å si opp gassavtalen med Troll-lisensen med virkning fra nyttårsaften 2018. Det melder selskapet i en melding onsdag ettermiddag.

Anlegget ble eetablert for å bedre energieffektiviteten på Mongstad, og for å sikre elektrisitet til industrien, til sokkelen og andre forbrukere i regionen.

En konsekvens av stans av anlegget er reduserte CO₂-utslipp på Mongstad i størrelsesorden 250.000-300.000 tonn per år.

Nyheten blir møtt med stor glede i miljøstiftelsen Zero, som ser på dette som en seier for fornybar energi.

– Nå er endelig punktum for satsing på gasskraftverk i Norge satt. Et stort punktutslipp legges ned, derfor er dette en gledens dag for klima. Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier leder Marius Holm.

Månelandingen

E24 har snakket med Frederic Hauge i Bellona. Han avviser at dette trenger å bety slutten for den berømte månelandingen, hvor Regjeringen Stoltenberg skulle få til CO₂-rensing på anlegget.

– Dette trenger ikke å være slutten for månelandingen, fordi det fortsatt er store utslipp fra industriprosessen som testsenteret kan starte å rense på, sier Hauge til E24.

 <p>Frederic Hauge</p>

Frederic Hauge

Samtidig sier han at det er gledelig at vi nå får reduserte CO₂-utslipp med 300.000 tonn årlig.

I sin berømte nyttårstale som statsminister sa Stoltenberg at fullskala CO₂-rensing skulle bli Norges «månelanding».

To milliarder kroner ble pumpet inn, men høsten 2013 ble prosjektet skrinlagt. Bellona kalte det den gangen «den styggeste krasjlandingen vi noensinne har sett».

– Kostnaden har blitt høyere, usikkerheten er blitt høyere, sa daværende energiminister Ola Borten Moe (Sp) da proppen ble dratt ut av CO₂-renseprosjektet.

– Fullskalaanlegget skal være et godt prosjekt. Jeg er redd Mongstad ikke ville vært et sånt prosjekt, sa Borten Moe den gang

– Har kostet fellesskapet dyrt

 <p>Ola Borten Moe</p>

Ola Borten Moe

Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV og tidligere leder av Naturvernforbundet ledet i sin tid Fellesaksjonen mot gasskraftverk.

– Gasskraftinvesteringene til Jens Stoltenberg og oljeindustrien har kostet fellesskapet dyrt. Dette var enorme feilgrep, slik oss motstandere advarte mot, skriver Haltbrekken i en mail til E24.

Myndighetene brukt 7,2 milliarder kroner på utvikling av teknologier for fangst og lagring av CO₂. 1,2 milliarder av disse ble brukt på forskning på fullskalarensing på Mongstad.

Gasskraftsaken dominerte norsk politikk på starten av 2000-tallet, og Kjell Magne Bondeviks første regjering gikk av på grunn av gasskraftvedtaket i 2000.

 <p>Jens Stoltenberg</p>

Jens Stoltenberg

Da den nye Regjeringen Stoltenberg kom til taburetten ble det bygget to gasskraftverk, men kompromisset var at man samtidig skulle finne fullskala rensing.

I 2014 kom nyheten om at Kårstø legges ned grunnet manglende lønnsomhet, nå er altså også det andre gasskraftverket besluttet lagt ned.

Har tapt mye på driften

Statoil begrunner avgjørelsen om utfasing slik:

– Bakgrunnen for beslutning er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt, fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt.

Det sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil.

– Det har ført til at vi har tapt mye på driften og grep for å justere aktiviteten var unngåelig.

Pressekontakt Elin Isaksen i Statoil sier på telefon til E24 at selskapet har hatt store tap på kraftvermeverket på Mongstad i flere år.

– Kraftvarmeverket har tapt 200 – 500 millioner kroner per år som et anslag, sier Isaksen til E24.

Saken fortsetter under annonsen.

Derfor ble kraftvarmeverket ulønnsomt

Isaksen viser til at årsaken til tapene er at etterspørsel etter damp og strøm har vært lavere enn antatt, og strømprisene har vært lavere enn det Statoil regnet med.

– Det har vært endrede forutsetninger. Fremtidig strømbehov og fremtidig dampbehov har vært lavere enn antatt samtidig som strømprisene er lavere enn antatt, sier Isaksen.

Hun peker på at dette har ført til kraftvarmeverket på Mongstad har kjørt på lavere kapasitet enn forutsatt, og at dette har vært ineffektivt og ulønnsomt.

– En utfasing av dette kraftverket vil forbedre konkurransekraften og lønnsomheten raffineriet på Mongstad, sier Isaksen.

Deler av den gassen som brukes til kraftvarmeverket leveres gjennom en egen avtale med Troll-lisensen. Statoil Refining Norway AS (Mongstad-raffineriet) og partnerne i Troll-lisensen, er enig om at eksisterende gassavtale sies opp med virkning fra 31. desember 2018.

– Kraftvarmeverket vil gå som normalt frem til oppsigelse. I denne toårsperioden vil det bli jobbet med alternative varmekilder og løsninger for en sikker og stabil drift av raffineriet, sier Haaland.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå